Denne gangen går turen til kanskje verdens mest dramatiske sted.

LAS VEGAS - GRAND CANYON:

Etter en litt lang pause (hvor undertegnede igjen har vært en svipptur over til USA) forsetter vi nå vår roadtrip gjennom USA, og vi forsetter der vi slapp - nemlig på vei ut fra syndenes by.

Les også: Las Vegas-stopp på roadtrip

Målet for turen, som bare skulle ta oss én dag, var South Rim - hovedområdet for besøkende til Grand Canyon. Og på turen hadde vi i grunn bare planer om å stoppe på et sted, nemlig Hoover Dam.

Om du ikke vet hva Hoover Dam er for noe, så er det en fare for at du har sovet godt i både historietimene, men det er altså det som en gang var verdens største demning, og dertil vannkraftverk, knapt fem mil unna Las Vegas. Hoover Dam skaper også den gigantiske innsjøen Lake Mead, som danner sentrum for et enormt frodig friluftsområde midt ute i ørkenen.

Demningen er ikke mindre enn 221 meter høy, og 379 meter lang, og produserer ganske så utrolige 4 TW/h med strøm i året. Det tilsvarer sånn omtrent... fryktelig mye strøm, som blir fordelt mellom tre stater.

Demningen er i seg selv av så stor historisk interesse at det er verdt et besøk, og når du først havner på demningen (hovedveien mellom Grand Canyon og Las Vegas går faktisk rett over demningen) - så er det vrient å ikke bli imponert over de enorme dimensjonene på dammen.

Og siden dammen er av så stor historisk betydning, er det selvsagt dannet masse turistmuligheter der. Det er bygget et stort parkeringshus, slik at du kan sette fra deg bilen og rusle over den enorme dammen. Suget i magen når du står på en av utkikkspostene langsetter dammen kan virkelig ikke overvurderes!

Rusler du over til Lake Mead-siden av dammen så kan du fort også få deg et lite sjokk: For tiden er innsjøen på nesten et historisk lavt nivå, og en kan se hvordan livseksistenesen ute i ørkenen i USA virkelig er truet. Det lover ikke bra for Las Vegas, som i mange år har vært USAs raskest voksende by.

Om du har tid så kan det absolutt anbefales å ta en tur inn i besøkelsessenteret, og være med på en tur helt ned til bunn av dammen, der du blant annet kan se kraftverket med de enorm turbinene. Det er et syn en definitivt ikke ser hver dag!

Vær for øvrig klar over at trafikken foreløpig går svært tregt forbi dammen, og frykten for terrorangrep gjør at du må kjøre forbi sikkerhetssjekker (som stort sett ingen blir stoppet i) for å kunne kjøre over. Frem til den nye brua åpnes forbi dammen er det derfor greit å være klar over at det kan ta ganske lang tid å kjøre noen få kilometer - spesielt i høysesongen for turismen.

Turen videre
Den videre turen fra Hoover Dam til Grand Canyon er i det store og hele ganske intetsigende. Det er snakk om fire felts motorvei med høy fart helt fram til en kommer til byen Williams, som ligger rundt en times kjøring fra selve nationalparken.

Unntaket er hvis du vil innom den nye turistmagneten Grand Canyon Skywalk, som er en hesteskoformet bru som er laget ut på kanten av Grand Canyon rundt 20 mil fra Las Vegas. Dette er et sted som gir en noe spesiell utsikt over den fantastiske dalen - men den er ikke ved de mest dramatiske områdene ved South Rim.

Du kan lese mer om Skywalk her.

Utrolig vakker solnedgang
Vi kom fram til South Rim et par timer før solnedgang, og målet for dagen var i grunn bare å få med oss solnedgangen over Grand Canyon fra Yavapai Point, hvor jeg tidligere har overvært to av mine flotteste solnedganger noen gang.

Da vi kom fram opplevde vi det som nærmest ikke skulle være mulig: Det var kjempekaldt og det blåste. Kjempekaldt i denne sammenhengen betydde et sted mellom 10 og 15 grader - og fallende.

Men la det bare vært helt klart: Temperaturen har ikke spesielt mye å si når du kommer ruslende fra parkeringsplassen og plutselig ser ut over det enorme naturunderet. Det er et sug i magen som en sjelden opplever. Og som min reisekamerat så passende uttalte det: «Jeg har... jeg har rett og slett ikke ord.»

Det fine med South Rim er at det går en gangvei langs kanten nesten hele veien, noe som gjør at du bare kan rusle nedover og virkelig kose deg med utsikten - og langsetter denne stien finnes det mange helt utrolige utkikkspunkter, der du kan stå helt på kanten uten noen form for sikring overhode. Ikke en opplevelse for de mest nervøse helt på kanten alle steder - men en opplevelse du aldri vil glemme.

Stedet for solnedgang
Men til slutt fant vi oss godt til rette ved Yavapai Point, sammen med en lang rekke andre mennesker, og bare koste oss med solen som forsvant lenger og lenger ned. Ørkenens rødfarge, sammen med Grand Canyons vanvittige «enormitet» (ja, det er vel ikke noe ord), gjør at dette er en opplevelse du rett og slett ikke kan gå glipp av.

Og etter knappe tre timer i Grand Canyon, og med en temperatur på rundt 7 grader, kastet vi oss i bilen og kjørte tilbake en times tid til den lille byen Williams der vi overnattet.

Om du ønsker å overnatte i Grand Canyon, eller rett utenfor, så er det for øvrig ikke noe problem - men vær klar over at prisene er relativt stive, og hvis du reiser på et budsjett så er det vel verdt å kjøre fram og tilbake til Williams. Vi betalte rundt 60 dollar for overnattingen der, mens prisene i Grand Canyon som regel svever rundt 200 dollar.

(Rett utenfor inngangen til parken ligger forøvrig et besøkelsessenter med en IMAX-kino om Grand Canyon som definitivt er verdt å få med seg. Like i nærheten ligger også kanskje den McDonald'sen som etter min erfaring serverer den beste maten.)

Ned i dalen
Dagen etter kastet vi oss tidlig i bilen og braste tilbake til Grand Canyon, og satt nesen rett mot Bright Angel Trail - som er den mest populære stien som går ned til bunnen av Grand Canyon. Det er også den best vedlikeholdte, noe som gjør det relativt overkommelig for hvem som helst å gå både opp og ned - hvis en ser bort i fra at det er til dels veldig bratt - og at det er en kraftig påkjenning for knærne nedover - og utholdenheten på vei opp igjen.

Det advares kraftig mot å gå helt til bunn og opp igjen i løpet av en dag, og hvert år er det en rekke svært godt trente personer som må hentes opp igjen etter at de har blitt utmattet på grunn av kombinasjonen av kraftig varme og utmattelse. Temperaturer over 40 grader er normalen på sommeren, og når det er snakk om over en kilometer i rene høydemeter, så er det hardt for noen og enhver.

(Forrige gang jeg var i Grand Canyon var det denne typen temperaturer, men denne gangen var det bare noen-og-tjue grader nedover i dalen, noe som gjorde det hele ganske så behagelig i grunn)

Mulig å overnatte
Det skal nevnes at det er mange som klarer denne turen på en dag, men konsekvensene er store hvis du ikke gjør det. Det er forøvrig mulig å overnatte nede i dalen, men pass på å bestille svært tidlig - gjerne et år i forveien!

Men når en først er i Grand Canyon så er det vanskelig å ikke ta en liten tur ned i dalen, og ned langs stien er det to mellomstopp - og vi valgte å gå ned til det første stoppet - hvor du blant annet kan fylle på litt vann på vannflasken din - og tømme din egen tank på en do.

Dette er en tur som er vel verdt det - bare pass på å ta på deg gode sko - som det ikke er så farlig om blir støvete. For det er mye støv nedover!

Fantastiske utkikkspunkter
Etter å ha kommet oss velberget opp, til tross for å ha møtt på både slanger og fjellgeiter som sperret stien, var det ikke noen tid å miste. Vi kastet oss inn i bilen og fortsatte turen gjennom nationalparken til Desert View - som er et helt fantastisk utkikkspunkt et godt stykke unna det som kalles «Grand Canyon Village».

På denne turen stoppet vi derimot ganske så tilfeldig på et sted som heter «Grandview Point» - og det er nok sannsynligvis det vi angrer minst på på hele vår tur til USA: Utsikten her, spesielt hvis du går litt lenger ned enn hva det er lagt opp til for «folk flest» er det mest imponerende jeg har sett i hele mitt liv - og vi forsto virkelig hvordan dette området hadde fått navnet sitt.

Her traff vi tilfeldigvis på en busslast med nordmenn som også var på tur, og de så ut til å være minst like imponerte som oss!

Så forsvant vi altså til slutt bort til utkikkstårnet på Desert View, som utrolig nok nesten ble en liten nedtur etter først å ha sett Grand View Point.

Ideelt sett bør en egentlig starte hele Grand Canyon-opplevelsen på Desert View - men det er definitivt enklest om en reiser andre veien!

Resten av dagen ble i det store og hele egentlig en transportetappe gjennom ørkenen videre til den svært unge byen Page - som vi kommer tilbake til i nese avsnitt av denne turen.

Da skal vi blant annet se å nærmest den strake motsetningen til Grand Canyon, vi skal innom en annen enorm demning, vi skal kjøre opp en av de mest absurde veiene jeg vet om - og vi skal innom en lang rekke nationalparker som du absolutt ikke bør gå glipp av!

(Og vi lover at ventetiden til neste artikkel skal bli langt kortere enn det var denne gangen).