Vi kjører inn i områdene som Gud glemte - men som du bør huske!

PAGE - MOAB:

Vi avsluttet forrige del av reisebrevene fra vår roadtrip på vei inn i den svært unge byen Page i ørkenen i Arizona, som utelukkende ble bygget fordi en skulle bygge en stor demning i området i 1957.

En gigantisk demning
I seg selv er ikke byen spesielt minneverdig, men den har et par spennende trekk ved seg. Det ene er selvsagt den store demningen Glen Canyon Dam, som definitivt er verdt et besøk. I likhet med Hoover Dam har den et ganske flott besøkelsessenter med masse interaktive installasjoner og videoer om byggingen av dammen, en egen kino du kan besøke - og ikke minst guidede turer rundt om i damanlegget.

I motsetning til Hoover Dam kommer du ikke ut på Glen Canyon Dam uten å være med på en guidet tur, og den snodig plasserte gressplenen ved dammen er nesten i seg selv verdt et besøk.

Og det er flere likhetstrekk med Hoover Dam, nemlig at innsjøen på baksiden av dammen har blitt et flott friluftsområde for de som er veldig glad i vannsport - midt ute i ørkenen. Her kommer landkrabbene fra hele området strømmende for å sette sine fritidsbåter - og når en kjører rundt i byen er det nesten mer vanlig å se båter enn biler på utsiden av husene.

En virkelig liten dal
Men den virkelige go'biten i Page er derimot den strake motsetningen til Grand Canyon, hvis en kan kalle det. Rett utenfor byen finnes nemlig det som kalles Antelope Canyon, som er en godt skjult canyon som du rett og slett må lete litt for å finne. Eller, det vil si: Du må lete litt etter de som tar seg betalt for å vise deg området.

Antelope Canyon er altså i motsetning til Grand Canyon ikke spesielt stor - og det er egentlig bare utgravningen av flomvann som har skylt gjennom bakken der over mange, mange år.

Nesten utenomjordisk
Resultatet er et av de mest utenomjordisk-seende stedene jeg har vært noe gang. Du kommer inn en grottelignende kanal i fjellet der alle veggene er helt buede og slipt, som en konsekvens av enorme mengder flomvann som pusser ned fjellet.

Men det mest spesielle er derimot hullene i taket som midt på dagen slipper gjennom helt merkelige lysstråler som lager en helt fantastisk effekt som du bare er nødt til å få med deg!

Vær klar over at det stort sett er indianere som driver turer inn til området, og selv om det går mange turer inn der hver dag, så går de gjerne når de ønsker at turene skal gå - ikke når de har sagt at de skal gå. Om du kommer og bestiller tur til et gitt tidspunkt, og kommer tilbake i god tid - kan det gode hende at du har mistet plassen din fordi de hadde flyttet deg til en annen tur uten å si ifra. Det opplevde vi, men det ble heldigvis rettet opp i til slutt.

Den unge indianerguiden vi hadde var derimot en svært hyggelig gutt som ga blaffen i alle reglene som var i området, for å gi vår gruppe den beste opplevelsen - til betydelig irritasjon fra andre gruppeledere.

Monument Valley
Mer er det i grunn ikke å si om Page, og turen vår gikk derfor videre mot Monument Valley, som er en lang rekke med helt spesielle steinformasjoner midt ute i indianerland, som definitivt er verdt å få med seg. Og når sant skal sies er noe du får med deg bare ved å kjøre forbi.

Jeg så at det var noen som hadde kommentert at de hadde besøkt Skywalk ved Grand Canyon, som vi så vidt nevnte i forrige artikkel, og snakket om svært sure indianere som ikke fikk dem til å føle seg spesielt velkomne.

Nå har jeg aldri besøkt Skywalk, men dette er dessverre min opplevelse av indianere ved alle de typiske turiststedene jeg har besøkt i området - og Monument Valley er ikke noe unntak. For å komme inn i selve kjernen av Monument Valley må du nemlig kjøre inn i et avsperret indianerområdet der det koster penger å komme inn.

Indianere er ikke bare kos
Vel inne i parken har de et besøkelsessenter med lite imøtekommende mennesker og svært høye priser. Du kan også betale for guidede turer som går ut på noen veier der det også er lov for alle å kjøre. Disse veiene er derimot så dårlige at du risikerer bilens helse ved å kjøre ut på dem - noe jeg antar er for å presse folk inn på de betalte turene. Disse går for øvrig på lasteplanet på store pickuper.

Jeg har tidligere kjørt inn der med bil, og hver gang jeg havner i disse indianerområdene så blir jeg litt sjokkert av hvordan mange indianere virkelig dyrker sin offerrolle i det amerikanske samfunnet. Det er ingen tvil om at indianerne har blitt behandlet svært dårlig, men jeg sliter med å forstå hvorfor jeg hver gang jeg havner i et indianerområde, der de gledelig forsyner seg av lommeboken min, bare føler at jeg ikke er velkommen - og at jeg personlig bør skamme meg for hvordan de har blitt behandlet.

Bygninger er som regel totalt falleferdige, søpla flyter - og det føles i det hele tatt svært lite behagelig.

Denne gangen kjørte vi derfor bare rett forbi Monument Valley - men stoppet svært tett på veien for å nyte det helt utrolige landskapet!

Et par småstopp
Videre fra Monument Valley hadde vi virkelig lagt inn et godt strekke opp til den gamle uranbyen Moab, og dette lange strekket på \en dag gjorde at vi var nødt til å droppe en del spennende ting på turen.

Et par ting er derimot verdt å nevne: For det første den snodige.... byen (?) Mexican Hat, som er snodig sted - som ikke er nevneverdig på noen måte overhode - men som derimot er oppkalt etter en snodig stein formet som en stor meksikansk hatt som ligger opp ned på toppen av en høy steinhaug midt ute i ørkenlandskapet. Det er en sånn ting som får deg til å lure på om det er mer mellom himmel og jord enn det kan være naturlig å tro...

Videre fra Mexican Hat er det i grunn den mest naturlige tingen i verden å følge veien US-163, men for moroskyld kjørte vi derimot en liten rundtur om US-261, som er en fin vei gjennom ørkenen - som plutselig blir til den amerikanske ørkenversjonen av Trollstigen!

Veien går nemlig gjennom et område, der det plutselig er en betydelig høydeendring i det ellers relativt flate terrenget - og turen både opp og ned denne veien er en ganske spesiell opplevelse - og ikke minst får man en helt fantastisk utsikt på toppen!

Natural Bridges
Og da vi først var kommet oss til toppen så fant vi ut at vi var i nærheten av Natural Bridges, en bitte liten nasjonalpark med noen flotte «naturlige bruer» av noen steinformasjoner. Dessverre var klokken såpass mange at vi fant ut at vi måtte droppe den, siden det var fortsatt over tre timer til vi kom fram til Moab - men jeg kan av tidligere erfaring si at den parken er noe som en bør sette av et par timer i.

Turen gikk derfor videre opp til Moab, som ligger godt plassert mellom to helt fantastiske nasjonalparker.

På grunn av tidsklemme hadde vi allerede bestemt oss for å droppe Canyonlands National Park, og den andre er Arches National Park, som ligger like ved Moab.

Men den hadde vi også planlagt å droppe - til fordel for noe annet i Moab som på forhånd var antatt å kunne bli turens store høydepunkt.

Snart går ting skeis...
Hvordan det gikk rett til helvete skal vi ta i neste kapittel av denne artikkelserien - og som en konsekvens skal vi i stedet fortelle om to fantastiske nasjonalparker, «The Lonliest Highway in America», en utrolig grotte - og så skal vi ende i et av verdens aller varmeste steder: Death Valley.

Les de andre delene av turen:

• En drømmevei – og drømmeshopping
• Velkommen til Hollywood
• Vi fortsetter vår roadtrip i USA
• Las Vegas-stopp på roadtrip
• Vi fortsetter vår roadtrip i USA