Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
VAKKERT: Ferden mellom Milano og Sanremo kan vanskelig beskrives som annet enn pittoresk. Her fra 2009-utgaven.
Foto: Tim de Waele
( ©TDWsport.com )
Som rytter elsket Scott Sunderland ferden mellom Milano og Sanremo.
ØYEBLIKKET: Heinrich Haussler start spurten tidlig, men Mark Cavendish snek seg foran på de siste meterne. Hvordan avgjøres Milano-Sanremo denne gangen?
Foto: AP/Scanpix
VET HVA DET DREIER SEG OM: Scott Sunderland har en 5.-plass som rytter fra Milano-Sanremo, i tillegg trakk han i trådene da Fabian Cancellara vant rittet i 2008.
Foto: Team Sky
- Det er noe magisk med Milano-Sanremo, sier sportsdirektør Scott Sunderland til procycling.no.
Lørdag er det endelig klart for årets første store vårklassiker. 298 tunge, vakre kilometer mellom Milano og Sanremo.
Mens klatrerne har fått søsterløpet Giro di Lombardia og boltre seg i, tilhører «La Primavera» første og fremst sprinterne.
Angrep på Poggio
Dersom man blar tilbake i sykkelhistorien, finner man fort ut at de ikke
alltid er Thor Hushovd og hans likesinnede som stikker av med seieren.
I 2005 forsøkte Laurent Brochard seg halvannen kilometer før mål, men ble innhentet av sprinterne. Alessandro Petacchi vant den påfølgende spurten.
Året etter angrep «mellomdistanserakettene» oppover den siste stigningen: Den klassiske Poggio. Samuel Sanchez, Fränk Schleck, Rinaldo Nocentini, Filippo Pozzato og Alessandro Ballan angriper.
Les også: - Edvald må ta ansvar
Nocentini ristet av seg utfordrerne med 600 meter igjen, men ble møtt halvveis av Pozzatos kontrastøt. Den italienske playboyen holdt unna for det halsende kobbelet av sprintere, og tok sin første triumf i vårklassikeren.
Cancellaras kupp
I 2007 forsøkte Phillippe Gilbert og Riccardo Riccó seg på Poggio, men ble
innhentet av feltet. Spanske Oscar Freire vant spurten og rittet.
Godt hjulpet av sportsdirektør Scott Sunderland i bilen og Kurt Asle Arvesen på veien, kuppet Team CSC hele showet i 2008. Tempoverdensmester Fabian Cancellara satte inn et rykk ingen andre kunne matche, og cruiset inn til seier i ensom majestet.
Les flere nyheter på procycling.no!
I fjor satt feltet og ventet på et byks fra Thor Hushovd, i stedet gjorde lagkamerat Heinrich Haussler en overraskende langspurt. Trekket så ut til å gå hele veien, før Mark Cavendish (Team Columbia) snek seg foran på de siste meterne.
Scott Sunderland noterte selv en 5.-plass i rittet i 1992. Slik beskriver australieren «La Primavera»:
- Først og fremst er det et langt og utmattende ritt. Det tar jo gjerne sju og en halv time å ta seg fra Milano til Sanremo. Det kan kjøres raskt fra starten av, men det skjer ikke spesielt mye. Rittets magi ligger i selve finalen. Det går fryktelig fort, når man endelig kommer dit, sier Sunderland til procycling.no.
Lengst av alle
Milano-Sanremo er den aller lengste klassikeren med sine 298 kilometer.
Egentlig er det først etter nedfarten fra Passo del Turchino at rittet
virkelig begynner.
Da har rytterne ankommet kysten. I løpet av de rundt 155 kilometerne til Sanremo utspiller det seg en voldsom kamp om posisjoner.
I all hovedsak dreier det seg om å ligge riktig plassert foran de tre siste stigningene: Cape Berta etter 258 kilometer, Cipressa etter 275 og legendariske Poggio – som egentlig er starten på slutten.
- I de tre siste bakkene er det like stor kamp om plassene som under en sprint. Alle lagene vil ha fram sine kapteiner, og de trange gatene gjør at det ofte skjer velt. Her er det om å gjøre og kjenne løypa godt, og å komme seg fram i akkurat riktig tidspunkt. Er man litt urutinert, brenner man lett kruttet allerede før de siste bakkene starter, sier Atle Kvålsvoll til procycling.no.
Det taktiske spillet
Det er på dette punktet at erfaringen til ryttere som Andreas Klier
(Cervélo), Kurt Asle Arvesen (Team Sky – dessverre ute med skade), Juan
Antonio Flecha (Team Sky), George Hincapie (BMC Racing) og Stuart O’Grady
(Team Saxobank) kommer til sin rett.
- Det er ikke det at klatringene i seg selv er så tøffe, men når man nærmer seg Cipressa og Poggio – kjenner man på kroppen hvordan energien bygger seg opp. Det er en nervøsitet i feltet, og man leter hele veien etter den beste posisjonen.
- Det er et vakkert ritt. Jeg elsket det som rytter. Det er en intens kamp om posisjoner. Dersom man gjør en liten feilmanøvrering, kan utfallet bli katastrofalt dersom man drømmer om å vinne rittet, sier Sunderland.
Favoriserer Edvald
Man kan godt si at det er to måter å sykle rittet på: Enten veldig raskt fra
start av, men konstant press på spurtlagene – eller å roe det litt ned foran
stigningene og holde feltet mer eller mindre samlet.
Den siste varianten vil favorisere spurterne, mens høyt tempo vil hjelpe allroundtyper som Edvald Boasson Hagen.
- For Edvalds del er det nok positivt om veien mot Poggio blir hard. Dersom det går roligere i feltet vil det være en fordel for mer klassiske sprintere som Thor Hushovd, Mark Cavendish, Alessandro Petacchi, Tom Boonen, Daniele Bennatti og Filippo Pozzato, tror Sunderland.
Utfordringen for teamledelsen er at det på forhånd er umulig å se for seg hvordan årets utgave av Milano-Sanremo kommer til å utvikle seg.
- Man er nødt til å takle mesteparten på vei mot Sanremo. Hvem har best dagsform? Hvilke lag er sterkest på denne tiden av sesongen? Hvordan blir været? Blir det sidevind? Blir det bakvind? Blir det regn? Hvor høy er temperature? Det er mange variabler man må ta i betraktning, så får man heller justere taktikken underveis, sier Sunderland.
Han vet godt hva han snakker om.
Les om lørdagens Milano-Sanremo på procycling.no!
Les flere sykkelnyheter på procycling.no!
Følg oss på Facebook og Twitter!