Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
Snakk om raft antrekk: Leif Erlend Johannessen oppe til høyre på tredje rad må passe på brillene
Se bilder og partier fra en høyst uvanlig sjakktur.
Sms/mms: Send TIPS til
2242
E-post: tips@nettavisen.no
Skal vi ta et slag yatzy, spør Jana Krivec til høyre. Leif Erlend Johannessen har sin teori om hvorfor damene han bodde sammen med, ville spille yatza hele tiden - sjekk lenger nede i saken...
Og jeg som trodde tøffe gutter ikke brukte redningsvest...
Vittige tunger vil ha det til at Darryl Johansen (til høyre) minner ikke så rent lite om Krusty the Clown i Simpsons.
Kom håret i veien under partiet mot GM Mikhalevski?
Nettavisens Leif Erlend Johannessen dro helt til New Zealand for å spille sjakk. Her er hans reisebrev - se partier nederst:
QUEENSTOWN (Nettavisen): Da min forlegger i London, stormester Murray Chandler, for ett år siden spurte om jeg kunne tenke meg å spille det åpne new zealandske mesterskapet i sjakk, takket jeg uten videre ja og tenkte ikke stort mer over den saken.
I ettertid innser jeg at snaut to uker er i minste laget for en slik omfattende tur. Bare reisen tar nesten to dager (èn vei!) og tidsforskjellen på 12 timer gjør at man trenger en viss innkjøringsperiode.
Min resept for å få sove de første nettene var uanstendige mengder vin.
Turneringen gikk fore i Queenstown, som befinner seg på den sørlige av de to øyene som huser New Zealands om lag 4 millioner innbyggere. Byen har alltid vært et populært reisemål, men opplevde en virkelig turistboom først etter at innspillingen av Lord of the Rings-trilogien fant sted her.
Diskuter på Norges største sjakkforum
109 meter rett ned
I vintersesongen – som er ”vår” sommer – legger mange alpinlandslag treningen
til Queenstown, mens byen i sommersesongen først og fremst tiltrekker seg
ekstremsportutøvere av ymse slag. En av grunnene er at Queenstown har
verdens største bungi jumping-arena, med et fritt fall på 109 meter før man
dypper hodet i elven nedenfor.
Riktignok vant Magnus Carlsen pris i Idrettsgallaen for litt siden, men noen ekstremsport er sjakk i alle fall ikke og vi holdt beina godt plantet på jorda tiden vi var der.
Les også: - Er dette en idrettsstjerne?
Til tross for en strabasiøs reise – via London og Hong Kong – fant jeg meg raskt til rette i Queenstown. En positiv overraskelse var det å møte mine husfeller: WGM Jana Krivec (28), ei søt psykologistudent fra Slovenia som reiste med sin mor, WGM Karolina Smokina (32), ei ambisiøs advokat fra Moldova som hadde med sin forlovede, samt den joviale stormester Darryl Johansen (49) fra Australia (danske aner!) som jeg kjente fra før.
PS! WGM står for kvinnelig stormester i sjakk. Norge har ingen slike spillere. Les mer om det her.
Yatzy fra øst
Vi delte en stor leilighet med perfekt utsikt over innsjøen som Queenstown
omkranser, og fant raskt tonen. Darryl og jeg hjalp jentene med
forberedelser til partiene (med vekslende hell!). Til gjengjeld pønsket
jentene ut diverse mer eller mindre spennende utflukter. Innimellom slagene
på sjakkbrettet rakk vi blant annet vinsmaking på en anerkjent vinfarm,
akvariumbesøk samt høydepunktet for min del; elverafting.
Dersom vi alle var samlet i huset en kveld, insisterte jentene ofte på yatzy (!), noe som fremkalte tørrvittige kommentarer om stagnasjon i Øst-Europa etc.
Les også:
- Dette begynner å bli latterlig
Forsto ikke engelsk - slapp straff
Men ettersom vinen fløt og sangen satt løsere og løsere, ble selv dette spillet ganske underholdende etter hvert. På klare sommerkvelder kunne en dessuten beundre den imponerende stjernehimmelen. Et høydepunkt var når vi fant stjernebildet Sørkorset (Southern Cross) som gjenfinnes både på det australske og new zealandske flagget, og bare kan observeres på den sørlige himmelhvelving.
Med denne avslappede og bedagelige atmosfæren, skulle en kanskje tro at sjakken kom til å lide. Imidlertid satt spillet ganske bra for min del. Med unntak av et håpløst tap mot feltets høyest rangerte spiller – stormester Mikhalevski fra Israel – var jeg aldri i tapsfare.
Mer sjakk på Nettavisen
Riktignok var motstanden ikke all verden; av tittelholdere møtte jeg kun tre stormestere og to internasjonale mestere. Men flere av de lokale karene var giftige nok. 7,5 poeng av 10 holdt til delt annenplass, bak IM David Smerdon fra Australia som tok en overraskende og meget populær førsteplass med 8 poeng (foran seks GM-er!).
David har alle stormesternappene for lengst, men mangler stadig litt på ratingkravet som er 2500. Med andreplassen sikret jeg meg dessuten en liten slump av den rekordstore premiepotten på over 250.000 NOK.
Alt i alt en minneverdig tur og klart et insentiv til å returnere til sydlige stillehavsstrøk ved en senere anledning. Som en kuriositet kan jeg nevne at på vei hjemover møtte jeg Gausdal-kjenning Graham Burgess som hadde tøffet innom New Zealand på en isbryter fra Antarktis. Noe å tenke på for den eventyrlystne.
Her følger noen sjakklige snapshots fra min egen innsats (lynkurs - slik leser du trekkene):