RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Ingunn Yssen får mer støtte i Valla-konflikten.
Ingunn Yssen får mer støtte i Valla-konflikten. Foto: TV 2-Nyhetene

Yssens oppsigelsesbrev

Sist oppdatert:
Les brevet her

OPPHØR AV MITT ARBEIDSFORHOLD SOM INTERNASJONAL SEKRETÆR

Det er dessverre ikke mulig for meg å fortsette som Internasjonal Sekretær i Landsorganisasjonen. Jeg ser ingen annen mulighet enn at arbeidsforholdet opphører.

Dette har ikke vært en enkel beslutning å ta. Jeg var svært motivert for å jobbe for LO den gang jeg sa ja til stillingen, og min respekt for fagbevegelsen og dens betydning for det norske samfunnet har blitt ytterligere styrket gjennom de erfaringer jeg har gjort meg i mitt arbeide. LO-lederens oppførsel har imidlertid gjort det umulig for meg å gjøre en så god jobb som jeg gjerne ville, og har også gjort det umulig å fortsette i stillingen som Internasjonal Sekretær.

Les også: Tilbød elitekurs hvis Yssen sa opp

For mitt eget vedkommende, men også for LOs skyld, har jeg forsøkt å finne en konstruktiv løsning på avviklingen av arbeidsforholdet. LO lederen selv foreslo meg som kandidat til Forsvarets Høyskole, hvilket jeg både takket ja til og hadde et sterkt ønske om å gjennomføre. LO har imidlertid nektet meg lønn under studieoppholdet og på den måten trenert min deltakelse. Det beklager jeg dypt. Et opphold på Forsvarets Høyskole ville både vært en berikelse for meg og en avvikling av et ulykkelig arbeidsforhold på en måte som ville vært landets største arbeidstakerorganisasjon verdig. 21. august 2006 ble jeg sykemeldt av min fastlege. Han var av den oppfatning at jeg ikke under noen omstendighet kunne forbli i et arbeidsforhold som var så belastende.

Ettersom jeg selv ikke har noe ønske om å forbli sykmeldt, men tvert imot komme meg ut i arbeidslivet så fort som mulig, tar jeg de medisinske vurderingen til etterretning og avslutter et arbeidsforhold som faktisk gjør meg syk.

Les også: Nå må Valla rydde opp

Bakgrunnen for min beslutning:
Både min sykemelding og min beslutning om å avslutte arbeidsforholdet med LO skyldes den dårlige behandlingen jeg har vært utsatt for av Gerd-Liv Valla. Jeg kunne selvfølgelig ha tatt konsekvensen av dette tidligere, men valgte å bli fordi jeg hadde et sterkt ønske om å jobbe for fagbevegelsen. I tillegg blir man fanget av en slik situasjon; Ingen som er i et forhold hvor din verdighet og selvfølelse blir fratatt deg, er i stand til alltid å treffe rasjonelle beslutninger. Først etter en tid ute av den vanskelige situasjonen og med assistanse fra profesjonelle ble jeg i stand til det. Mitt forbund som har gitt meg anledning til å få saken utredet av advokat og min advokat har hjulpet meg i dette arbeidet. Slik saken er vurdert juridisk er arbeidsgivers håndtering ikke i tråd med de krav arbeidsmiljøloven stiller. Episodene jeg har vært utsatt for både enkeltvis og samlet er av trakasserende art og er vurdert tilstrekkelig til å anlegge søksmål. Jeg er imidlertid mer opptatt av å se framover enn å bruke den tiden som er nødvendig på en slik sak. Derfor velger jeg - i alle fall på nåværende tidspunkt- å la saken ligge. Jeg tilføyer at jeg heller aldri har ønsket penger som kompensasjon for et dårlig arbeidsforhold. Derfor har jeg heller ikke ønsket å forhandle om en sluttpakke. Jeg ønsket permisjon med lønn for å gå på Forsvarets Høyskole, i tråd med LO lederens forslag men dette har LO nektet å innvilge.

Les også: Valla angripes av sine egne


Det er ikke bare meg i LO som er blitt behandlet dårlig av Gerd-Liv Valla. Det finnes flere. LOs leder er både hyggelig, oppmuntrende og generøs med ros så lenge hun blir møtt med hengiven underkastelse. Alle innsigelser, kritikk, selv det som er gitt med de beste intensjoner blir oppfattet som illojalitet. Alt kontrolleres, alle settes opp mot alle og sladring premieres. Det skapes en atmosfære hvor det er lite rom for kreativitet og selvstendige vurderinger. Folk tar ikke til motmæle fordi de er avhengig av jobben og inntekten sin, men kanskje først og fremst fordi de har en overbevisning om viktigheten av LO som en sterk samfunnsaktør. Det blir satt likhetstegn mellom LO og LOs leder, innsigelser mot lederen blir sett på som illojalitet mot organisasjonen. Jeg vil derfor presisere at jeg ønsker LO og fagbevegelsen vel, men kan ikke akseptere at den øverste tillitsvalgte ikke følger de spilleregler som LO selv har initiert og kjemper for å ikke bare beholde, men styrke i resten av arbeidslivet.

Vilkårene for min ansettelse i stillingen
Dette er min erfaring og derfor ikke noe jeg var bevisst da jeg begynte i LO høsten 2003. Jeg ble hentet hjem fra Geneve hvor jeg jobbet som spesialrådgiver for FN. Gerd-Liv Valla oppsøkte meg allerede i romjulen 2002 og lanserte ideen om at jeg skulle søke stillingen som Internasjonal Sekretær som kom til å bli ledig i og med at daværende Internasjonale Sekretær Jon Ivar Nålsund var uhelbredelig syk. Jeg søkte stillingen i full forvissning om at jeg ikke bare var ønsket, men at Gerd-Liv Valla var fullstendig inneforstått med mine kvalifikasjoner og væremåte i og med at jeg tidligere hadde jobbet som hennes statssekretær. Under hele prosessen som foregikk på vårparten 2003 mens jeg fortsatt jobbet i FN, var jeg helt tydelig på hva mine kvalifikasjoner og ønsker for jobben var. Det var jo rett og slett ingen rasjonell grunn til å gjøre noe annet all den tid jeg hadde en meget høy posisjon i FN systemet som jeg kunne fortsette i. Jeg framholdt mine styrker og svakheter for så vel hodejegerne som var satt på saken, som for LOs ledelse i ansettelsesintervjuet.

Det fantes både interne og eksterne kandidater som var like kvalifiserte som meg så det var LOs ønsker for stillingen som ville avgjøre hvem som skulle ha jobben. At LO ønsket nettopp mine kvalifikasjoner så jeg på som utrolig positivt. Jeg ønsket meg hjem til en spennende jobb. Riktignok ble jeg advart og jeg var fullstendig klar over at Valla ikke nødvendigvis var en enkel person å jobbe for, men mente at jeg hadde gjort de avklaringer som var nødvendige i forhold til stillingen og dens fullmakter. Jeg skulle inn fordi jeg var kvalifisert for jobben.

Allerede fra starten ble det imidlertid klart for meg at LOs leder ikke hadde vært sannferdig i forhold til hva hun ønsket seg. Hva dette skyldes kan bare bli spekulasjoner, det kan ha vært motstand i systemet mot å ansette meg, det kan ha vært hennes egne ønsker som ikke ble uttalt; Uansett så jeg ganske tidlig at jobben ville bli ganske annerledes enn hva jeg hadde blitt forespeilet.

Les også: Vurderer tilsynssak i LO

Fratatt ansvar og oppgaver
Gerd-Liv Vallas første beslutning var å la nestlederen som selv hadde søkt stillingen som Internasjonal Sekretær, beholde styreverv som alltid har tilligget avdelingens leder å inneha. Slike beslutninger sår selvfølgelig tvil om den riktige ansettelsen er gjort og undergraver en ny leders posisjon allerede fra starten. Denne desavueringen av meg som avdelingsleder har fortsatt i hele min arbeidsperiode i LO. Nestlederen har fått fullmakt til å ansette saksbehandlere, og blitt løftet fram som ekspertisen i møter blant LOs avdelingsledere og i sekretariatsmøter. Hun har dessuten blitt forespurt om å være med og har også deltatt på delegasjonsreiser uten at jeg engang har blitt konsultert eller informert.

Jeg aksepterer selvfølgelig lederens rett til å beslutte hvem som skal delta på delegasjonsreiser, møter og besøk. Poenget er heller ikke at jeg nødvendigvis skulle ha deltatt. Innvendingene går på det forholdet at jeg som leder av avdelingen ikke ble konsultert eller informert på en ordentlig måte. Det framsto som en tilbakemelding, ikke bare til meg, men til avdelingen og hele LO systemet, om at jeg ikke hadde et ordinært avdelingslederansvar. Dessverre medvirket dette til at jeg etter hvert heller ikke kunne utføre avdelingslederoppgavene på en god måte. Avdelingens ansatte måtte jo hele tiden forholde seg til at det fantes en formell leder, men også en uformell som hadde Gerd-Liv Vallas gunst.

Trakasseringen
Problemene stoppet ikke med dette. Gerd-Liv Valla hadde også ved flere anledninger både som intensjon og ønske å udugeliggjøre meg. Dette skjedde både når vi var alene og når det var andre til stede. Kritikken var gjennomgående, og kunne dreie seg om at saker ifølge Valla aldri var godt nok forberedt, papirer riktig organisert, eller mine synspunkter relevante. En FAFO-rapport som ble utarbeidet i 2004 om virkningen av EØS-avtalen for fagbevegelsen, kan tjene som et godt eksempel. Her gikk Gerd-Liv Valla så langt i sin trakasserende oppførsel at lederen for europaseksjonen mente at hun aldri hadde sett tilsvarende oppførsel fra noen tidligere LO leder eller andre. Valla ble i denne saken behørig informert, og sanksjonerte, at FAFO skulle ha en selvstendig forskerrolle og at rapporten skulle stå for deres regning uten innblanding fra LOs side underveis. FAFO laget en meget god rapport og LOs leder ble informert av meg om hovedlinjene, og at det sto ting der som kunne oppfattes som kritikk av henne. Først og fremst handlet det om sitater av henne hvor hun påpekte at hun så langt i sin lederperiode ikke hadde prioritert internasjonale spørsmål. Valla ble rasende og mente at jeg var både illojal og udugelig som ikke hadde fjernet dette fra rapporten. Rapporten ble av den grunn dessverre karakterisert som ubrukelig og unødvendig, fordi Valla skulle ha seg frabedt karakteristikker av henne som ikke utelukkende var positive. Jeg antar at dette forsterket Vallas negative syn på meg idet jeg nektet å instruere FAFO i å endre rapporten.

Les også: - Nesten pinlig av Valla

I tillegg til at Gerd-Liv forsøkte å udugeliggjøre meg i møter på huset slik at alle som vil ha et godt forhold til henne måtte passe seg for å ha et godt forhold til meg, har hun også forsøkt å undergrave min kunnskap om arbeid jeg har hatt tidligere. At Valla helt bevisst brukte internasjonal avdeling som et eksempel på hvor dårlig man behandler likestillingsperspektivet i LOs avdelinger er et eksempel på det. At hun brukte et eksempel som tilsier at LOs ansatte skulle ha en aktivitetsplikt, som aldri er vedtatt i LO, er underordnet. Poenget hennes var å ydmyke meg i påhør av de andre avdelingslederne og den valgte ledelsen. Det greide hun, men ikke uten at mange av de tilstedeværende reagerte. Jeg fikk mye støtte både av den valgte ledelse så vel som kolleger, men LO er for øyeblikket ikke et sted hvor man kan vise slikt åpent.

Gerd Liv Vallas uttallige sinneutbrudd har vært belastende, men kanskje mest avslørende for LO- lederen selv de gangene de har vært framført i all offentlighet. Hun har æreskjelt meg for alt fra manglende papirer og feil flyseter. Hun har stått på flyplassen i Helsinki og skreket at jeg er ubrukelig som ikke engang kan bestille riktige flybilletter. Som Internasjonal sekretær er jeg for godt betalt til å ha som hovedoppgave å bestille flybilletter, og alle muligheter var uansett prøvd. Det alvorligste er likevel at Valla mener at hun har rett til skjelle ut noen på denne måten, uansett tittel eller funksjon. I Helsinki var det mange som overvar episoden, og Martin Kolberg byttet på min oppfordring billett med henne, uten at jeg tror at Valla fant det unaturlig.

I 2004 ble jeg gravid. En begivenhet som er lykkelig for de fleste, men som for mitt vedkommende også var uvanlig. Det er slett ikke gitt at man blir gravid når man har passert 40. De fleste ble glade på mine vegne og jeg var selvfølgelig veldig glad og dessuten i svært god form. Det føltes derfor meget underlig når LO lederen sa at hun var skuffet over at jeg var gravid. Etter at jeg kom tilbake etter mine åtte måneder i foreldrepermisjon påpekte hun at det ikke hørte med i planen at jeg skulle få et barn. Men at hvis jeg gjorde som henne og arbeidet lange dager og kvelder annen hver uke så kunne det til nød gå.

Jeg har nevnt noen episoder som forhåpentligvis kan klargjøre hvorfor jeg ikke finner å kunne komme tilbake til min jobb i LO. De er bare enkelteksempler og episoder. Det finnes mange, mange flere. Det er likevel summen av episodene og behandlingen som er alvorlig. At ikke jobben ble som forespeilet meg er nå en ting, at trakassering skulle komme på toppen er helt uakseptabelt. Situasjonen har til tider vært så vanskelig at jeg i perioder har blitt sykmeldt, noe som er helt nytt i min yrkesliv. Jeg har vært statssekretær for tre statsråder og rådgiver for Arbeiderpartiets leder og vet godt at det blåser på toppene. Jeg er vant til at makt skal og må brukes. Det er likevel ikke slik at makt skal misbrukes eller utelukkende brukes til egen fordel. Særlig ikke i en organisasjon som har som oppgave å motvirke at slikt skjer.

Les også: - Valla oppleves som brutal

Forsøk på å finne løsning
Jeg har ved flere anledninger før sykemeldingen forsøkt å drøfte problemene med LOs leder. Etter ubehaglige episoder har jeg spurt Gerd-Liv Valla hvorfor hun ansatte meg. Jeg har forsøkt å forklare hvorfor jeg søkte jobben og at jeg virkelig ønsket å være i LO, men mest av alt har jeg ønsket å få svar på det som framstår som mysteriet- hvorfor hun ansatte meg. Hun kjente meg godt og visste mye om min bakgrunn, styrker og personlighet for den saks skyld. Ingen slike forsøk har ført til endringer av vesentlig karakter. 21. august ble jeg sykmeldt som en direkte konsekvens av den behandlingen jeg har vært utsatt for.

Jeg er rimelig sikker på at trakassering foregår i bedrifter offentlige så vel som private. Det er ikke akseptabelt. I arbeidslivet skal arbeidstakere tas på alvor og behandles med verdighet. LO har vært garantisten for at arbeidslivet ikke skal være et sted hvor brutaliteten rår, og har gjort en god jobb i så måte. Det er derfor meget alvorlig at LOs leder ikke følger opp det som er et grunnprinsipp og et fundament for fagbevegelsens eksistensberettigelse. Min lojalitet ligger hos fagbevegelsen, men ikke hos dens nåværende leder. Derfor må jeg dessverre gi opp mitt arbeid i Landsorganisasjonen. Som sosialdemokrat og dermed en del av arbeiderbevegelsen ønsker jeg selvfølgelig at fagbevegelsen skal ha en kraftfull framtid. Samtidig anbefaler jeg organisasjonen å gjennomgå sin egen rolle som arbeidsgiver.

Med vennlig hilsen

Ingunn Yssen

Nettavisen har fått tillatelse av Ingunn Yssen til å legge ut oppsigelsesbrevet i sin helhet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere