RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

- Det kan forebygge en epidemi i Norge

Sist oppdatert:
Idrettstopp med klar oppfordring til den nye regjeringen.

I oktober skrev Nettavisen om den noe skjeve pengefordelingen mellom kultur og idrett i Norge.

For mens kulturen får én prosent av statsbudsjettet for 2014 i støtte, må idretten klare seg med sin andel av den såkalte «tippenøkkelen» - overskuddet fra Norsk Tipping.

«Tippenøkkelen» for idrett er riktig nok forskjøvet til idrettens fordel, fra 47,9 prosent i 2013 til 56 prosent i 2014, men forskjellen på idrett og kultur er fortsatt betydelig stor.

Kulturen tildeles rundt 10,8 milliarder fra statsbudsjettet, samt rundt 0,8 fra tippemidlene. Idretten i Norge står igjen med rundt tre milliarder kroner totalt.

Samtidig er det en kjent sak at infrastrukturen når det kommer til idrettsanlegg i Norge ikke holder mål. Det er for få anlegg og det er lite vedlikeholdte anlegg.

Tidligere idrettspresident og nåværende president i Norges Håndballforbund, Karl-Arne Johannessen, mener det i framtiden må satses enda mer på anlegg og infrastruktur.

BAKGRUNN: 12 milliarder til kultur - 3 milliarder til idrett

Forebygge en epidemi
Han etterlyser en handlingsregel, i likhet med den som nå finnes for kultur, som vil sikre idretten midler ikke bare fra «tippenøkkelen», mens også fra statsbudsjettet.

Begrunnelsen til Johannessen er også klinkende klar. I en kronikk Nettavisen har fått tilsendt (les hele kronikken i egen ramme lenger ned), skriver han at en slik satsing kan forhindre en svært kostbar utviklingstrend i Norge.

Overfor Nettavisen utdyper håndballpresidenten, som også sitter i styret av Særforbundenes Fellesorganisasjon, hva han mener med dette forslaget:

- I innlegget påpeker jeg det som kan bli en betydelig helseutfordring og en svært kostbar utviklingstrend i Norge. Befolkningen lever i dag en langt mer passiv livsstil enn tidligere, og det gir livsstilsproblemer vi ikke har noen kur for. Dette er noe som vil belaste framtidens helsebudsjett vesentlig og skape betydelige problemer, sier han til Nettavisen.

- Idretten jobber for at flest mulig skal være fysisk aktive og at de skal bli i idretten lengst mulig. Men vi ser at stadig flere ønsker egenorganisert fysisk aktivitet. Derfor mener jeg at vi trenger mer infrastruktur både til idrettsanlegg og til anlegg for egenorganisert aktivitet i Norge, fortsetter Johannessen.

Johannessen mener det handler om å skape noe både for den nåværende og de kommende generasjoner i Norge.

- Jeg registrer at vi her i verdens rikeste land bruker mye ressurser på goder som ikke kommer den neste generasjonen til nytte. Vi må også bruke midler fra den rikdommen vi har i dag, som vil komme den neste generasjonen til gode. Den beste måten å gjøre det på, er å investere i infrastruktur, blant annet for fysisk aktivitet, fordi vi gjennom det kan forebygge den epidemien som passivitet blant folk kan føre til, sier han.

3710892

Samtlige er enig
Håndballpresidenten foreslår derfor at man supplerer spillemidlene fra «tippenøkkelen» for totalt å realisere en halv til én prosent av statsbudsjettet til infrastruktur for fysisk aktivitet.

- Jeg respekterer selvsagt at det finnes en handlingsregel når det kommer til avkastning på oljefondet om hvor mye vi kan ta inn før det blir en oppheting i økonomien. Men det jeg utfordrer på bør vurderes både fordi det bidrar til varige verdier, sier han og sikter spesielt til det med framtidens helsebudsjett.

- Tror du regjeringen er villig til å satse?

- Vi registrerer at den avgåtte regjeringen hadde ambisjoner om å satse. Det viser økningen av tippenøkkelen. Vi føler også at den nye regjeringen har ambisjoner, men vi ønsker å se konkrete målsettinger og ambisjoner på lang sikt. Vi venter ikke at dette skal løftes nå, men håper på en langsiktig satsing over en fem-tiårsperiode, der man skal oppnå noe innen et satt tidspunkt.

- Gjør Norges Idrettsforbund nok for å påvirke politikerne?

