RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Ikke til OL for å delta

Sist oppdatert:
Superveteranen Kristen Skjeldals OL-deltakelse henger i en syltynn tråd. - Hvis jeg ikke presterer bedre, bør vi heller sende noen unggutter til Torino, innrømmer 38-åringen.

Kristen Skjeldal har deltatt i ti internasjonale mesterskapet. Denne vinteren hadde han sett for seg å sette et verdig punktum for en lang og begivenhetsrik karriere med en medalje i mesterskap nummer elleve – de olympiske lekene i Torino.

Men etter plasseringene 36, 30, 17, 28 og 19 i verdenscupen hittil i vinter, er planen i ferd med å gå til grunne. I Nove Mesto nyttårshelga var ikke Skjeldal engang god nok for det norske sjumannslaget i skøyting.

Les også:- Veteranene må prestere

Nå har han likevel fått en siste sjanse av landslagstrener Krister Sørgård. I Val di Fiemme neste helg må Skjeldal levere resultater på fristilfellesstarten over 30 kilometer.

- Må hisse opp stemningen
- Det står mye på spill der for min del, innrømmer Skjeldal, som allerede har taktikken klar:

- Min utfordring blir å være sprek nok og ikke minst litt dristig underveis. Jeg må hisse opp stemningen i håp om å strekke feltet. Blir det mange som kommer samlet mot mål, er ikke det noen fordel for meg. Jeg har altfor lite sprintfart i meg til å vinne en spurt.

Da TV 2 Nettavisen snakket den 38-årige Bulken-løperen tirsdag formiddag, hadde han akkurat hatt besøk av dopingjegere.

- Det er faktisk første gang i karrieren at jeg har hatt dopingpolitiet på døra. Litt artig å ha opplevd det også, humrer Skjeldal. Resultatet av dopingprøven bekymrer han seg overhodet ikke for, men han innrømmer at veien til Torino i øyeblikket skaper litt hodebry.

Overraskende tøft
- Med femmil i skøyting og duathlon på programmet, så jeg nok før sesongen for meg at selve kvalifiseringen skulle gå rimelig greit. Men mange unggutter har fått fart på seg, og det er jo kjempebra. Men min situasjon er blitt litt presset, medgir Skjeldal.

Han har allerede begynt å se for seg et scenario uten Italia-tur i februar.

- Hvis jeg ikke presterer bedre enn jeg har gjort til nå, bør vi heller sende noen unggutter til Torino. Det er ikke noe mål for meg å være med i OL bare for å delta. Skal jeg til OL, er det for å ta en medalje. Det er det som er målet.

- Kan det bli aktuelt å forlenge karrieren med enda en sesong hvis OL skulle glippe?

- Nei, det er helt uaktuelt. Dette er den siste sesongen med fulltidssatsing på langrenn for min del. Neste vinter blir jeg bare å se i noen lokale renn og kanskje i NM.

Har hastverk
For å redde det siste OL-håpet, må Kristen Skjeldal finne storformen omgående. Selv føler han at topplasseringene ikke nødvendigvis trenger å være så altfor langt unna.

- Jeg følte ikke at formen var så ille i Canada før jul, men der var det litt for kaldt etter min smak. Følelsen er ganske lik nå, men det er alltid vanskelig å vite hvor man står i forhold til konkurrentene.

Den helt store vinteren lar vente på seg på Vestlandet, og treningsforholdene har ikke vært de aller beste gjennom jula.

- Det har vært et fantastisk stabilt vær, men det er ikke mye snø på Voss. Jeg har fått gjort det jeg skulle treningsmessig, men det er bare så vidt. Jeg hadde ikke klart meg med mindre snø, for å si det sånn.

- Tida i ferd med å gå fra meg
Kommende helg går han trolig i norgescuprennene i Stokke for å spisse formen frem mot det som skal skje i Val di Fiemme.

- Jeg kommer sannsynligvis til å bruke det som gjennomføring. Om jeg ikke skulle få det til å gnistre, tar jeg ikke det så tungt.

Skjeldal vil heller ikke ta det så altfor tungt om OL-plassen skulle ryke. Men han innrømmer at det vil være en skuffelse.

- Siden VM-debuten i Val di Fiemme i 1991 har jeg gått glipp av to mesterskap. VM i Falun i 1993 røk etter en ganske stor ryggoperasjon, mens OL i Nagano i 1998 ble ødelagt av at jeg brakk kragebeinet i en sykkelulykk sommeren før. Denne gangen kan jeg verken peke på skader eller lange sykdomsavbrekk. Jeg har gjort det kroppen har tålt. Hvis jeg likevel ikke skulle klare å kvalifisere meg, er det bare å stikke fingeren i jorda og innse at jeg ikke er god nok. Det kan hende tida er i ferd med å gå fra meg.

- Men skuffende, det blir det nok, medgir Kristen - som i fjor høst ga ut biografien «Den siste langrennaren», ført i penn av lillebror Gudmund.

Det hittil uskrevne kapittelet om Torino-OL kan fort forbli en håndfull blanke ark.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere