RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Getty Images / All OVer Press

- Du er verdens beste idrettsutøver

Sist oppdatert:
Vet du hvem denne legenden er?

Den siste drinken blir tømt på en campingplass i Lomita, California i 1953. Livet har aldri vært en fest, men korken på brennevinsflaska sitter likevel løst.

En sliten alkoholiker, kona Patricia og den siste drinken. På en campingplass. Ingen penger, ingen verdier, ingen bevis. Bare flaska, glasset og de siste dråpene.

Så strammer det til.

Gullgutt i Stockholm
Et helt annet sted, i et helt annet år, snakker en helt annen mann.

- Du, min gode venn, er verdens beste idrettsutøver.

Ordene kommer ut av munnen på en med blått blod, kanskje til og med gult og blått blod, Sveriges konge, Gustav V.

3582974

Året er 1912, det er OL i Stockholm og foran svenskekongen står en røslig kar. Han heter Jim Thorpe og representerer USA.

- Takk, svarer Thorpe der han står med to gullmedaljer om halsen. Thorpe tok gull både i femkamp og tikamp dette året.

Han slo norske Ferdinand Bie i femkamp. Han slo svenske Hugo Weslander i tikamp. Han hylles. Jim Thorpe har verden for sine føtter. 24 år gammel.

Gleden blir likevel kortvarig. Året etter, i 1913, blir Thorpe fratatt sine gullmedaljer fra Stockholm. Amerikaneren har brutt reglene. Han har utgitt seg for å være noe han ikke er.

Norske Ferdinand Bie blir tildelt gullet i femkamp. Svenske Hugo Weslander blir tildelt gullet i tikamp. Og for Jim Thorpe, ja, for han blir det ingen omkamp om gullet.

Den gylne vei
Det finnes ikke noe konkret bevis på når og hvor Jim Thorpe ble født, men de fleste er likevel enige om at det skjedde rundt 28. mai 1888 i Prague, Oklahoma, USA.

Thorpe var sønn av to hvite foreldre, men ble oppdratt som «Sac and Fox»-indianer. Moren var halvt fransk og halvt Potawatomi-indianer, mens faren var halvt irsk og halvt Sac and Fox.

Vår manns indianernavn var «Wa-Tho-Huk» og betyr noe sånn som «den gylne vei» på norsk. Thorpe var også svært stolt av arven sin, hele livet gjennom.

Thorpes barndom var tøff. Han mistet både tvillingbroren Charlie, moren Charlotte og faren Hiram i løpet av noen år, men fant trøst innen idretten, hvor han viste stort talent.

- Ingen vil noensinne takle Jim, sa Jim til den legendariske fotballtreneren Pop Warner etter en oppvisning av de sjeldne på en trening. Dette ga Thorpe plass på skolens fotballag.

Som fotballspiller på skolen i Carlisle var han en sensasjon. Det var faktisk ingen som kunne takle Jim. Både han og laget vant titler og priser. Thorpe var på årets lag i USA i 1911 og 1912.

Med sine overlegne fysiske kvaliteter scoret han alle poengene i seieren over Harvard University, et av de beste lagene i landet. I 1912 noterte han totalt 25 touchdowns og 198 poeng.

Men Thorpe utmerket seg også i flere idretter. Han spilte baseball, drev med friidrett, spilte golf, lacrosse og drev med dans. Idretten var hans nisje, han hadde funnet sin gylne vei i livet.

I 1912 spilte han blant annet fotball mot en som senere skulle bli president i USA, Dwight Eisenhower. Eisenhower omtalte idrettsfenomenet, 49 år senere, i en tale i 1961.

- Både her og der har jeg møtt folk som er utrolig begavet. Men jeg tenker oftest tilbake på Jim Thorpe. Han trente aldri, men kunne gjøre alt bedre enn noen annen fotballspiller, sa han.

Den første nedturen
Våren 1912 bestemte multitalentet Thorpe seg for å trene mot OL i Stockholm. Han kvalifiserte seg. Han vant to gull. Han ble hyllet som «verdens beste» av Sveriges konge.

Alt så rosenrødt ut. Som i et eventyr, men i 1913 kom altså nedturen. Thorpe hadde brutt reglene om at utøvere som deltok i OL ikke skulle være profesjonelle idrettsutøvere.

Han var nemlig ingen glad amatør da han mottok gullene fra kongen. I 1913 ble det avslørt at Thorpe hadde tjent penger på å spille baseball som semiproff i 1909 og 1910.

Han tjente rundt 2 dollar per kamp. Det var vanlig at gode collegestudenter spilte baseball på proffnivå i sommerferien, men i motsetning til Thorpe, brukte de fleste falskt navn.

Indianergutten ble tatt med buksene nede.

Og selv om folk flest ikke brydde seg stort om dette, gjorde James Edward Sullivan i amatøridrettsforeningen det til sin kampsak å strippe Thorpe for OL-gullene. Han lyktes med det.

Thorpe skrev et brev til amatørforeningen der han innrømmet å ha drevet proffidrett, men forklarte også at han ikke visste bedre. Det hjalp lite. Han mistet begge gullmedaljene.

Saken fikk mye oppmerksomhet i media og Thorpe ble lagt merke til - både på godt og vondt. Medieomtalen førte til at flere profesjonelle idrettslag ønsket å knytte til seg multitalentet.

Baseball og fotball
I årene etter OL fulgte en idrettskarriere USA knapt har sett maken til senere. Thorpe var blant landets beste spillere i både baseball og amerikansk fotball. Han drev også med basketball.

Som baseballspiller gjorde han størst suksess med New York Giants og var med å vinne National League i 1913. Han var proff innen denne idretten fram til 1919.

På fotballbanen gjorde han suksess både som spiller og trener i flere klubber. Thorpe var sentral i å danne det vi i dag kjenner som National Football League og spilte 52 kamper i ligaen.

Han var på årets lag i NFL i 1923, og på tiårets lag i 1920-årene. Han var til med president i American Professional Football Association, forgjengeren til NFL, ett år dette tiåret.

Thorpe var en attraksjon på fotballbanen og tjente gode penger som spiller. Folk kom ofte bare for å se Thorpe. I løpet av NFL-æraen spilte han for totalt seks forskjellige klubber.

Men det å være anerkjent friidrettsutøver, en av USAs beste baseballspillere og en av USAs beste fotballspillere var ikke nok. I senere år har det blitt kjent at Thorpe også spilte basketball.

I 1926 var han del av laget «World Famous Indians» som turnerte rundt i USA. Denne delen av Thorpes karriere er imidlertid ikke spesielt godt dokumentert.

Som idrettshelt hadde Thorpe alt. Talent, suksess, verdens oppmerksomhet, respekt og penger. 41 år gammel ga han seg for godt. Samtidig ble USA rammet av den store depresjonen.

Den store nedturen
Utenfor idrettsbanen var imidlertid ikke Thorpe like suksessfull. Det var dårlige tider i USA og den tidligere idrettshelten slet med å tjene penger. Han kunne ikke leve av navnet alene.

Han var statist i westernfilmer, jobbet som bygningsarbeider, dørvakt, sikkerhetsvakt og grøftegraver for å få endene til å møtes. Livet var plutselig blitt tøft for den begavede idrettsmannen.

I denne perioden utviklet Thorpe også et omfattende alkoholproblem. Han hadde vært glad i et glass eller ti også underveis i idrettskarrieren, men nå tok alkoholen for alvor overhånd.

(artikkelen fortsetter under videoen)

Tidlig på 1950-tallet - rundt 20 år etter at han la opp - var Thorpe blakk, raka fant om du vil. I 1950 ble han også diagnostisert med leppekreft. Kona var selvsagt fortvilet.

- Vi er blakke. Jim har ikke igjen noe annet enn minner. Han har brukt penger på sitt «eget» folk. Han har gitt bort alt. Han har blitt utnyttet av mange, sa Thorpes tredje kone Patricia.

Thorpe giftet seg for første gang i 1913 med Iva Miller. De ble skilt i 1925. Året etter giftet han seg med Freeda V. Kirkpatrick. Dette ekteskapet varte fram til 1941.

Med Kirkpatrick fikk Thorpe fire sønner, Carl, William, Richard og John. Etter at ekteskapet med Kirkpatrick tok slutt giftet han seg med Patricia Askew, som ble med ham til hans død i 1953.

En gullgutt i graven
I løpet av noen år var altså helsen blitt skrantende, pengene borte og glansdagene glemt. I tillegg hadde Thorpe flere hjerteinfarkt i løpet av sine siste år, trolig på grunn av alkoholmisbruket.

Det skulle gå mange år før Jim Thorpe fikk den anerkjennelsen han fortjente. Etter hans død var det familien som kjempet en hard kamp for igjen å «minne folk» om Jim Thorpe.

Først i oktober 1982, nesten 30 år etter at han døde, fikk han tilbake OL-gullene han mistet i 1913. Da ble det klart at han hadde blitt fratatt medaljene urettmessig.

De originale gullene Thorpe vant under OL i Sverige hadde blitt stjålet fra et museum mange år tidligere, og aldri blitt funnet, men Thorpes barn fikk motta såkalte symbolske medaljer.

Amerikaneren står nå som delt gullmedaljør med Ferdinand Bie i femkamp, og delt gullmedaljør med Hugo Weslander i tikamp. Jim Thorpes omkamp ble kjempet, og vunnet, etter hans død.

I 1950 ble Thorpe kåret til den største idrettsutøveren i første halvdel av 1900-tallet av rundt 400 sportsjournalister. Samme år ble han også kåret til beste fotballspiller i samme periode.

I 2000 ble Thorpe stemt fram som 1900-tallets største idrettsutøver, i en kåring foretatt av mediesleskapet ABC, der folket avga sin stemme. Av totalt 15 kandidater fikk Thorpe flest stemmer.

Andre utøvere i kåringen var Muhammad Ali (boksing), Babe Ruth (baseball), Jesse Owens (friidrett), Wayne Gretzky (hockey), Jack Nicklaus (golf) og Michael Jordan (basketball).

Det strammer til
Thorpe har også fått en by i Pennsylvania oppkalt etter seg, og den heter naturlig nok «Jim Thorpe». Den 16. april, 1973, var også offisiell «Jim Thorpe day» i USA.

Thorpe er innlemmet i «Pro Football Hall of Fame». I denne anledning er det også reist statue av ham. Han er også i «College Football Hall of Fame», og flere andre slike æresklubber.

Hvert år blir «The Jim Thorpe Award» delt ut til den beste defensive backen i collegefotball i USA. Årlig arrangeres i tillegg Thorpe Cup, et anerkjent friidrettsstevne.

Mannen, som en gang ble omtalt som verdens beste idrettsutøver, kunne vel knapt drømme om at han fortsatt ville bli husket som en av sportens største legender i år 2013.

Den 28. mars i år er det 60 år siden han satt blakk, utbrent, syk og glemt på en campingplass i Lomita, California. Thorpes hjerte orket rett og slett ikke mer denne dagen.

Det strammet til.

En sliten alkoholiker, kona Patricia og den siste drinken. På en campingplass. Ingen penger, ingen verdier, ingen bevis. Hjertet sluttet å slå. Jim Thorpe ble 64 år gammel.

Kilder: ABC Sports, ESPN, Smithsonian Institution, CNN, Procalmation 4209, Pro Football Hall of Fame, Associated Press.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere