Ny norsk sjakkbok anmeldt

Av Torstein Bae

Espen Backe
Caïssas trollbundne. Problemsjakk i Norge gjennom tidene.
Eget forlag, 2007. 230 sider.

Det er ikke hvert år det utgis en sjakkbok på norsk. Derfor er det en begivenhet når det nå kommer en bok om norsk problemsjakks historie. Forfatter og utgiver er Espen Backe (44) fra Holmestrand, som selv er en anerkjent problemforfatter.

Det skal straks innrømmes at jeg ikke er noen kjenner av problemsjakk. Mitt forhold til denne formen for sjakk har stort sett begrenset seg til en kikk på oppgaver i dagspressen, der brikker synes strødd ut over brettet.

FULL OVERSIKT: Sjakkbøkene vi har anmeldt

Jeg har ikke noe mot problemsjakken, men jeg har alltid hatt vanskelig for å se hva den har å gjøre med sjakkpartier som spilles i turneringer og i de tusen hjem.

Espen Backe

Min holdning, og holdningen til mange konkurransespillere, er godt beskrevet av forfatteren i innledningen:

”De fleste sjakkspillere har nok fra tid til annen kommet over et sjakkdiagram med påskriften ”hvit trekker og setter matt i to trekk”. Muligens vil en slik utfordring ved første øyekast kunne virke litt meningsløs – som regel har hvit en så stor materiell overlegenhet at han kan vinne som det passer ham.”

DEBATT: Om du skulle lest en sjakkbok... (over 30 innlegg)

Ingen verving
Etter dette utsagnet kunne man tro at et mål med boken var å innvie leseren i problemsjakkens mysterier. Slik er det imidlertid i liten grad. ”Caïssas trollbundne” er – så vidt jeg kan bedømme – en grundig og faglig dyktig presentasjon av problemsjakken i Norge. Det er derimot ikke noe forsøk på å verve folk til problemsjakken.

Forfatteren sier i forordet at boken ”er skrevet for å presentere utvalgte norske sjakkproblemer, fra den spede starten rundt 1800-tallet og frem til våre dager.” I dette har han uten tvil lykkes. Den store hoveddelen av boken, nærmere bestemt 195 av 230 sider, er viet til 500 norske sjakkproblemer fra 1868 til 2002.

For øvrig består boken av en innledning, en kort oversikt over norsk problemsjakks historie og to informative register over problemforfatttere og –terminologi.

Boken innledes med et utsagn om at Norge i liten grad har klart å hevde seg som sjakknasjon. Poenget er selvfølgelig å fremheve at nordmenn har utrettet mer på problemsjakkens område.

Nansen og Scheel
Jeg har ingen grunn til å tvile på at norske ”problemister” – en term Backe bruker – har gjort seg bemerket internasjonalt. I boken illustreres dette med en historie fra 1920-årene. En nordmann var på studietur i Russland, og spurte en av de innfødte om han kjente til noen nordmenn. Svaret: ”Ja, jeg kjenner to – Nansen og Scheel”. Johan Scheel var førkrigstidens store norske problemforfatter, og har med 27 problemer i boken.

Men hva med påstanden om at Norge i liten grad har hevdet seg som sjakknasjon? De siste 20 årene har to norske spillere vært rangert blant verdens 20 beste spillere – de det gjelder er selvfølgelig Simen Agdestein og Magnus Carlsen. I samme periode ble Rune Djurhuus europamester for juniorer, etter å ha slått blant andre Vladimir Kramnik. Hevde seg i liten grad? Tvert i mot, vil jeg si. For å være et lite land har Norges suksess rett og slett vært forbløffende.

Forrige anmeldelse: Et godt forsvar mot 1. e4

Nattrytter
”Caïssas trollbundne” viser til fulle at problemsjakk kan være så mangt. I enkelte oppgaver er det til og med spesialbrikker. Et eksempel: ”Nattrytter (N). Beveger seg som en springer, men kan flytte flere skritt på en gang langs en rett linje inntil den slår en brikke, stoppes av en blokkerende brikke av samme farge eller stoppes av brettets rand.”

Når man endrer på brikker eller brett vil jeg hevde at det ikke lenger er sjakk man driver med. Et brettspill, ja, men ikke sjakk. Det er også oppgaver i selvmatt, der begge skal samarbeide om at den ene skal bli matt.

De fleste av oppgavene er imidlertid av den ortodoske typen, det vil si ”hvit trekker og setter matt i x trekk”. Også i disse er det meget stor variasjon, hvilket et par eksempler kan illustrere:

Hvit trekker og setter sjakk matt i fire trekk.

Oppgaven er konstruet av Bjarne Blikeng fra Kristiansund, publisert 1949 i Die Schwalbe. En slik oppgave er av interesse for den praktiske spiller, og er fullt mulig å løse. Hvits problem er at svart står patt – han kan derfor ikke spille Le6 fulgt av Txg8 matt. Løsning står nederst i saken, så du kan prøve deg på oppgaven.

Det er ikke så mange oppgaver av denne typen i boken. Dette problemet er nok en ekstremt eksempel, men de fleste av stillingene i boken kan ikke oppstå i et vanlig parti.

Hvit trekker og setter sjakk matt i tre trekk.

Problemforfatter er André Fossum. Oppgaven vant andrepremie i Polski Zwiazek Problemistów 1951. Løsningen er 1.Lg4! Dette truer visstnok 2.exf8=D og 2.exf8=S. Svart blir nå matt i to trekk uansett hva han gjør. De tre hovedvariantene er 1- Sxd7 2.Se6+ Kd6 3.c8=S matt, 1- Sxe7 2.Sb3+ Kd6 3.dxe8=S matt og 1 - Lf7 2.Sf5+ Ke6 3.exf8=S matt.

Forfatteren forklarer problemet slik:

”Tre varianter starter med at en lett offiser blokkerer et felt langs 7. raden. Deretter trekker hvit springerbatteriet, for så å avslutte med en springerforvandling. Alle tre hovedvarianter ender med modellmatt [modellmatt forklares som et ”mattbilde hvor hver av feltene rundt den svarte kongen bare er dekket på én måte”]. Det er forbløffende at oppgaven ikke ruineres av alle hvits muligheter til å forvandle til dronning underveis.”

Besøk også Torsteins Baes blogg

Det er virkelig en fantastisk prestasjon å lage en slik oppgave, og jeg bøyer meg i støvet for intellektet som står bak. Men likevel får jeg ikke noe ut av oppgaven. For meg blir det en logisk oppgave, som ikke har noe å gjøre med den sjakken jeg liker. Brettet og brikkene er det samme, men løsningen gir meg ikke noe av gleden jeg kan få av en flott kombinasjon.

Vil det si at boken er mislykket? Slett ikke. Forfatteren har klart det han har vært ute etter, nemlig å dokumentere norsk problemsjakks historie og spennvidde. Problemene i boken er sikkert fremragende sett fra en faglig synsvinkel. Hvis du har interesse for problemsjakk, nøler jeg ikke med å anbefale boken. Men problemsjakken har vært noe for spesielt interesserte, og det gjør ikke Backes bok noe med.

Løsning på oppgave: Hvit må oppheve patten, men vil samtidig beholde tårnet på åttenderaden. 1.Le8! Ikke 1.Lc8? Ld5 og hvit er like langt. Svart er nå i trekktvang: Han vil helst ikke flytte, men det må han jo. 1 - Ld5 Svart må true tårnet, ellers matter hvit med 2.Lf7. 2.Tb8! Lg8 3.Td8! Det er nesten samme stilling som da vi begynte, men tårnet er på d8 og det er svarts tur. Igjen er det trekktvang – svart må flytte slik at hvit kan matte neste trekk. 3- Le6 (eller andre steder) 4.Lf7 matt.

27.09.07 22:04, ny 27.09.07 23:48

• Del på Facebook
• Del på MySpace
• Del på Nettby

Obamas viktigste tale

[ Les mer ] 06:43 USA-valget

Gustav dynket Jamaica

[ Les mer ] 03:54 Verden

Skadesjokk for Stabæk-stjerne

[ Les mer ] 00:56 Stabæk

Årets kulturelle minglefest

[ Les mer ] 22:44 kultur

Flausen satte fart i Ivers

[ Les mer ] 23:14 Rosenborg

- Skulle drepe Gordon Brown

[ Les mer ] 22:21 Verden

– Skremt over forskjellen

[ Les mer ] 00:34 Lillestrøm

Din bank kan rammes neste gang

[ Les mer ] 22:43 Innenriks