Spillmagasinet

Av Kristian Evensen 23.09.2007 21:00

«Halo 3» er et forseggjort og underholdende skytespill med en spennende historie, stemningsskapende mellomsekvenser, enkelte heftige hendelser, og spektakulære kamper.

Dessverre er ikke grafikken særlig imponerende, spillet føles gammeldags, «jukser» innimellom for å øke vanskelighetsgraden og levetiden, opplevelsen ligger for det meste på det jevne (for få topper).

(Spillmagasinet): Skytespillene «Halo» og «Halo 2» er blant historiens største spillsuksesser og solgte haugevis med Xbox-maskiner.

Fortellingen om supersoldaten Master Chief har trollbundet spillere verden over, og forventingene til trilogiens siste kapittel er mildt sagt skyhøye.

Dårlig grafikk

Da jeg endelig fikk satt meg godt til rette og ventet på at «Halo 3» skulle starte, er det ikke fritt for at jeg kjente sommerfuglene jobbe i magen.

Jeg er kjempefan av de to første spillene og gledet meg til å feire jul, bursdag og nyttår på en gang. Førsteinntrykket var imidlertid ikke bra. Etter «Gears of War» og «BioShock» synes jeg at «Halo 3» var som å reise et par år tilbake i tid.

Fargebruken og selve det grafiske designet er flott, men blant annet er detaljnivået langt under det jeg forventer, kantutjevning et fremmedord, og figuranimasjonene i mellomsekvensene virket unaturlige.

Spennende historie

Takket være dette føles de mange og ganske interessante figurene lite levende, og det er derfor vanskelig å engasjere seg inn i den velskrevne dialogen. Noe som er synd, for historien er for det meste spennende og byr på en rekke overraskelser.

På tross av de dårlige animasjonene er mellomsekvensene like stemningsskapende som alltid, noe det glimrende lydsporet skal ha mye av æren for. Bildene som rullet over skjermen hadde mest til felles med en heftig actionfilm fra Hollywood og nakkehårene reiste seg.

En liten advarsel er for øvrig på sin plass - hvis du ikke har spilt gjennom de to forrige «Halo»-spillene, bør du gjøre det først (eller lese denne artikkelen). «Halo 3» begynner der hvor forgjengeren slapp og setter et deilig punktum for historien, og er så fullt av referanser at nykommere til serien antakeligvis ikke skjønner noen verdens ting.

Suger deg inn

Heldigvis er selve spillet såpass morsomt at det spiller liten rolle at grafikken ikke er den teknisk mest avanserte. «Halo 3» sugde meg inn og spyttet meg ut etter en sju-åtte timer med actionfylt moro.

Du får hele tiden beskjed om å sparke mer romvesenrumpe og avslutte kampen, og «Halo 3» holder et mye høyere tempo enn forgjengerne. Fra start til slutt er det alltid noe som skjer og den neste underholdende skuddvekslingen er aldri langt unna.

«Halo 3 byr på de største kampene noensinne sett i et Halo-spill.»

Du er helten

En ting jeg liker spesielt godt er at spillet virkelig gir meg følelsen av å være helten. Både i mellomsekvensene og ute på slagmarken blir Master Chief hyllet som den frelseren han er, noe som ga meg mer lyst til å fortsette og kjempe enda hardere.

Og tro meg når jeg sier at det trengs, «Halo 3» byr på de største kampene noensinne sett i et «Halo»-spill. I tillegg til at det ofte er utrolig mange fiender på skjermen på en gang, er enkelte av dem så store at den gamle Xbox’en hadde tatt kvelden så fort den hadde hørt navnene.

Smarte fiender

På «Medium» er riktignok motstanderne lett match for de som har spilt lignende spill, så hvis du er blant dem bør du begynne på den mye mer tilfredsstillende «Heroic»-vanskelighetsgraden.

Der utgjør fiendene en skikkelig trussel, blant annet liker de å samarbeide, lure deg i feller, og utnytte omgivelsene på en rekke kreative måter.

Dessverre har Bungie tatt minste motstands vei for å øke vanskelighetsgraden og levetiden, nemlig ved å pøse på med fiender. Ofte har du ikke noe annet valg enn å bare løpe rett på og håpe på det beste, og disse delene er ikke særlig artige.

Mot slutten av spillet skjer dette oftere og oftere.

Få høydepunkter

«Halo 3» byr på en rekke varierte, godt designede og underholdende brett. Du er innom en haug vidt forskjellige steder og får stadig servert nye og ofte spenstige oppdrag.

Uheldigvis klarer ikke brettene å imponere på samme måte som de i «Halo» og «Halo 2» gjorde. Istedenfor å prøve på noe nytt holder Bungie seg til det samme gamle og spillet føles veldig standard, noe jeg synes er skuffende.

Et annet problem er at avstanden mellom toppene, de stedene hvor du reiser deg opp i sofaen og skriker av glede, er altfor lang. I motsetning til de to andre spillene holder «Halo 3» seg for det meste på det jevne.

De få toppene som er der er imidlertid så barske at skrikene blir til brøl. Jeg har ikke lyst til å si noe særlig om dem, annet enn at de alltid like artige kjøretøyene og nye gjenstandene spiller en viktig rolle. Det er for eksempel lite som slår følelsen av å heise seg opp med en «Gravity Lift» og knerte en intetanende fiende.

Vi skal ikke avsløre slutten på spillet, men det må likevel kommenteres at en så gigantisk finale har sjelden blitt foralt mer diffust og lite spennende som i «Halo 3». Motstand som kun er staffasje, null variasjon og en altfor lang avslutning er ikke skolebokeksempelet på god fortellerteknikk.

Fabelaktig flerspiller

Forgjengeren er det mest populære Live-spillet noensinne og for mange er flerspillerdelen det viktigste i «Halo 3». Hvis du tilhører de, kan du glede deg, spillet fungerer perfekt og de nye kartene er minst like godt balanserte, varierte og heftige som «Halo 2» sine.

Vi har dessverre ikke fått testet den nye «Forge»-modusen hvor du kan lage dine egne spilltyper, men «Deathmatch», «Co-op» og de andre er kjempeartige. Skuddvekslingene er intense og du lærer deg hele tiden noe nye triks og taktikker, og det å spille gjennom spillet med opptil tre kompiser er kanon.

En annen kul ting er at du kan ta opp film fra spillet og dele den med andre over Live. Ved hjelp av dette intuitive verktøyet kan du for eksempel lage din egen kortfilm, eller gi verden en smakebit på dine ekstreme flerspillerferdigheter.

Bra, men ikke så bra

Da sluttsekvensen rullet satt jeg igjen med litt blandede følelser. Jeg hadde hatt det veldig gøy, men samtidig forventet jeg noe mer og etter «BioShock» og «Gears of War» føltes «Halo 3» standard og gammeldags.

Likevel er det ikke tvil om at dette er et bra spill og byr på mer av det «Halo»-fansen vil ha. Hvis du ikke tilhører den gruppen, kan du først ta en titt på «BioShock», «Gears of War» eller eventuelt «Halo» og «Halo 2».

Les flere spillsaker på våre spillsider.