RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Getty Images

- Jeg klarte ikke slutte å gråte, det var så intenst

Sist oppdatert:
Først når Sarah Stevenson har vunnet OL-gull kan hun sørge over tapet av foreldrene.

Sarah Stevenson er navnet på kvinnen som har hele Storbritannia i ryggen, når hun kjemper om gull i London.

Ikke bare fordi hun er regjerende verdensmester i taekwondoo, men også på grunn av hennes særdeles triste og gripende historie.

Telefon fra pappa
2011 var et år fullt av følelser for Stevenson. I løpet av få måneder ble forferdelige nyheter etterfulgt av opptur, før de triste nyhetene igjen overskygget alt annet.

VM i taekwondoo var sesongens store mål , og sammen med resten av landslaget var Sarah Stevenson på treningsleir på Cuba.

Da fokuset kun skulle være på best mulige forberedelser inn mot mesterskapet, fikk Sarah telefonen som snudde opp ned på alt.

- Foreldrene mine var aldri syke, men en dag ringte faren min og sa at mamma så dårlig ut. Han prøvde å berolige meg med at det bare var en lungebetennelse, men da jeg kom hjem fra Cuba og så mamma, forsto jeg at det var noe mer, sier Stevenson i et intervju med Guardian.

Da var moren hennes, Diana, kreftsyk uten at hun selv visste det.

- Hun var redd for sykehus, sier Sarah.

Lå i hver sin etasje
Men det skulle ikke ta lang tid før familien fikk klarhet i alvorlighetsgraden, og mamma Diana ble gitt massiv cellegift-behandling.

Legene oppmuntret Sarah, og fortalte at moren kunne bli frisk, om hun overlevde den tøffe behandlingen.

Men håpet om morens helse skulle raskt bli overskygget av nok en tragisk nyhet.

- En aprildag ringte kusinen min og fortalte at pappa hadde blitt fraktet til sykehuset i all hast, sier hun.

Da Sarah møtte faren i sykesenga, var det et sjokkerende syn som møtte henne.

- Han så forferdelig ut. Det viste seg at han hadde en svært aggressiv hjernesvulst, forteller Sarah.

På den tiden lå moren og faren i hver sin etasje på det samme sykehuset.

- Jeg gikk bare opp og ned mellom rommene, og tenkte at dette kunne ikke være virkelig, sier hun videre.

Fikk ut sinnet
2011-sesongens store mål var altså verdensmesterskapet som fant sted i Sør-Korea.

Til tross for at begge foreldrene var dødssyke, insisterte de på at Sarah måtte ta en pause fra dem og heller kjempe for verdensmestertittelen.

- Til å begynne med kunne jeg ikke engang tenke på å slåss mot noen tilfeldige jenter. Hva var vel det, sammenlignet med det som skjedde hjemme? spør Sarah retorisk

- Men etter hvert klarte jeg å bruke situasjonen til noe positivt. Så såret som jeg allerede var, tenkte jeg at motstanderene mine umulig kunne såre meg noe mer. I stedet for å la det bryte meg ned, fant jeg det motiverende.

Sarah Stevenson gikk hele veien til finalen, som ble rekordjevn. Så jevn ble den til slutt, at det eneste som skilte Sarah og motstander Guo Yunfei fra Kina, var Sarahs kontroll og aggressivitet. Hun vant.

- Jeg klarte ikke slutte å gråte, det var så intenst. Jeg hadde ikke vært i stand til å gråte tidligere fordi det hadde vært så mye på hjemmebane. Men alle følelsene kom ut da jeg vant, sier Sarah.

(Se video av Sarahs VM-triumf, og påfølgende feiring)

Mistet begge
Da Sarah kom hjem til England, hadde både moren og faren blitt utskrevet fra sykehuset. De hadde pyntet hele huset med flagg og spilte musikk for å gratulere datteren.

Men ting var ikke blitt bedre. Pappa Roy Stevenson døde midt på sommeren, ti uker etter at svulsten hadde blitt oppdaget. Ikke lenge etter svant også håpet for Diana.

- Legene brukte ordet «vanskelig». Kreften var «vanskeligere» enn de hadde trodd, sier Sarah.

To uker etter farens begravelse, fikk hun beskjed om at moren hadde «et par måneder» igjen å leve.

I november 2011 pustet Diana Stevenson for siste gang.

Vil legge alt bak seg
I disse dager gjør Sarah de siste forberedelsene før hun skal kjempe om sitt første OL-gull.

De siste olympiske lekene i Beijing ble bare nesten for Sarah Stevenson. Hun endte opp med bronsemedalje. Nå vil hun bruke London-OL til å én gang for alle å kunne bearbeide sorgen.

- Både mamma og pappa sa at jeg måtte dra til OL og vinne, og nå skal jeg ta gull for dem.

- Jeg må bare finne den indre gløden jeg hadde i Sør-Korea. Da kan jeg vinne, og endelig legge alt bak meg og sørge ordentlig over dem.

Sarah Stevenson er Storbritannias representant i -67 kilosklassen, og kjemper om OL-gullet fredag 10. august.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere