RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Scanpix)

Større fokus på psykisk helse

Men ventelistene er lange og utfordringene står i kø.

Nettavisen har i en føljetong merket «Ditt valg» tatt for seg de viktigste temaene du skal ta stilling til før valget. Her får du vite hva partiene står for.

Du kan ta Nettavisens valgtest her!

Slik vil partiene løse utfordringene innen psykisk helsevern:

REGJERINGSPARTIENE:

Arbeiderpartiet vil:
- At arbeidet for å fremme god psykisk helse skal gis støtte og oppmerksomhet.

- Sikre tidlig intervensjon ved angst og depresjon gjennom gjennom blant annet gode faglige lavterskeltilbud.

- Løfte satsingen overfor personer med psykiske lidelser, gjennom større bruk av lavterskeltilbud, kortere ventetid og tettere oppfølging av pasientene over tid.

- At forskningen i større grad enn i dag fokuserer på årsaksforholdet ved psykisk sykdom.

- Bedre tilbud til mennesker i psykisk krise.

- Bedre psykisk helsehjelp til barn og unge.

- Styrke skolehelsetjenestens forebyggende arbeid for bedre psykisk helse.

- Øke befolkningens kunnskaper om psykisk helse, samt sikre kunnskap om psykisk helse blant helsepersonell. Helsestasjoner og skolehelsetjeneste skal prioriteres i kunnskapsløftet.

- Ha mer forskning for å bedre kunne forebygge at folk tar sitt eget liv.

Senterpartiet vil:
- Øke kapasiteten i barne- og ungdomspsykiatrien

- Stimulere til interkommunalt samarbeid for å sikre at alle kommuner har tilstrekkelig faglig kompetanse og kapasitet innenfor psykiatri, legevakt, barnevern og rusomsorg

- Prioritere tilbud innen psykiatri, rusomsorg og rehabilitering og at det skal utvikles rapporteringskrav for hvert av disse områdene som følges opp av pålegg dersom de ikke etterleves.

Sosialistisk Venstreparti vil:
- Avvikle ventelistene i psykisk helsevern og sikre alle som trenger poliklinisk behandling et tilbud innen 30 virkedager.

- Styrket rettsvern for psykisk syke, strengere regler for bruk av tvungent psykisk helsevern og bruk av unødvendig tvang.

- Bidra til gode rammevilkår for å skape felles arenaer for kunnskapsdeling om selvorganisert selvhjelpsarbeid og styrke satsningen på lokalt selvhjelpsarbeid.

- Opprette flere lavterskeltilbud, både for unge og voksne.

OPPOSISJONEN:

Høyre vil:
- Styrke det kommunale bo-, behandlings- og oppfølgingstilbudet for personer med psykiske helseplager.

- Utarbeide en plan for å gi et bedre tilbud til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og dårlige levekår.

- Innføre krav til helseforetakene om at ressursene til rus og psykiatri hver for seg øker mer enn ressursene til somatisk behandling.

- Iverksette tiltak som bidrar til tidligere hjelp og dermed redusert bruk av tvang.

- Bygge ut det psykiske helsetilbudet til barn og unge, med vekt både på lavterskeltiltak i helsestasjoner og skolehelsetjeneste, og gjennom styrking av barne- og ungdomspsykiatrien.

- Styrke det tverrfaglige samarbeidet og ettervernet på tvers av rusbehandling og psykisk helsevern, for å sikre et helhetlig tilbud til store grupper med sammensatte lidelser.

- Innføre fritt behandlingsvalg, slik at det blir lettere å velge behandling som virker, og som kan påbegynnes raskt.

- Innføre egne sykebiler tilknyttet psykiatrien for å sikre bedre kompetanse ved innleggelse og redusert belastning for både pasienten og politiet.

- Styrke dagtilbudet for personer med psykiske helseplager

Fremskrittspartiet vil:
- Likebehandle offentlige og private tjenestetilbydere.

- Styrke forebyggingsarbeidet også gjennom skolehelsetjenesten.

- Ha en ny opptrappingsplan for psykiatrien med øremerkede midler.

- Sikre nok kapasitet i behandlingsforløpet.

- Styrke psykologtjenesten i kommunene.

- Innføre eget tilbud om psykiatriambulanser.

Venstre vil:
- Lage en opptrappingsplan for psykisk helse, med særskilt fokus på barn og unge.

- Gi psykologer rett til å sykemelde pasienter de har i behandling.

- Opprette et lavterskelpsykologtilbud i kommunehelsetjenesten med statlig tilskudd hvor det skal være mulig å få behandling uten henvisning.

- Gi pasienter med kombinerte rus-og psykiske problemer integrert behandling for begge lidelser.

- Gjøre forsøk med å overføre distriktspsykiatriske sentre (DPS) til kommunalt nivå i enkelte større kommuner.

- Opprette flere brukerstyrte plasser knyttet til DPS slik at innleggelser kan skje tidlig, før det blir behov for tvangsbruk.

- Gjennomgå lov om psykisk helsevern med sikte på mindre tvangsbruk og klarere regler om enkeltvedtak, overprøving, registrering og klage.

- Utvide bruken av alternativer til polititransport ved tvangsinnleggelser.

- Styrke forskningsinnsatsen i psykisk helse, slik at pasientene får behandling som har god forskningsmessig dokumentasjon.

- Øke satsing på informasjon om psykisk sykdom til befolkningen, og slik gjøre det lettere for psykisk syke og deres pårørende å søke hjelp før sykdommen utvikler seg så mye at tvang kan bli nødvendig.

- Vurdere å la privatpraktiserende psykologer med driftsavtaler overføres fra helseforetakene til kommunehelsetjenesten og vil kunne bidra i dette tilbudet.

Kristelig Folkeparti vil:
- Styrke psykisk helsevern med flere ambulante team, døgnberedskap og brukerstyrte sengeplasser.

- At psykisk helsehjelp, psykisk helsevern og behandling og oppfølging av rusavhengige må bli en del av finansieringsordningen til samhandlingsreformen slik at kommuner får økonomiske virkemidler og stimulering til å bygge opp gode lokale tilbud i sin kommune.

- At barn og unge med psykiske lidelser skal få rask behandling, og fjerne ventetiden for behandling for personer under 23 år.

- Bruke en større andel av helsebudsjettenes samlede ressurser til psykisk helse.

- Styrke psykisk helsevern med flere ambulante team, døgnberedskap og brukerstyrte sengeplasser.

- At psykisk helsehjelp, psykisk helsevern og behandling og oppfølging av rusavhengige må bli en del av finansieringsordningen til samhandlingsreformen slik at kommuner får økonomiske virkemidler og stimulering til å bygge opp gode lokale tilbud i sin kommune.

UTFORDRERNE:

Rødt vil:
- At behandlingsfilosofien innenfor det psykiske helsevesenet skal bygge på dialog og respekt.

- At kompetansen til brukerorganisasjoner, de pårørendes organisasjoner og enkeltpersonenes kompetanse tas på alvor som en viktig forutsetning for vellykka behandling.

- At det lokale hjelpeapparatet i kommunene, distriktpsykiatriske sentre (DPS) og sykehustilbudet må ses i sammenheng for å sikre et tilbud av høy kvalitet innenfor det psykiske helsetilbudet for voksne.

- Ha en tilstrekkelig oppbygging og kvalitetssikring av kommunenes psykiske helsevern, før antall døgnplasser på de psykiatriske sykehusene reduseres.

- At køene i psykiatrien fjernes gjennom en styrking av det forebyggende arbeidet, ulike typer lavterskeltilbud, flere akuttdøgnplasser og bedre oppfølging etter utskriving.

- Ha flere bostedstilbud for mennesker med psykiske helseproblemer som sikrer at mennesker med psykiske problemer slipper å bli boende på institusjoner i påvente av å få en tilrettelagt bolig.

- At flest mulig mennesker med psykiske problemer skal ha mulighet til å bo i egen bolig med hjelp og tilrettelegging, og at det som et supplement skal opprettes flere bokollektiver med ulik grad av tilrettelegging i kommunene.

- Øremerke midler fra staten til kommunene til boligbygging, styrking av kompetansen i kommunenes førstelinjetjeneste og utbygging av flere og sterkere distriktpsykiatriske sentre.

- At det opprettes kriseteam og psykiatriske krisesentre der mennesker kan få hjelp til bearbeiding av traumer på et frivillig grunnlag og med utgangspunkt i traumene som er opplevd, og hvor hovedregelen er at pasienten selv velger om han/hun skal ta medisin.

- Ha ambulansetjeneste med kvalifisert psykiatrisk personale. Stans i bruk av uniformert politi og håndjern ved transport av mennesker med psykiske lidelser.

- Innføre en ventelistegaranti på to uker for barn og ungdom for å få psykiatrisk hjelp. Dette betyr at alle skal få tilbud om tilrettelagt hjelp av kommunene eller av barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker.

- Innføre en ventelistegaranti på fire uker for voksne.

- At det bevilges mer ressurser til barn og ungdom med psykiske helseproblemer, spesielt lavterskeltilbud.

- Ha en ny nasjonal strategiplan for hvordan en skal kunne få bygd tilstrekkelige sengeplasser innenfor psykiatrien; særlig må antallet akuttsengeplasser økes.

- Ha program for oppfølging og oppgradering av det psykiske helsearbeidet i kommunene.

- At psykiatrien fortsatt finansieres gjennom øremerka midler.

Miljøpartiet De Grønne vil:
- Fokusere på en mer helhetlig pasienttilnærming i helsevesenet, hvor kropp, sinn og sosial situasjon ses i sammenheng.

- At helseutdanninger skal fokusere mer på pasientens totale situasjon og sammenhengene mellom livsstil og levekår, somatisk og psykisk sykdom.

- Satse mer på helsefaglig forskning innen kroniske sykdommer, psykiske lidelser og forebygging av sykdom.

- Gi personer med alvorlige psykiske lidelser rett til behandling i psykisk helsevern, også når tilstanden har sammenheng med bruk av rusmidler. Behandlingstilbudet for dem med både rusproblemer og psykiske lidelser må samordnes bedre, både på statlig og kommunalt nivå.

- Forebygge isolasjon og inaktivitet blant personer med rusproblemer eller psykiske lidelser, både gjennom støtte til frivillige initiativer, pasientorganisasjoner og offentlige ordninger. Ulike typer kunstnerisk eller fysisk aktivitet, praktisk arbeid og samvær med dyr er god grønn terapi som kan øke trivselen og styrke habiliteringen.

- Arbeide for å redusere ventetiden og unngå brudd i behandlingen innen rusomsorgen og psykiatrien. Institusjoner med gode resultater må opprettholdes og brukes som mønster når nye behandlingsplasser opprettes.

- Styrke ettervernet i rusomsorgen og psykiatrien gjennom et mangfold av oppfølgingstilbud. De som ikke greier å bli rusfrie etter gjentatte forsøk må sikres et anstendig liv, også når dette krever regulert medisinsk bruk av rusmidler.

Vil du vite mer?

Oversiktene over partienes politikk på de ulike områdene, er basert på programmene partiene går til valg på. Vi har foretatt en redaksjonell vurdering av hvilke tiltak vi oppfatter er viktigst for det enkelte parti, og har også tatt med punkter hvor partiene skiller seg fra hverandre.

Partiprogrammene er omfattende, og vi kan ha oversett viktige punkter i det enkelte program, og det kan også være slik at partiet selv mener vi har unnlatt å ta med tiltak eller punkter i programmet som de mener er viktige.

Oversiktene gir seg heller ikke ut for å være uttømmende, så dersom du ønsker å sette deg mer inn i det enkelte partiprogrammet, finner du mer her:

Dette mener partiene

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere