RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Viddekjøp - igjen

Sist oppdatert:
Det er ingen tvil om at friluftslivet, inkludert jakt og fiskeaktiviteter, er annerledes nå enn for 50 år siden.

Det bør også Regjeringen merke seg når de nå vingler som de gjør i oppkjøp-saken av 146.000 mål på Hardangervidda.

Jakt og fiske har historisk sett vært en effektiv måte å skaffe verdifullt tilskudd til matforrådet. I Norge er dette ikke lenger nødvendig.

Vi har nok mat på bordet til at jakt og fiskeutbyttet ikke lenger utgjør forskjellen på liv og død. Derfor er etter hvert friluftslivet blitt mye mer rekreasjon. Og det gjelder ikke minst jakt og fiske.

Jon Hagebø (42) er født i Moss i Øsfold. Han har jobbet i norsk presse i 21 år, og har vært med i Nettavisen siden oppstarten i 1996. Først som vaktsjef, senere i sju år som sportssjef. Nå har han det redaksjonelle asvaret for Friluft.

- Jeg er født og oppvokst på Jeløy, hvor naturen ligger rett utenfor dørstokken. Vi vokste jo nærmest opp på løypestreng mellom badestranda og skauen. I alle år fikk jeg være med fatter`n på jakt og fisketurer. Det har jeg stor glede av i dag - og forsøker å overføre det til mine to barn, sier han.

Inngrep i naturen og hardt jaktpress har i tillegg medført at bestandene av de mest aktuelle fiske- og jaktbare artene er blitt sterkt redusert.

Flere steder i landet ropes det nå om begrensninger i rypejakta. Det være seg stengte områder, færre kort, kortere jakttid, eller lavere dagskvoter.

Slik går også diskusjonene både på laks- og ørretfiske, der «fang og slipp» og dagskvoter også vurderes innført.

Poenget er at folk er villige til å betale penger for å få en fin opplevelse på sin jakt- eller fisketur. Utbyttet spiller ikke fullt så stor rolle, så lenge man i alle fall har muligheten til å se vilt – og ha en rimelig fellingssjanse, eller ha kontakt med laks og ørret. Litt utbytte til alle er tanker som slår mer og mer om seg. Det er balsamen på kropp og sjel som nå i større grad teller.

Det betyr igjen færre sykemeldinger, og bedre samfunnsøkonomi.

Det bør regjeringa også har med i tankegangen, når de nå forsøker å redde sin egen troverdighet i saken.

Problemer er bare at områdene som det kan jaktes og fiskes i blir stadig mindre og færre. Og utviklingen går i retning av at rikfolk kjøper opp de meste attraktive områdene, som lekegrinder for sine egne.

Det er en utvikling som er særdeles lite ønsket. Allemannsretten står sterkt i Norge. Og ved å slippe til allmennheten på et tidligere privat område, vil myndighetene selv kunne regulere uttak av jaktbart vilt. Ved eventuelt å sette klare begrensninger på bruken.

Vi brukere har også en del plikter i forbindelse med jakt og fiske. Det kommer faktisk noen etter oss som også bør få nye godt av ressursene. Det skal vi ikke glemme i iveren i å fylle fryseboksen.

Så hvis Regjeringen nå vil gjøre sin soleklare plikt – og kjøpe Vestre Vollene på Hardangervidda – så må vi i allmennheten ikke misbruke den tilliten som da gis.

God tur!

Diskutér saken i Veggavisen

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere