Et godt forsvar mot e4

Sverre Johnsen anmelder boken Philidor's Files.

• 
• 
• 
• 
• 
• Normal tekst Større tekst Størst tekst

Som det fremgår av undertittelen, er Bauers ”The Philidor files” en bok om åpningsteori. Den handler om Philidors forsvar, som tradisjonelt var definert med åpningstrekkene 1.e4 e5 2.Sf3 d6.

Det var regnet som litt vanskelig for sort, som kunne tape usedvanlig raskt hvis han ikke kjente sine varianter. Dette har endret seg litt i det siste, etter at mange har gått over til trekkrekkefølgen 1.e4 d6 2.d4 Sf6 3.Sc3 og nå enten 3...Sbd7 fulgt av 4...e5 eller umiddelbart 3...e5.

OVERSIKT: Her er sjakkbøkene Nettavisen har anmeldt

Som man kan se av innholdsfortegnelsen, behandler Bauers bok begge versjoner. Dessuten gir den en grundig dekning av systemene (1.e4 d6 2.d4 Sf6) 3.f3 og 3.Ld3, som ofte er blitt oversett eller undervurdert i tidligere bøker:

5 Introduction

Part 1: 1 e4 e5 2 Nf3 d6
10 1 Early Deviations
44 2 3 d4 exd4: Introduction and Larsen's Variation
83 3 Antoshin's Variation: Introduction
109 4 Antoshin's Variation: 6 Bf4

Part 2: 1 e4 d6 2 d4 Nf6
132 5 Early Deviations and 3 f3
147 6 3 Bd3
264 7 3 Nc3 e5
275 8 3 Nc3 Nbd7: Introduction and 4 f4
197 9 3 Nc3 Nbd7 4 g4

Part 3: The Philidor Hanham Variation (1 e4 d6 2 d4 Nf6 3 Nc3 Nbd7 4 Nf3 e5)
207 10 Introduction and 5 g4
218 11 5 Bc4: Introduction and Bxf7+ Lines
232 12 Main Line: 7 Qe2 and 7 a4
247 13 Main Line: 8 Re1 without 8...b6
280 14 Main Line: 8 Re1 b6
299 Final Thoughts
301 Index of Variations

Oppslagsverk
Ofte deler man teoribøker inn i to hovedkategorier:

* Repertoarbøker der forfatteren hele tiden foreslår beste variant for en av partene. Dette kan spare mye plass, og gir mulighet til en grundigere behandling av særlig kritiske varianter. Ulempen er at boken skrives for enten sort eller hvit og blir lite nyttig bare for den andre siden. Som regel vil forfatteren føle en viss forpliktelse til å gjøre varianten spillbar for ”sin” side og legge litt ekstra arbeid i analysen, men noen kan fristes til å ”glemme” vanskelige varianter eller bli partiske i stillingsvurderingene.

* Oppslagsverk der alle viktige varianter dekkes for begge parter. Dette gjør boken nyttig for alle som kan møte åpningen i tillegg til alle som selv vil spille den, og det er mer sannsynlig at forfatteren vil være objektiv i sine vurderinger.

”The Philidor files” ligger klart nærmest å være et oppslagsverk. I de aller fleste stillinger angis flere muligheter både for sort og hvit. Mot enkelte tvilsomme varianter angis det faktisk ofte mer enn ett trekk som gir fordel. Et eksempel er Philidor’s egen fortsettelse 1.e4 e5 2.Sf3 d6 3.d4 f5?!, der Bauer i tillegg til noen mindre kritiske fortsettelser behandler både 4.Sc3 og 4.dxe5, som begge gir hvit en klar fordel. Dette er imidlertid ikke helt konsekvent, og hvis Bauer mener at en variant ikke holder mål for sort, avslutter han ofte analysen meget raskt.

For spesielt interesserte har jeg laget en oversikt over varianter som ikke behandles, eller behandles meget overflatisk.

Dette mangler i boken

Tradisjonell
Man kan også dele inn teoribøkene etter hvordan de organiserer variantene:

• Tradisjonelle teoribøker bruker såkalte ”trestrukturer” der variantene organiseres i et system av hovedvarianter og undervarianter. Dette gjør boken oversiktlig og lett å slå opp i, men den får et litt teknisk preg, og i blant får variantene ganske skremmende betegnelser som ”B2334”.
• I partibaserte bøker har forfatteren valgt ut lærerike og underholdende partier som blir gjennomgått fra start til slutt. Alternativene til de trekkene som virkelig spilles, behandles i kommentarene. Dette gjør bøkene mer lettleste, men det blir også lettere for forfatteren å glemme eller gjemme bort enkelte besværlige fortsettelser.

”The Philidor files” er tradisjonell ved at hvert kapittel er bygget omkring en trestruktur. Forfatteren har dessuten prøvd å få med seg fordelene fra partibaserte bøker ved å inkludere spennende partier der det er naturlig - ofte med diagrammer og gode analyser.

Til tross for at den er på 308 tettskrevne sider, er boken ganske behagelig å lese fordi det er rikelig med prosa mellom trekkene. Dessverre er noe av teksten tilsynelatende føyd til for å gi øyet hvile fra lange analyser.

Når Bauer etter 1.e4 d6 2.d4 Sf6 3.Sc3 e5 først lister opp hvits alternativer til 4.Sf3 (A: 4.f4, B: 4.Sge2, C: 4.dxe5) og så i variant B: skriver : ”1.e4 d6 2.d4 Sf6 3.Sc3 e5 4.Sge2!? An interesting alternative to the usual 4.dxe5 and 4.Sf3”, blir det så innholdsløst at man minnes den norske sjakkskribenten som kommenterte 14.Dd2 slik: ”Hvit flytter dronningen til d2”.

Heldigvis er dette et unntak, og ikke regelen i Bauers bok.

Hva betyr tegnene? Få oversikt her

Anbefales
Det er ikke ofte at en så sterk stormester som Bauer forfatter teoribøker, og denne boken behandler varianter han kjenner svært godt fra egne partier. Boken er relativt velskrevet og gir et meget tillitsvekkende inntrykk med mange nye forslag, grundige analyser og stort sett gode forklaringer av ideene som ligger bak.

Den anbefales alle som allerede spiller Philidors forsvar og alle som leter etter et godt forsvar mot 1.e4.

Her er Sverre Johnsens blogg