RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Anders Skjerdingstad (Nettavisen)

- Alltid veldig lite hyggelig

Sist oppdatert:
Morten Aa Djupvik har drømmejobben, men én ting venner landslagstreneren i langrenn seg aldri til.

SOGNSVANN (Nettavisen): - Den typen beskjeder er det alltid veldig lite hyggelig å gi, uansett hvem det er til. Det er det verste du gjør som trener. Det er ille, rett og slett, og jeg kommer aldri til å like det.

Morten Aa Djupvik (34) fikler med mobiltelefonen, som for øvrig gir lyd fra seg hyppig.

Han snakker om å vrake utøvere. Foranledningen for det generelle svaret er et mer spesifikt spørsmål om den vanskeligste avgjørelsen han har tatt som landslagstrener i langrenn.

Og om det generelt er vanskelig å vrake løpere, var det ekstra spesielt for den ferske landslagstreneren å sette veteranen Frode Estil ut av stafettlaget under VM i Sapporo i 2007.

Søvnløse netter
- Jeg hadde noen søvnløse netter og mange runder med meg selv før den avgjørelsen. Eldar Rønning hadde bedre resultater i forkant, så sånn sett var det ikke så kontroversielt. Og jeg stolte hundre prosent på Eldar. Men det er spesielt å sette ut en så erfaren løper som Frode.

- Hvordan var det å gi Estil beskjeden?

- Han ble selvfølgelig skuffet og lei seg. Han var uenig i avgjørelsen og ga uttrykk for det. Men han la det bak seg med en gang og bakket opp Eldar og de andre på en fantastisk imponerende måte.

- Hadde du vært landslagstrener i dag hvis Rønning hadde skuffet og Norge hadde mistet stafettgullet med Frode Estil som tilskuer?

- Det er umulig å si. Men det hadde nok blitt en litt lei periode for meg etter VM, sier Djupvik og smiler.

Gullkantet debut
Rønning skuffet ikke. Norge tok gullet. Og den unge treneren kunne glede seg over tre gull av fire mulige i distanserenn for herrer i Sapporo. I tillegg til stafettgullet vant Lars Berger 15-kilometeren og Odd-Bjørn Hjelmeset femmila (for øvrig foran Frode Estil).

Hadde ikke Petter Northug snublet i sin egen stav i spurten på tremila, hadde Djupvik gått ut av sitt første mesterskap som hovedtrener for allroundlandslaget med full gullpott.

Et knapt år tidligere, våren 2006, ble han – bare 31 år gammel – kastet inn i en av de tøffeste jobbene i norsk idrett. Bak fotball, er langrenn kanskje den idretten som får mest medieoppmerksomhet i Norge. På godt og vondt.

Det fikk ikke minst Djupviks forgjenger Krister Sørgård erfare før, under og etter OL i Torino i 2006. Null gull, sykdom og smørebommer var noe helt annet enn norske journalister – og det norske folk – hadde forventninger om. Kanskje ikke så rart, ettersom den uttalte norske målsettingen var sju langrennsgull.

Drømmejobb
Djupvik var med til Torino som assistent. Likevel ble han ikke skremt. Da Sørgård trakk seg, var han klar.

- Jeg var egentlig ikke i tvil da jeg ble spurt. Selvfølgelig forsikret jeg meg om at jeg hadde løpergruppa i ryggen, og det følte jeg at jeg hadde, sier Djupvik.

For ham var det en etterlengtet sjanse. Selv om han var ung, hadde han fartstid i Skiforbundets rekker. I 2000 ble den ambisiøse 25-åringen fra Hyen ansatt som juniorlandslagstrener. I 2005 avanserte han til assistenttrener på seniorlaget.

- Fra jeg begynte på Norges idrettshøgskole, var det en drøm å bli landslagstrener i langrenn.

- Er ikke det en spesiell drøm for en ung mann?

- Det er nok ikke noe mange drømmer om, men jeg har alltid vært genuint interessert i langrenn. Derfor var jeg tidlig ganske klar på at jeg skulle slå til hvis muligheten bød seg. Men jeg regnet nåløyet som såpass trangt at jeg valgte lærerretningen, ikke trenerretningen, på NIH. Jeg helgarderte litt, innrømmer han.

Påvirkes av kritikk
Første VM ga altså tre gull av fire mulige i distanselangrenn, som er Djupviks ansvarsfelt. Andre VM – i Liberec i februar i år – resulterte i det samme. Petter Northug vant både tre- og femmila, og sørget i tillegg for norsk seier på stafetten.

Likevel har treneren måttet tåle kritikk for at Norge generelt har gjort det for dårlig i distanserenn de siste årene. Det forventes at norske løpere skal vinne flere renn i verdenscupen. Og det forventes at mer enn én løper skal forsyne seg fra premiebordet i VM.

Akkurat den kritikken synes Morten Aa Djupvik er rimelig.

- Ja, det gjør jeg faktisk. Jeg skulle absolutt ha ønsket at flere enn Petter var med og kjempet om medalje i Liberec, fastslår han uten å nøle.

Men det er ikke alltid han er enig i kritikk som rettes mot ham. Og han innrømmer at han blir påvirket av det som skrives og sies.

- Det tror jeg det er umulig å unngå. Hvis jeg får kritikk som jeg opplever som urimelig eller urettferdig, går det inn på meg som person. Men jeg prøver å lære av Petter Northug. Han er verdens beste til ikke å bry seg om hva som skrives.

Bryr seg ikke om Hetland
Og når vi først er inne på kritikk: Djupvik har også fått med seg Tor Arne Hetlands ferske utspill om at det er for mye innavl når landslagstrenere rekrutteres i Norges Skiforbund.

- Jeg passer vel godt inn i det Tor Arne beskriver. Sånn sett burde jeg føle meg truffet. Men jeg bryr meg fint lite. Jeg gjør den jobben jeg gjør, og så er det opp til andre å vurdere om det er bra nok.

- Så du er uenig i påstanden om at det er for mye innavl?

- Ja, jeg mener det er en fordel å kjenne til løperne og systemet. Det er mye i kulturen som det er viktig å ta vare på. Samtidig er det selvfølgelig også viktig å være nytenkende. Men man kan ikke være diskvalifisert fra en jobb fordi man har vært i systemet en stund allerede. Tvert imot, sier han.

Morten Aa Djupvik har en kontrakt som går ut til våren, etter OL i Vancouver

- Jeg regner med å diskutere en ny kontrakt med Åge Skinstad (sportssjef) i løpet av høsten eller vinteren. Jeg må innrømme at det er et VM i Oslo i 2011 som lokker litt. Men det betinger selvfølgelig at jeg får fortsette, sier han.

En eventuelt ny kontrakt blir trolig også hans siste.

- Dette er noe jeg har reflektert mye over i det siste. Akkurat nå ville jeg ikke ha byttet jobb med noen. Dette gir meg mye. Men samtidig er det vanskelig å forene denne jobben med det de fleste forbinder med et normalt familieliv, sier Djupvik, som giftet seg i fjor sommer – men som ennå ikke har barn.

- Nå er ikke barn bestillingsvare, men jeg er jo i den rette alderen, og den dagen det eventuelt kommer, er det lite aktuelt å fortsette i en jobb som krever så mye reising. Så OL i Vancouver blir nok mitt første og siste OL som hovedtrener.

Lærer av Northug
Desto mer viktig blir det å oppnå suksess i Canada.

- Jeg var jo så heldig – eller uheldig – å få være med i Torino sist også. Så du får meg ikke til å love sju gull, for å si det sånn. For det er en del ting man ikke kan gardere seg mot. Men vi hadde tre gull i VM på distanserenn, og det synes jeg vi bør klare i OL også, sier han.

- Hva lærte du av det som skjedde i Torino?

- At det er viktig å ha fokus på de riktige tingene i forkant. Og at man må være forberedt på at det ikke nødvendigvis blir knallsuksess på første distanse.

Også på det punktet prøver han å lære av Petter Northug.

- Han er ekstremt flink til å gjøre seg ferdig med det som har vært og se framover. Da vi kom på hotellet etter tremila i Liberec, gikk det bare fem minutter før han begynte å snakke om hva vi måtte gjøre fram mot neste renn. Det er godt gjort å omstille seg så fort når du akkurat er blitt verdensmester ...

Sjekk siste vintersportsnytt her!
Sjekk siste sportsnytt her!

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere