RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Pengedryss til fraflyttingsstrøk

Sist oppdatert:
Hvor mye penger skal brukes for å få folk til å bo der de ikke vil bo?

(NA24-KOMMENTAR): En fersk rapport viser at 189 av landets 431 kommuner har fått færre innbyggere de siste 20 årene, selv om landets samlede befolkning har økt med en halv million i denne perioden.

Samtidig viser det seg at fraflyttingskommunene jevnt over har god økonomi og gode tilbud til innbyggerne, melder Aftenposten.

Disse kommunene kjennetegnes av høye inntekter i forhold til behovet, primært i form av overføringer, men i en del tilfeller også kraftinntekter. De har godt utbygd tjenestetilbud og sterk satsning på næringsutvikling, ifølge rapporten, som er utarbeidet av konsulentfirmaet Agenda for Kommunenes Sentralforbund

– Faktisk er det kommunene med størst nedgang i folketallet som har den beste økonomien og de beste tjenestene, sier konsulent Per Schanche i Agenda til Aftenposten.

Flyttestrømmen fortsetter
I tiår etter tiår har Norge holdt seg med en distriktspolitikk som innebærer at enorme ressurser settes inn for å stanse eller i alle fall bremse flyttestrømmen fra distriktene. Det dreier seg selvsagt om landbruksstøtten, men også om statlige overføringer til distriktskommunene, lavere avgifter og skatt, subsidier til kraftkrevende industri, næringsstøtte rettet inn mot distriktene og så videre.

Til tross for alt dette stemmer altså ungdommen med føttene og flytter fra distriktene til sentrale strøk. Denne tendensen har pågått i tiår etter tiår, og den viktigste drivkraften er selvsagt at primærnæringene er blitt så mye mindre arbeidsintensive. For hundre år siden var halve Norges befolkning tilknyttet jordbruk, skogbruk og fiske. Slik er det ikke lenger, og det kommer aldri til å bli slik igjen.

Man kan godt argumentere for at det er bra at folk bor i distriktene, for eksempel unngår man press og køer i byene.

Men man kan like godt hente frem positive sider ved sentraliseringen, for eksempel at folk får større valgmulighet når det gjelder jobber og kulturtilbud, samtidig som det for samfunnet er stordriftsfordeler ved en rimelig grad av sentralisering, for eksempel når det gjelder kommunalt tjenestetilbud og infrastruktur.

Lurt med bremsepolitikk?
Men det viktigste må jo være hva folk faktisk ønsker. I et fritt samfunn er det grunnleggende at folk selv kan velge å flytte på seg. Og mange ønsker altså å bo i sentrale strøk i sør heller enn i utkantstrøk i nord.

Hvor fremtidsrettet og offensivt er det da å sette inn stadig større ressurser for å bremse denne tendensen? For å få folk til å velge det de ellers ikke ville valgt?

Dette er jo ressurser som ellers kunne vært brukt til både helsevesen, utdanning eller annet man måtte velge å prioritere for å øke velferden i samfunnet. For selv et land med verdens største oljefond har begrensede menneskelige ressurser å sette inn.

Mer ressurser brukt på å få folk til å bo der de ikke vil bo, er mindre ressurser til andre formål.

Are Slettan er tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Børsåret 2007
Forsetter for 2008
God jul, her er en hundrelapp
Et eventyr om hedgefond
Fest for rentenister

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere