Vi har lest ny norsk sjakkbok.

"Win with the Stonewall Dutch", Gambit forlag 2009. Sverre Johnsen, Ivar Bern og Simen Agdestein. 224 sider.

Anmeldt av Kristian Trygstad

Stonewallvarianten i Hollandsk kjennetegnes ved at svart stiller seg opp med bondeformasjonen c6-d5-e6-f5 mot hvits bønder på c4, d4 og g3, for eksempel etter trekkene 1. d4 f5 2. c4 e6 3. g3 Sf6 4. Lg2 d5 5. Sf3 c6.

Svart tar terreng i sentrum, men etterlater seg et gapende hull på e5 og en hvitfeltsløper som kan få problemer med å finne noe konstruktivt å gjøre. Selv om bonden på f5 kontrollerer sentrum, ønsker svart ofte også at denne bonden hadde blitt stående på f7.

Mitt første møte med Stonewall var da jeg som ung og lovende leste Sjakkleksjoner med Simen Agdestein av Knut J. Helmers. I denne boka tar Helmers for seg Simens partier for å belyse viktige temaer i sjakk, og et av temaene er ”den arbeidsomme løperen”.

Mareritt
Helmers går gjennom tre partier hvor Simen spiller med en såkalt ”dårlig løper”, altså en løper som går på samme farge som ens egne, blokkerte bønder. Mange posisjonsspillere får mareritt dersom de blir sittende med en slik løper fordi den stanger i egne bønder og ikke dekker de svekkede feltene av motsatt farge.

Helmers viser imidlertid hvordan Simen gjentatte ganger klarer å gjøre løperen til en av brettets viktigste offiserer med sentrale arbeidsoppgaver. I et av partiene Helmers gjennomgår, spiller Simen Stonewall, og han nedspiller den nederlandske stormesteren Paul van der Sterren på en overbevisende måte.

Jeg lot meg fascinere av det paradoksale ved at en dårlig løper kunne bli såpass god, og senere har jeg kommet over flere eksempler på at selv de dårligste løpere har potensial dersom det er dynamikk i stillingen. Stonewall har jeg imidlertid aldri turt å ta inn i repertoaret mitt. Jeg har sett hvordan Stonewallspillere enkelt utspiller motstanderen, men jeg har også sett hvordan de samme spillerne taper som idioter fordi hvit enkelt bytter av til et sluttspill med en sterk springer på e5 mot en svart hvitfeltsløper uten arbeidsoppgaver.

Alle som har slitt med et sånt sluttspill, vet hvor lenge man har mareritt om det etterpå, og det er denne frykten som har gjort meg skeptisk til å utforske åpningen.

Mer fra Nettavisen Sjakk:

- Twitter-feide ble alvor

- Du gjekk så fort?

- Slik ble jeg helt i Portugal

Inspirerende forord
Med dette bakteppet ga jeg meg i kast med Win with the Stonewall Dutch. Denne boka er skrevet av Sverre Johnsen og Ivar Bern, og ingen ringere enn nettopp den dårlige løperens mester, Simen Agdestein, har gitt vesentlige bidrag.

Simen skal nok ha sin del av æren for at Win with the Stonewall Dutch gjør leseren bedre rustet neste gang det blir nødvendig å finne fremtidsutsiktene til en ”dårlig løper” i egen armé. I tillegg til innspill om variantvalg og generelle vurderinger av stillingstyper har Simen skrevet et svært inspirerende forord som også har overføringsverdi til andre åpninger og til andre faser av spillet.

Sverre Johnsen har på relativt kort tid etablert seg som sjakkforfatter, og hans tidligere bøker Win with the London System og The Ruy Lopez: A Guide for Black (begge med medforfattere) har solgt godt og fått positiv omtale.

Ivar Bern er et mer uskrevet blad som sjakkforfatter. I tillegg til å være IM (i brettsjakk) er imidlertid Ivar både verdensmester og olympisk mester i postsjakk, og det er derfor liten grunn til å tvile på hans grundighet i åpningsforberedelsene (tro meg, det er ingen spøk å spille svart i postsjakk!).

Jeg har også lyst til å trekke frem et minne som har brent seg fast i hukommelsen min. For sju år siden spilte jeg Bergen International og satt ringside da Ivar Bern skulle ha svart mot stormester Yuri Yakovich.

Yakovich er kjent som en svert sterk hvitspiller, og to år tidligere hadde han med hvit tatt kommandoen fra start og fullstendig overkjørt meg. Jeg levnet derfor ikke Ivar de store mulighetene, men jeg var interessert i å se hvordan partiet gikk. Og jeg skulle få meg en skikkelig overraskelse!

FÅ OVERSIKT: Andre sjakkbøker vi har anmeldt

Yakovich,Y (2586) - Bern,I (2362) [A90]

Bergen, 26.07.2002

1.d4 f5 2. g3 Sf6 3. Lg2 e6 4. c4 c6 5. Sh3 d5 Stonewall – et modig valg mot en spiller oppfostret i den russiske sjakkskolen!

6. 0-0 Ld6 7. Lf4 Le7 8. Sd2 Db6 9. Sb3 dxc4 10. Sd2 Dxd4

Omtrent her gikk jeg bort for å se hvordan det gikk. Istedenfor det forventede utfallet med full kontroll for Yakovich, ble jeg vitne til at åpningseksperten hadde gått seg helt vill. Han hadde brukt mye tid, og han så slett ikke fornøyd ut med stillingen sin. Det hadde han heller ingen grunn til. Ivar hadde rett og slett funnet et hull i den russiske rustningen, og i resten av partiet så han seg ikke tilbake.

11. Dc2 Sd5 12. Sxc4 Sxf4 13. Sxf4 0-0 14. e4 Df6 15.e5 Dh6 16. Tad1 g5 17. Sd3 f4 18. Tfe1 Sa6 19. Sd6 Sc7 20. gxf4 gxf4 21.Le4 Sd5 22.Kh1 Kh8 23. Tg1 Dh5 24. b4 f3 25. Db2 b6 26. Se1 Ld7 27.Td3 Tf4 28. Txf3 Taf8 29. Txf4 Sxf4 30. f3 Lh4 31.Tg4 Lxe1 32. Dc1 Dxe5 33. Sc4 Dc3 oppgitt 0-1

Rett og slett imponerende!

Effektivt mot de unge
Jeg lar partiet stå ukommentert. Poenget er at Ivar brukte Stonewall til å slå en spiller ratet 200 poeng over seg og som på den tiden var blant verdens ledende åpningsteoretikere.

Det er altså et solid forfatterteam som står bak denne boka, men de har da også stått overfor en stor utfordring. Som jeg antydet innledningsvis er Stonewall en pretensiøs åpning. Svart kaprer terreng, men tar på seg flere statiske svakheter. Hullet på e5 forsvinner ikke av seg selv, og lar svart hvit styre spillet, vil han se at hvit utnytter initiativet til å avvikle til den typen sluttspill som får svartspillere til å vurdere å løpe med hodet først mot veggen.

Svart er altså nødt til å spille aktivt og dynamisk for å rettferdiggjøre åpningsvalget sitt, og en slik åpning krever ofte mer forståelse av ulike stillingstyper enn grundig teorikunnskap. Illustrerende nok husker jeg at Peter Heine Nielsen en gang sa at Stonewall var den mest effektive svartåpningen mot yngre spillere.

Gledelig nok mener jeg forfatterne har lykkes i sitt prosjekt. Win with the Stonewall er en bok hvor det er lagt stor vekt på å skape forståelse for de ulike nyansene i svarts partiopplegg. Fordeler og ulemper med den svarte stillingen gjennomgås på en instruktiv måte, og leseren blir gjort kjent med hvilke problemer svart bør unngå – og hvordan man unngår dem. Boka inneholder også tips og anbefalinger til de ulike måtene hvit kan forsøke å styre svart over i ukjent terreng.

--> Nettavisen Sjakk er på Facebook. Bli tilhenger

Minuset
Det eneste minuset jeg kan finne ved denne boka er at forfatternes pedagogiske opplegg (med illustrerende partier, teoridel og oppgaver) gjør det nødvendig å hoppe litt fram og tilbake mellom ulike deler av boka for å få et komplett bilde av åpningen fra et teoretisk synspunkt. Jeg mistenker likevel at det kun er et fåtall av leserne som bruker åpningsbøker på den måten, og de vil uansett ha muligheten til selv å sette sammen det fullstendige bildet.

I tillegg til å skrive en bok som gir leseren innsikt i hvordan Stonewall skal spilles, gir forfatterne en rekke tips til forbedringer av den etablerte teorien i varianten. Jeg mistenker at Ivar Bern her har åpnet deler av skattkisten sin og delt med oss andre noen av sine oppdagelser fra mange, lange økter foran pcen. Vi har allerede sett eksempler på at også absolutte toppspillere kan komme til kort når de møter slike nyheter over brettet, og d4-spillere er herved advart!

Samlet sett er dette en bok som kan anbefales for ambisiøse sjakkspillere som liker å utfordre motstanderen, og som ikke er fornøyd med flate stillinger. Spiller man Stonewall, gir man motstanderen rikelig med muligheter til å gå feil, og åpningen er perfekt for dem som vil utfordre motstanderen til å tenke ved brettet, uten å kunne forberede partiet helt frem til sluttspillet.

Et artig poeng er at stadig flere av de norske toppspillerne har begynt å spille Stonewall. Trolig har Simen hatt et ord med i laget her, men for forfatterne må det ha vært gøy å se at store deler av det norske OL-laget med hell spilte Stonewall sist høst. Kanskje kan man etter hvert begynne å snakke om den nye norske varianten?

Du finner boken hos Sjakkhuset og Sjakkbutikken