- Idrettsforbundet jobber iherdig med dette, og har klart å flytte tippenøkkelen opp til 56 prosent, det er et godt stykke arbeid. Skal vi inn på statsbudsjettet er det med infrastruktur, steder der folk kan være fysisk aktive, som nøkkelord. Idrettsorganisasjonene er alle enige om at vi trenger å bruke mer penger på anlegg, fastslår Johannessen til Nettavisen.

Nye premisser
Som Johannesen har vært inne på, driver folk aktivitet på en litt annen måte i dag, enn tidligere. Idrettslagene merker nedgang i oppslutning og mange vil drive aktivitet på egne premisser. Over 50 prosent av de som slutter hos idrettslagene, sier de ønsker å drive fysisk aktivitet når det passer dem. «Timeplanorganisering» frister ikke lenger de unge.

- Jeg ønsker flere turløyper, skiløyper og andre anlegg i den flotte naturen vår, slik at også voksne, som kanskje ikke er tilknyttet et idrettslag, kan benytte dette til fysisk aktivitet. Behovet for flere utendørsanlegg er undervurdert. Områder der folk kan være aktive i sine nærmiljøer. Det er bare å se på aktiviteten i ballbingene i lokalmiljøene rundt om, den er stor, og vi kan lett tåle utallige lignende anlegg for variert fysisk aktivitet, sier Johannessen.

Den berømte tidsklemma kan være én årsak til at folk vil drive fysisk aktivitet på en litt annen måte i dag, enn for 20 år siden. Idretten har også fått en rekke konkurrenter.

- Et dilemma ved tidsklemma er at vi aldri har hatt kortere arbeidsdag, vi har aldri forflyttet oss raskere og hatt flere hjelpemidler i hverdagen enn nå. Men vi har begynt å bruke tiden vår på andre ting, som vi ikke har brukt den på før. Noen unge sitter for eksempel tre-fire timer foran PC-en hver dag, mens voksne bruker timevis foran TV-en, sier Johannessen.

- Vi har fått mange tidstyver inn i hverdagen. Kanskje vi ikke har så mye «tidsklemme», om vi prioriterer litt annerledes? Skal folk komme seg ut å være aktive, må det være lettere å gjøre det. Må de reise en halv time for å få drive aktivitet, så blir terskelen høy. Det må kunne være mulig å få gjort dette i nærmiljøet, legger håndballpresidenten til.

For få treningsflater
Johannesen påpeker videre at anleggssituasjonen for idrettslag- og klubber heller ikke er bra nok. Jordal Amfi i Oslo er et godt eksempel på en arena der det er et stort etterslep på vedlikehold. Håndballpresidenten trekker også fram at vi mangler svømmehaller, flerbrukshaller, breddeanlegg, og ikke minst internasjonale arenaer for å arrangere store mesterskap.

Ifølge håndballpresidenten merker de fleste andre idretter dette etterslepet, og trekker fram et eksempel fra håndballen:

(artikkelen fortsetter under bildet)

- I håndballen har vi ventelister fordi vi ikke har nok treningsflater. Noen yngre lag har kun muligheten til én trening i uken. Kapasitet er et nøkkelord, og behovet er felles for alle særforbundene. Det har lenge vært snakket om at vi må bygge flere idrettsanlegg. Der har idretten påvist et økende etterslep. Her er spillmidlene viktig, for de utløser penger til dette formålet for kommuner og fylker. Dette vil bedre seg når tippenøkkelen nå økes fra 47,9 til 54 prosent i 2014, sier han.

- Men det er også et betydelig etterslep på vedlikehold. Flere anlegg står stengt i dag, legger han til.

Støtter tippemodellen
Statsbudsjettet for 2014 ble i høst lagt fram av den nå avgåtte Stoltenberg-regjeringen. Høyre og Fremskrittspartiet har senere kommet inn i regjeringsposisjon.

Spesielt Frp har tatt til orde for å tillate utenlandske spillselskap i Norge, noe de mener vil gi idretten mer penger, og slik sett kunne være med å finansiere flere, nye anlegg.

Håndballpresidenten er likevel klar på at han og idretten fortsatt står bak løsningen med Norsk Tipping, som vi har i dag.

- Idretten står svært sterkt bak Norsk Tipping-løsningen, og det akter vi å fortsette med. Vi er i utgangspunktet ikke tilhengere av noen annen løsning og det skal ikke herske noe tvil om at så lenge Norsk Tipping-løsningen er der, så er idretten unisont støttende, sier han til Nettavisen.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere