Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold

Søk i arkivet:
NA Nyhetsbrev:
Derdubor:
Tekst-TV

Tips oss

En real dose fransk åpning

Med sine analyser av en av de viktigst variantene i fransk åpning, presenterer den danske forfatteren Steffen Pedersen nok en gang en teoribok som både klubbspillere og stormestre kan nyttiggjøre seg av.

The French: Tarrasch Variation
Av Steffen Pedersen

Vurdert av Bjarte Leer-Salvesen

Jeg er alltid skeptisk til forfattere som produserer bøker på samlebånd. Det er noe med forholdet mellom kvalitet og kvantitet, og så lenge man er avhengig av royalties er det lett å gå i Margit Sandemo-fella.

Steffen Pedersen kan ha godt av å merke seg dette faresignalet – da han er en svært produktiv fatter for tiden – men denne gangen leverer han en grundig og oppdatert bok om Tarrash-varianten i fransk åpning.

Tidligere anmeldelser:

Dårlig om dårlig åpning
Rekordtett bok

Fransk åpning kjennetegnes av åpningstrekkene. 1. e4 e6. 2. d4 d5, og hvis hvit følger opp med 3. Sd2 er vi inne i Tarrash-varianten, oppkalt etter sjakklegenden Siegbert Tarrash (1862-1934).

At mannen som har gitt sitt navn til åpningen ikke omtales i introduksjonen, vitner om en historieløshet man lett kan falle inn i ved å stirre for hardt på moderne databaseprogrammer.

Et stort pluss med boken er imidlertid at den greier å kombinere tematisk stoff med rene teorivarianter. Det eneste jeg har å bemerke i denne sammenheng, er at Pedersen med fordel kunne ha vektlagt det tematiske stoffet enda mer i begynnelsen av boken. For man har som kjent lite nytte av lange teorivarianter, så lange man ikke har en forståelse de stillingstypene man havner i!

Norske lesere kan forresten glede seg over at stormester Einar Gausel brukes som et illustrerende eksempel i den tematiske delen av boken. Det er bare synd at Gausel brukes som et eksempel på hvordan man ikke skal spille åpningen ...

Det er positivt at Pedersen evner å skille hovedvarianter og sidevarianter. For eksempel går han rett til de mest kritiske variantene etter svarts 3¿ c5 allerede i første kapittel. Dermed vil selv den uoppvakte leser få med seg hvilke varianter man må lære seg for å mestre åpningen.

En kritisk bemerkning, som er verdt å merke seg for lesere på et høyt sjakklig nivå, er at Pedersen med fordel kunne presentert enda grundigere analyser av de mest kritiske variantene.

Han kunne for eksempel i større grad tatt med gamle ”gjendrevne” varianter i tillegg til nåværende teori. Slike varianter er ikke bare av historisk interesse, men øker også vår generelle forståelse av åpningen.

Når det gjelder valg av varianter, er Pedersen prisverdig fri for preferanser i forhold til hvem han skriver for. Alt for mange sjakkbøker er skrevet for den ene av partene, slik at det til eksempel bare gis gode varianter for svart. The French: Tarrasch Variation kan kort og godt leses av både hvit- og svartspillere.

Pedersen vektlegger varianter som spilles av sterke stormestre. Dette gir boken et svært seriøst preg, men Pedersen evner i liten grad å komme med egne ideer og forslag i disse variantene.

Vi kan derfor si at Pedersen på mange måter er den grundige håndverkeren, ikke den geniale kunstneren. Han samler sammen og systematiserer åpningsteorien pr. dags dato, men han evner ikke å finne morgendagens nyheter.

I så måte er Pedersen motstykket til forfatteren John Watson – som siden midten av åttitallet har utgitt tre Play-the-french-bøker som nærmest er som bibler å regne for flere generasjoner franskspillere.

Jeg vil anbefale franskspillere å lese både Play the French og Pedersens bok, slik at man kan kombinere Watsons ideer med Pedersens nøkternhet.

Pedersen har tidligere utgitt en bok om 3. Sc3 – som er det trekket hvit oftest spiller mot fransk åpning. Samtidig med Tarrash-boken utgav han en bok om ”fremstøtsvarianten” i fransk – slik at Pedersen nå har utgitt tre bøker som til sammen gir en komplett franskserie.

Et av de vanligste svaralternativene svart har til 3. Sd2, er 3¿ dxe4. Siden variantene her er identiske med teorien etter 3. Sc3 dxe4, har Pedersen valgt å ikke gjenta variantene fra sin forrige bok.

Etter min mening er dette et minus ved boken; både fordi man blir avhengig av å kjøpe enda en bok for å skaffe seg all relevant teori i Tarrash Varianten, og fordi Pedersen godt kunne oppdatert sine varianter fra forrige bok – som nå er fire år gammel.

Dette må likevel ikke forkludre at Pedersen har levert et solid stykke arbeid om en fascinerende variant i fransk åpning. Jeg vil anbefale alle sjakkspillere som evner å jobbe seriøst med åpningsteori.

04.05.06 10:09, ny 04.05.06 17:42


Du trenger Macromedia Flash Player 8 eller nyere for å spille Distribution quiz. Det ser ikke ut som du har denne spilleren installert på din datamaskin.

Vennligst gå hit for å laste den ned og installere den: www.adobe.com