Ikke kjøp denne boken

Kristian Trygstad gledet seg. Han ble skuffet. Les anmeldelsen.

Av Kristian Trygstad

Understanding the King’s Indian
Av Mikhail Golubev

Den ukrainske stormesteren Mikhail Golubev har skrevet boken Understanding the King’s Indian. Kongeindisk har i flere tiår vært en populær måte å møte 1. d4 på, og som særlig Tejmur Radjabov vist i det siste, er åpningen også spillbar blant verdenstoppene.

Golubev spiller selv kongeindisk med svart, og boken er basert på hans egne partier i varianten, men han viser selvfølgelig også til partier spilt av andre.

Full oversikt: Sjakkbøkene vi har anmeldt

Jeg har selv hatt kongeindisk på repertoaret i flere år nå, og jeg gledet meg til å gi meg i kast med denne boken. Dessverre må jeg innrømmet at jeg ble skuffet. Kongeindisk er en kompleks åpning hvor svart må være forberedt på flere ulike stillingstyper; alt fra rolig, posisjonell manøvrering til taktiske basketak hvor hvit og svart angriper på hver sin fløy.

Tittelen ”Understanding the King’s Indian” gir en forventning om at boken skal gi forståelse av typiske planer og idéer i kongeindisk, men denne forventningen innfrir ikke Golubev. Boken er stappfull av varianter, men forfatteren forklarer bare unntaksvis hva som skjer på brettet, og hvilke planer som styrer det hvite og svarte spillet.

I kongeindisk utvikler svart svartfeltsløperen til g7, og denne løperen er sentral, både på godt og vondt. Noen ganger er svartfeltsløperen brettets gigant som hersker enerådig langs brettets lengste diagonal med blikket festet mot hvits dronningfløy eller som sikter ned mot svekkede svartfelter på hvits kongefløy. Andre ganger igjen kan den samme løperen gi grobunn for dype depresjoner for svartspilleren fordi den er hjelpeløst sperret inne bak svarte bønder blokkert på svart.

DEBATT: Om du skulle lest en sjakkbok... (over 30 innlegg)

"... forfatteren hopper litt lett over noen av de kritiske variantene"

Merkelig
De ulike bondeformasjonene som kan oppstå i kongeindisk, og bondestillingens betydning for svartfeltsløperens fremtid, er altså et av de grunnleggende strategiske temaene i kongeindisk.

I lys av dette synes jeg det er merkelig at Golubev nesten ikke berører temaet i det hele tatt i boken sin. En av hvits vanligste planer mot kongeindisk som er å sette egne bønder på hvitt for så å bytte ut hvitfeltsløperne, kunne forfatteren for eksempel spandert et par linjer på. Vet ikke svartspilleren hvordan han skal møte denne planen, er det vanskelig å si at han har forståelse for kongeindisk.

Et annet problem er at boken virker noe ufullstendig, og forfatteren hopper litt lett over noen av de kritiske variantene. Dette skyldes kanskje oppbyggingen omkring Golubevs egne partier, men innebærer at svartspillere som stoler på forfatterens varianter, risikerer unødvendige tap mot hvitspillere som ikke gjør annet enn å følge kjent teori.

Behandlingen av den gamle hovedvarianten mot Averbakh synes jeg illustrerer dette ganske godt:

Denne varianten har gått av moten, og nå for tiden spiller de aller fleste 6. – Sa6. Det er likevel ikke helt klart hvorfor svart har sluttet å spille på denne måten mot Averbakh.

Det som imidlertid er klart, er at svart har ofret en bonde, og at hvit har muligheten til å ta enda en bonde ved å spille 11. Lxc5. Svarts kompensasjon for bonden består i kanonløperen på g7 og forspranget i utvikling. Hvits beste fortsettelse er derfor, som så ofte ellers, å ikke være grådig, men fortsette utviklingen med 11. Sf3 for å prøve å nøytralisere svarts initiativ. Golubev redegjør da også for hva som skjer etter 11. Sf3 og viser et flott parti hvor Bareev viser hvilke ressurser som bor i den hvite stillingen.

Hva som skjer etter 11. Lxc5, står det derimot ikke noe om. Selv om trekket ikke er ansett for å være det beste, mener jeg dette er for svakt i en åpningsbok. Ønsker svart å spille denne varianten, blir han nødt til å finne ut av hva man skal spille mot 11. Lxc5 på egenhånd. Hovedgrunnen til å kjøpe en bok som skal gi forståelse for en åpning, er vel nettopp å slippe dette arbeidet?

"... en svartspiller som baserer seg bare på de variantene han finner i Understanding the King’s Indian, vil fort få ubehagelige overraskelser ved brettet"

RASK GUIDE: Hva betyr tegnene i sjakkbøkene?

Ikke godt nok arbeid
I rettferdighetens navn skal det nevnes at Golubev fokuserer på variantene med 6 - Sa6 mot Averbakh, slik at denne bondeoffervarianten ikke er så sentral. Når han likevel viser partier med varianten, synes jeg imidlertid han burde spandert noen linjer om et såpass naturlig og kritisk trekk som 11.Lxc5.

Dette er et enkeltstående eksempel, men jeg mener det viser en av bokens åpenbare svakheter. Golubev har ikke gjort et godt nok arbeid for å systematisere de variantene han går igjennom, og en svartspiller som baserer seg bare på de variantene han finner i Understanding the King’s Indian, vil fort få ubehagelige overraskelser ved brettet.

I tillegg har man her det åpenbare pedagogiske poenget at Golubev ved å skrive om variantene etter 11. Lxc5 kunne vist hvordan svart ofte er villig til å ofre materiell for å få liv i svartfeltsløperen sin.

For å kunne spille en åpning godt mener jeg det er viktigere å ha forståelse for de stillingstypene som kan oppstå enn det er å huske lange rekker med teoritrekk. Det er få varianter som er så skarpe at man på forhånd kan analysere alt til bunns, uten at det er mulig for motstanderen å avvike på en eller annen måte.

Dersom man bare kjenner teoritrekkene i en åpning, uten å vite hvorfor disse trekkene regnes for å være best, blir det da vanskelig å svare fornuftig på trekk man ikke har møtt før. For å glede leserne skal jeg vise hvor ille det kan gå ved å trekke frem et av mine feilskjær ved sjakkbrettet.

Partiet, som fortsatt vekker vonde minner, ble spilt i en hurtigsjakkturnering for flere år siden, og jeg hadde svart mot Leif Erlend "Leffi" Johannessen som på den tiden fortsatt var omtrent på mitt nivå. Leffi spilte da konsekvent g3-varianten mot kongeindisk, og jeg hadde lært meg masse teori på det såkalte Gallagher-systemet hvor svart raskt spiller a6 og b5/c5 for å angripe hvits sentrum via dronningfløyen.

Vi hadde spilt denne varianten noen ganger mot hverandre i lyn med ganske gode resultater for meg, men denne gangen ble jeg møtt med en ”fiks nyhet”.

Her spiller man nesten automatisk 9. Sxd4, men Leffi kom opp med 9. Dxd4 som lar dronningen holde oppsikt med d6-bonden. Hvit vanskeliggjør dermed c7-c5 og de variantene jeg hadde lært meg, ble uspillelige. Strengt tatt er ikke trekket særlig godt fordi hvits dronning står utsatt og svart har taktisk motspill i sentrum.

Det tok imidlertid for lang tid før jeg innså hvordan jeg skulle skape motspill, og Leffi fikk raskt opp en stilling han kjente bedre enn meg og førte seieren sikkert hjem. Ved å spille et mindreverdig trekk fikk han meg altså over i en stilling hvor mine innlærte teoritrekk var til liten nytte, og hans forståelse for de typiske planene var mye mer verdt. Det er slik kunnskap man bør få fra sjakkbøker skrevet av sterke spillere, men her synes jeg altså ikke at Golubev gjør en god nok jobb.

Mer sjakk på Nettavisen.no/sjakk

Leter man etter en bok som forklarer hvordan man skal spille kongeindisk, finnes det langt bedre bøker enn dette. Én ting skal likevel Golubev ha, han er objektiv, og han er ikke redd for å innrømme at svart til tider lever farlig i kongeindisk. Han viser også flere flotte kongeindisk-partier som kan være til inspirasjon både for hvit- og svartspilleren. En svartspiller som vil lære mer om kongeindisk, vil nok likevel ha mer å hente i bøkene til Joe Gallagher.

04.05.08 22:31, ny 04.05.08 22:45

Du trenger Macromedia Flash Player 8 eller nyere for å spille Distribution quiz. Det ser ikke ut som du har denne spilleren installert på din datamaskin.

Vennligst gå hit for å laste den ned og installere den: www.adobe.com