RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Scanpix)

Pisk eller gulrot for å få færre kommuner?

Sist oppdatert:
Og hva skal skje med fylkeskommunen?

DITT VALG:Frem mot stortingsvalget 9. september vil Nettavisen gjennom en rekke artikler gripe fatt i noen av de mest sentrale spørsmålene. Dette er første artikkelen i serien Ditt Valg.

Vi begynner med debatten om dagens kommune og fylkeskommune-struktur, der vi i dag har 19 fylker og 428 kommuner.

Senterpartiet ønsker å styrke fylkeskommunen, mens de borgelige partiene ønsker å kvitte seg med hele fylkeskommunen, og erstatte ordningen med færre og sterkere regioner.

I tillegg mener mange av partiene at vi tallet på norske kommuner bør reduseres, men de er splittet i synet på om dette bør skje ved hjelp av pisk eller gulrot - tvang eller belønning.

Her er en oversikt over hovedtrekkene i de ulike partienes politikk på området:

REGJERINGSPARTIENE:

Arbeiderpartiet mener:
- Det et er behov for forandringer i kommunestruktur og - inndeling for å sikre like gode velferdstjenester for alle innbyggere, i funksjonelle og bærekraftige kommuner.

- Der geografiske og samfunnsmessige hensyn tilsier endring av kommunegrenser eller sammenslåing av kommuner, må staten positivt stimulere til det.

- Endringer i kommunestrukturen bør normalt bygge på lokale ønsker.

- Enkeltkommuner må ikke kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn.

Senterpartiet vil:
- Flytte oppgaver fra statlig til kommunalt og fylkeskommunalt nivå.

- Grunnlovsfeste det lokale selvstyret.

- At det norske demokratiet fortsatt bør organiseres i tre nivåer: stat, fylke og kommune.

- Sikre innbyggere i byene større medbestemmelse gjennom at bydelene i større grad får makt, innflytelse og ressurser innenfor viktige samfunnsområder.

- At kommunesammenslåing kun skal skje frivillig.

Sosialistisk Venstreparti vil:
- Støtte kommuner som ønsker å overføre makt direkte til kommunens innbyggere, slik at de kan ha mulighet til å påvirke lokalsamfunnets prioriteringer.

- At folkeavstemninger kan tas i bruk i viktige spørsmål og at direktevalg på ordfører gjøres mulig.

- At Norge fortsatt skal ha tre demokratiske nivåer: stat, kommune og et regionalt nivå, som fylkeskommunen.

OPPOSISJONEN:

Høyre vil:
- Starte gjennomføringen av en kommunereform som gir større og mer robuste kommuner med sterke fagmiljøer.

- Legge ned fylkeskommunen og la kommuner som har en robust størrelse, overta hovedtyngden av fylkeskommunens oppgaver innen utdanning, helse, kultur, samferdsel, næring og regional utvikling.

- Fjerne Fylkesmannens mulighet til å overprøve kommunene basert på skjønn

Fremskrittspartiet vil:
- Gjennomføre en demokratireform, der det utredes en moderne og hensiktsmessig kommunestruktur. Kommunestruktur skal bestemmes av Stortinget, og skal utformes på en måte som ivaretar god tjenesteyting og effektiv bruk av ressurser. En slik demokratireform må sikre sterke kommuner, som tillegges mest mulig lokalt selvstyre.

- Erstatte fylkesmannsembeter med en forvaltningsdomstol

- Gjennomgå statsforvaltningen med sikte på overføring av oppgaver.

- Fjerne fylkeskommunen/fylkesmannens innsigelsesrett i kommunale plan- og arealvedtak.

Venstre vil:
- Gjennomføre en regionreform der fylkeskommunen erstattes med et nytt regionalt nivå med færre og sterkere regioner.

- Gi de nye regionene helhetlig politisk, faglig og finansielt ansvar for samferdsel, landbruk, nærings- og bygdeutvikling, kultur, videregående opplæring, miljøvern og kulturminnevern, regional planlegging og sikkerhet og beredskap.

- Flytte forvaltning av arealbestemmelser, senterstruktur og andre skjønnspregede retningslinjer fra Fylkesmannsembedet til de nye regionene.

- Gjennomføre en kommunereform som resulterer i nye, færre og sterkere kommuner.

- Desentralisere og gi de nye kommunene hel eller delvis myndighet over rehabilitering, barnevern, folkehelse og forebygging, rusomsorg, psykisk helse, kultur, kriminalomsorg, sikkerhet og beredskap, miljø- og arealpolitikk, og barnehager.

Kristelig Folkeparti vil:
- Erstatte dagens fylkeskommuner med større regioner, og at disse skal være direkte folkevalgt styrt.

- Samordne statlig regional politikk på regionalt nivå gjennom de nye regionene, og arbeide for rasjonell og god styring der makt og beslutninger tas på lavest mulig hensiktsmessige nivå. Folkevalgte regioner vil gi grunnlag for å overføre en rekke statlige beslutningsområder til regionnivået.

- Utrede en ny styringsmodell for regionene.

- Ha en gjennomgang av kommunestrukturen med sikte på sammenslåing av kommuner der dette er hensiktsmessig.

- At det skal gis betydelige økonomiske insentiver for å få til hensiktsmessige kommunesammenslåinger.

UTFORDRERNE:

Rødt vil:
- Desentraliserte oppgaver og overføring av ansvar fra stat til kommune/fylkeskommune.

- Utvidelse av fylkeskommunens arbeidsoppgaver.

- Forhindre tvangssammenslåing av kommuner og fylker.

- Opprettholde eller øke antallet folkevalgte representanter i kommunestyrer og fylkesting.

Miljøpartiet De Grønne vil:
- At spørsmål om sammenslåing av kommuner skal avgjøres lokalt.

- Gjeninnføre øremerkede midler til ansettelse av miljøvernrådgivere i kommunene, for å sikre disse viktige forvaltningsoppgavene på lokalt nivå. Fylkeskommunene må ta del i ordningen, samtidig som fylkesmennenes miljøvernavdelinger styrkes for å bedre samordningen og tilsynet med kommunenes miljøarbeid.

Vil du vite mer?

Oversiktene over partienes politikk på de ulike områdene, er basert på programmene partiene går til valg på. Vi har foretatt en redaksjonell vurdering av hvilke tiltak vi oppfatter er viktigst for det enkelte parti, og har også tatt med punkter hvor partiene skiller seg fra hverandre.

Partiprogrammene er omfattende, og vi kan ha oversett viktige punkter i det enkelte program, og det kan også være slik at partiet selv mener vi har unnlatt å ta med tiltak eller punkter i programmet som de mener er viktige.

Oversiktene gir seg heller ikke ut for å være uttømmende, så dersom du ønsker å sette deg mer inn i det enkelte partiprogrammet, finner du mer her:

Dette mener partiene

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere