RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Folk fra Orangutan Foundation Lestari og Orangutan Information Centre på den indonesiske øya Sumatra evakuerer en orangutang som ble funnet isolert på en palmeoljeplantasje i landsbyen Kuala Musam nylig. Avskogingen i Indonesia er ikke bare et klimaproblem – den truer også et unikt dyre- og planteliv.
Folk fra Orangutan Foundation Lestari og Orangutan Information Centre på den indonesiske øya Sumatra evakuerer en orangutang som ble funnet isolert på en palmeoljeplantasje i landsbyen Kuala Musam nylig. Avskogingen i Indonesia er ikke bare et klimaproblem – den truer også et unikt dyre- og planteliv. Foto: Antara Foto (Reuters / NTB Scanpix)

Norske skogmilliarder fortsatt på bok - håp i sikte

Norges storsatsing på Indonesias regnskog er sterkt forsinket, og milliarder står ubrukt. Men statsminister Erna Solberg (H) fikk en gladnyhet før sitt besøk til landet.

Avskoging gjør at bare USA og Kina har større utslipp av klimagasser enn Indonesia. I 2010 lovte Norge inntil 6 milliarder kroner til Indonesia – hvis landet kan bevise at avskogingen bremser. Det har landet foreløpig ikke klart.

- Så langt er det ikke utbetalt noe som et resultat av skogbevaring, slik det er gjort i Brasil. Indonesia er fortsatt i den forberedende fasen av sitt REDD-program, sier Reidun Gjengedal i Norads statistikkseksjon til NTB.

REDD er navnet på det internasjonale arbeidet for å redusere avskoging i tropiske land.

- Siden 2010 er det utbetalt 482 millioner til Indonesia over klima- og skogbevilgningen, sier Gjengedal.

Pengene har gått til å bygge opp institusjoner, lage bedre regelverk og opprette en spesialenhet for bevaring av regnskog.

Kraftig forsinket

I avtalen som ble inngått mellom Indonesia og Norge i mai 2010, heter det at «målet er å gå gjennom de første to fasene i løpet av tre-fire år». Men foreløpig er altså ikke den første fasen fullført.

Utbetalinger for bekreftet fravær av avskoging skulle starte i fjor, på bakgrunn av tall fra 2013.

- Det har tatt lengre tid enn det som var ønskelig da man iverksatte det. Det viser noe av det samme som i Brasil. Det tar tid å få på plass styringssystemene og implementere dem, og å få på plass kontrollmekanismer, sier Erna Solberg til NTB.

- Positive tall

Statsministeren reiser denne uken til Indonesia, hvor det er planlagt et feltbesøk i regnskogen på øya Sumatra.

I påsken kom det endelig en positiv nyhet fra Indonesia. Selv om tallene er usikre, viser en analyse fra World Resources Institute at ødeleggelsene av naturskog i Indonesia gikk ned med 48 prosent fra 2012 til 2013.

- Tallene er veldig positive. Vi håper dette er et tegn på at tiltakene har begynt å virke, og at resultatene nå kommer. I så fall vil dette vise seg å være veldig vellykket, som det har vært i Brasil, sier Solberg.

- Å bevare regnskog er blant de viktigste tingene klimamessig på verdensbasis, mener hun.

Fornyet kraft

Regnskogfondet er sentralt i den norske satsingen. Programkoordinator for Sørøst-Asia, Anja Lillegraven, mener entusiasmen rundt det norsk-indonesiske samarbeidet har vært dalende fordi reduksjonen i avskogingen har latt vente på seg.

- Flere gode initiativer er iverksatt, og endelig kan det se ut som om avskogingen går ned også, sier hun til NTB, og har følgende oppfordring til Solberg:

- Hvis hun kunne fått Indonesias president til å prioritere redusert avskoging og urfolksrettigheter, og sette grønn vekst på sin agenda, ville det vært fantastisk.

Norges regjering mener satsingen har satt bevaring av regnskog på dagsordenen i Indonesia. Landet har midlertidig stanset tildeling av nye konsesjoner for hogst, laget klimastrategier, gitt urfolk rett til landområder og laget bedre kart.

Samarbeidets videre fremdrift er nå avhengig av hvordan den nye presidenten Joko Widodo organiserer det.

Komplekst

Avskogingen fører ikke bare til store klimautslipp – den truer også livsgrunnlaget til millioner av urfolk som er avhengig av regnskogen. Avskogingen setter også et unikt plante- og dyreliv i fare. Ifølge Greenpeace er det nå færre enn 400 sumatratigere igjen i Indonesias regnskoger.

Den omfattende snauhogsten skyldes at sterke næringsinteresser vil bruke områdene til å produsere papir og palmeolje. Også gruveindustri fortrenger regnskog.

Lillegraven mener avtalen i 2010 var modig, men også et risikoprosjekt.

- Den innebærer å endre en sektor som Indonesia har bygd hele sin økonomiske utvikling på. Det er ekstremt mye makt og penger i skogødeleggelse. Det er tette bånd mellom politikere og aksjeeiere i selskapene som driver med dette, sier hun.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere