RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

- Jukserne vet at systemet ikke fungerer

Mads Drange mener det er tilnærmet like lett å lure dagens dopingsystem som det er å stjele sukkertøy fra småunger.

- Jeg skrev denne boka for å fortelle utøvere, tilhengere, dere i mediene og folk flest om et system for avsløring av dopingmisbruk som de aller fleste tror fungerer godt, men som absolutt ikke lever opp til forventningene. Det er vel i grunnen bare jukserne som vet at systemet ikke fungerer, sier Drange i et åpenhjertig intervju med NTB.

Torsdag utkom boka «Den store dopingbløffen» på Kagge Forlag, og det er nettopp den tidligere Antidoping Norge-medarbeider Drange som har ført boka i pennen. Etter ti år som medarbeider i Antidoping Norge hoppet han av. Han orket ikke å jobbe i et system som ikke fungerte etter hensikten.

- Utøvere kan dope seg, også i Norge, uten at sjansen for å bli avslørt er spesielt stor. Årsaken er at det ikke blir brukt nok penger og ressurser på å gjøre systemet bedre, hevder Drange.

Han sier til NTB at han ikke vet om det er mulig å få til et vanntett system, men i dag er det systemet som skal felle dopingsynderne så langt fra vanntett som vel mulig.

Systemet lar det skje
- De som doper seg ligger foran i utvikling fordi systemet lar det skje, slår Drange fast. Han sier også til NTB at det finnes en rekke stoffer også i dag som ikke lar seg avsløre av de testene som finnes.

- På 1990-tallet var det fritt fram for å bruke EPO (bloddoping). Det kom ikke tester som kunne avsløre slik bruk før på begynnelsen av 2000-tallet. Dersom internasjonal idrett, altså de store internasjonale særforbundene, hadde villet det, kunne slik tester vært utviklet på et mye tidligere tidspunkt, og da kunne det som ofte blir kalt det mørke tiåret i dopingsammenheng, vært unngått.

- Her er det snakk om vilje, mener Drange.

Slik er det også i dag. Det finnes en rekke stoffer som er forbudt, men som ikke lar seg spore, og i Sverige som Drange bruker som et eksempel, ble det i fjor tatt 25 prøver for EPO. Det forteller at sjansen for å bli avslørt er svært liten.

I Norge ble det tatt noen flere EPO-prøver, men heller ikke her i landet er antallet slike prøver imponerende stort.

- Dette viser at det ikke er vanskelig å jukse, hvis man vil, understreker den tidligere dopingjegeren.

Manglende regelverk
Mads Drange sier at han med stor sikkerhet kan si at også norske topputøvere har dopet seg, men samtidig understreker han det ikke er mange.

- Da jeg gjennomgikk data og blodprofiler på utøverne, fant jeg et fåtall utøvere som måtte ha brukt doping. Årsaken til at vi i Antidoping Norge ikke gikk videre med de sakene, var at det rett og slett ikke var noe regelverk på plass som gjorde at vi kunne forfølge disse sakene, forteller Drange.

Han sier i samme åndedrag at de fleste kan tenke seg hvordan det er i andre land, når dette også kan forekomme i et så vidt gjennomarbeidet system som det norske.

- De fleste i norsk idrett er rene, men det er ikke testsystemet skyld. Det går mer på det etiske og gode holdninger. Jeg tror heller ikke mange vil sitte igjen med et inntrykk av at doping er et stort problem i Norge etter å ha lest boka, og jeg har ikke skrevet den for å henge ut noen, sier Drange.

Han håper boka kan føre til at det stilles større krav til Den internasjonale olympiske komiteen (IOK), Verdens antidopingbyrå (WADA) og de store internasjonale særforbundene.

(©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere