RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

SUKSESS: KrF-leder Knut Arild Hareide er overbevist om at Dovre-modellen er en suksessoppskrift.
SUKSESS: KrF-leder Knut Arild Hareide er overbevist om at Dovre-modellen er en suksessoppskrift. Foto: Montasje: Dovre kommune/NTB Scanpix

KrFs «drømmeskole»: Grepet ga oppsiktsvekkende virkning

Sist oppdatert:
Mener hele landet bør følge suksessoppskriften til Dovre.

I Dovre kommune i Oppland har de klart det få andre kommuner klarer, nemlig å halvere antall elever som trenger spesialundervisning.

- Vi hadde mange elever som trengte spesialundervisning, og bestemte oss derfor for å prøve å redusere behovet. Det har gitt resultater, forteller oppvekstsjef Greta Talleraas i Dovre kommune til Nettavisen.

KrF ønsker nå å kopiere suksessen til hele landet, men KrFs drømmeskole kan bli et luftslott om de ikke får overtalt de andre borgerlige partiene.

GJESTEREDAKTØR: KrF-leder Knut Arild Hareide (t.v.) er gjesteredaktør i Nettavisen søndag. Her sammen med frontsjef Henrik Meidell.

Søndag er KrF-leder Knut Arild Hareide gjesteredaktør i Nettavisen, og Dovre-modellen er en av sakene Hareide har ønsket fokus på.

Les også: Bondevik: - Listhaug burde be om unnskyldning

To lærere i klassen

Suksessoppskriften er én ekstra lærer i klassen på de laveste klassetrinnene. Dermed kan flere elever følge ordinær undervisning.

- En stor del av de ressursene vi før brukte til spesialundervisning, bruker vi nå i ordinær klasse. Det fører til en god sirkel, fordi mer midler vi bruker i ordinær opplæring, jo færre får behov for spesialundervisning, sier Talleraas.

Dovre kommune har satt et tak på tolv elever per lærer i 1.- og 2. klasse. Er det flere elever så får klassen to lærere. Det samme gjelder for  basisfagene i alle klassetrinn, der de største klassene har to lærere.

- Grunnpilaren i lærerplanen er inkludering og tilpasset opplæring. Målet er jo at alle skal kunne gå i klassen, for ellers har vi ikke oppnådd målet om inkludering, påpeker oppvekstsjefen.

Les også: Hareide kritiserer politikere for å utnytte kristne verdier

Frafallet sterkt redusert

Siden prosjektet ble startet opp i 2011, har kommunen opplevd en stor nedgang i antall elever som trenger spesialundervisning. Skolenes resultater i de nasjonale prøvene har gått opp, og i tillegg har frafallet fra den videregående skolen etter Vg1 nærmest blitt borte.

- Vi har også satset mye på kompetanseheving i skolene våre. Riktig kompetanse er viktig for oss i kombinasjon med lærertetthet. Med nok kvalifiserte lærere blir det mye lettere å hente inn igjen elever som har falt litt utenfor av en eller annen grunn, sier Talleraas.

Les også: KrF-Hareide skjerper kravene til mulige samarbeidspartnere

Les også: Røe Isaksen kaller Aps lærernorm distriktsfiendtlig

- Maks 15 elever

KrF hyller Dovre-modellen, og vil nå overføre den til alle norske skoler.

FLERE LÆRERE: KrFs skolepolitiske talsperson, Anders Tyvand, hyller Dovre-modellen. Nå ønsker han en nasjonal lærernorm.

- Det er litt den tenkningen vi ønsker å gjøre til en nasjonal satsing i skolen. Vi må sørge for at flest mulig får utbytte av den ordinære undervisningen, men da trengs det flere lærere slik at man klarer å følge opp de elevene som har litt ekstra læreutfordringer, sier Anders Tyvand, skolepolitisk talsperson i KrF, til Nettavisen.

KrF går derfor til valg på at det skal innføres en nasjonal lærernorm.

- Det vi har sagt er maks 15 elever per lærer i 1.-4. klasse, og maks 20 elever per lærer fra 5.-10. klasse. Da har vi litt flere lærere på de laveste klassetrinnene, og det mener vi er riktig fordi det er i de første skoleårene grunnlaget for videre læring legges, sier Tyvand.

Han viser til at forskning også viser at det er i de første skoleårene det er viktigst å ha mest lærerressurser.

- Det som er en stor utfordring i skolen i dag, er at veldig mange lærere opplever at de ikke har tid nok til elevene sine. De har ikke tid til å sette seg ned med han som ikke får tak i minus, eller ikke helt har klart å knekke lesekoden ennå, sier KrF-politikeren, og påpeker:

- Det sier seg selv, har du ansvar for 22 førsteklassinger, som vi vet mange lærere har eneansvar for i år, da blir det mindre tid på hver elev enn hvis du har 15 elever i klassen din. Og det rammer de svakeste elevene.

Les også: Tajik om sjokkmålingen: - Jeg ser bare én årsak

- Blir forhandlingssak

KrF-forslaget om høyere lærertetthet, vil koste om lag 2 milliarder kroner i året, ifølge beregninger gjort av Kunnskapsdepartementet.

Tyvand mener det er verdt hver krone, men er avhengig av flere partier. Problemet er at verken Høyre, Frp eller Venstre ønsker en lærernorm.

- Dette er en viktig sak for oss, og kan bli en sentral sak for KrF i eventuelle regjeringsforhandlinger, understreker han.

Han mener det er på høy tid å ta mer tak i elevene som faller utenfor.

- Det er ganske mange elever som går gjennom mange år på skolen uten å få den hjelpen de trenger. Derfor må vi gjøre en innsats tidligere, sier Tyvand.

Les også: Ap vil knuse KrFs hjertesak: - Det oser av mistillit

Røe Isaksen: - Veldig fornuftig

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) skryter også av modellen.

SIER NEI: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var denne uka på Arendalsuka. Han skryter også av Dovre-modellen, men avviser KrFs forslag om en nasjonal lærernorm.

- De har jobbet systematisk for å få spesialundervisningen ned, og så har de brukt pengene de har spart til i stedet å styrke den vanlige undervisningen, og det er veldig fornuftig, sier Røe Isaksen.

- Er dette noe du ønsker i flere kommuner?

- Jeg mener alle kommuner burde se på hva de har gjort i Dovre. Det er et problem for mange skoler, hvis du får færre elever i spesialundervisning og sparer penger, så går pengene tilbake til kommunekassa. Så det er en veldig god idé at pengene går tilbake til undervisningen, sier han.

Avviser KrFs forslag

Men Røe Isaksen ønsker ikke en nasjonal lærernorm, og avviser derfor KrFs forslag.

- Bare tenkt på hva vi leser om skoler i Oslo for tiden. Det vil gjøre det mye vanskeligere å sette inn ekstra lærere på skoler med store behov. Dessuten vil halvparten av de nye lærerstillingene havne i de større byene, og nesten ingen i andre områder hvor vi vet at de har langt større problemer i skolen, sier kunnskapsministeren.

Han mener det må være opp til skolene å bestemme antall lærere.

- Hvorvidt man bruker midlene på to lærere i klasserommet, en innsatsgruppe for svake elever eller noe annet må være opp til kommunene å avgjøre, sier Røe Isaksen.

Les også: Thorbjørn Røe Isaksen dro en rasist-vits: - Unnskyld. Det var idiotisk sagt

Har du sett denne?

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere