RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

- Kan lykkes hvor som helst

Sist oppdatert:
Hva har Arsène Wenger, Michael Laudrup og Per Gessle felles? De er venner av denne selvsikre fyren.

BEKKESTUA (Nettavisen): «Vi lærer folk å huske, aldri å vokse,» skrev Oscar Wilde. Jan Jönsson kom til Stabæk og gjorde det motsatte. Og derfor sitter vi her på Bekkestuene, noen utspark fra utslitte Nadderud stadion, og snakker med årets trener i Tippeligaen.

Stabæk er norsk seriemester i fotball og klar for cupfinale mot Vålerenga. Det er noen titalls timer igjen til avspark. Den lille bærumsklubben har mange å takke for suksessen, men ingen mer enn nettopp Jan Jönsson.

- Jan er en fantastisk trener. Den beste jeg har hatt i hele karrieren min! Han har lært meg alt jeg gjør nå, sier Alanzinho, kanskje det beste eksempelet på at Jönsson lærer folk å vokse, ikke bare å huske. Den kortvokste ballkunstneren ble onsdag kåret til årets spiller i Tippeligaen av sine med- og motspillere.

Sparket, men selvsikker
Fotball er tilfeldighetenes spill, og tilfeldighetene sendte den populære svensken til Norge for fire år siden. 3. august 2004 fikk Jan Jönsson sparken i Landskrona, ironisk nok etter tap 0-4 for det laget han tilbrakte praktisk talt hele spillerkarrieren i, nemlig Halmstad. 88 dager senere rykket Stabæk ned fra Tippeligaen. Og noen uker senere ble Jönsson hentet inn for å erstatte Gaute Larsen.

Den siste sesongen i Landskrona vant svensken bare to av 14 seriekamper. Det er vel så tett opptil katastrofe som man kan komme i en trenerhverdag. Likevel var han full av selvtillit og reiste til Norge med en urokkelig tro på sin fotballfilosofi.

- Situasjonen var ganske klar for meg, og er nesten enda klarere i ettertid. Når jeg summerer det, er det nesten bare gode minner jeg har. Det var det fjerde året mitt i klubben, vi var ubeseiret i sesongoppkjøringen og det er aldri helt bra. Men vi var veldig gode og spilte bra fotball. Vårsesongen spilte vi for mye uavgjort og sånn kan det ofte være i jevne kamper. Så fikk vi en del skader, blant annet på Johan Andersson, og da fikk vi problemer med å avgjøre kampene. Så jeg ble ikke utrygg, jeg så jo årsaken, forteller Jönsson, før han spør oss om vi har lyst på en kopp kaffe eller kanskje noe annet.

Cupfinalen på mobilen: mobil.nettavisen.no

Ingen romantiker
Bekkestuene er åpenbart stamstedet til seriemesteren. Nær sagt hele laget sitter i rommet ved siden av og spiser lunsj. Det er gjestfritt og folkelig, to ord som passer like godt på Jan Jönsson som på Stabæk Fotball.

- Hjerte og varme, sier Jönsson.

- Det trenger ikke å holde til noe som helst, men i Stabæk ble jeg møtt av hjerte og varme. Selv om det var et lag som hadde rykket ned. Derfor er jeg også takknemlig for å være her. Jeg visste ikke så mye før jeg landet her. Jeg visste at vi hadde mistet Martin Andresen, men visjonene fantes her, det var mye klokhet og noen visjoner som kanskje var litt galskap, men det var en fin miks.

Det er behagelig å snakke med Jan Jönsson. Han bearbeider spørsmålene som stilles med ydmykhet og respekt og svarer ikke før han har tenkt seg om.

- Hvordan passet spillerstallen du kom til med den fotballen du ønsket å spille?

- I kjemi og spillestil var det nok ganske riktig, uten at jeg tenkte så mye på det da. Jo, de ville være spillende, det hørte jeg, men det kan gå inflasjon i det. De var sikkert spillende det året de rykket ned også. Landskrona ville også være spillende da jeg kom dit. De var i andredivisjon og hadde vært i førstedivisjon, men det hadde ikke gått så bra. Da får du justere sånn at det blir effektivt, og det tror jeg at jeg klarte. Det viktigste er uansett ikke å være spillende. Det viktigste for en klubb er å ta så mange poeng som mulig. Men det vi byr på nå, det føles underholdende. Likevel; jeg vil ha så mange poeng som mulig. Jeg vil ikke være en romantiker som bare er opptatt av å være spillende. Vi skal være effektive, fastslår 48-åringen.

Det har da sannelig også Stabæk vært i Tippeligaen 2008. Jönssons gjeng har ikke trengt mer enn 2,8 målsjanser per mål. Stabæk er – selvfølgelig – best i ligaen her også.

- Det er effektivt! I overkant bra! fastslår TV 2s fotballekspert Nils Johan Semb.

Seriemester uten gull
Han var ikke så verst effektiv selv, Jönsson, den gang han var spiller. I alle fall når det gjelder å komme seg inn på et seniorlag. Allerede som 14-åring spilte han mot voksne mannfolk i drakta til Trönninge IF. Først på flanken, deretter som sentral midtbanespiller. Det kloke fotballhodet satt godt fast allerede i tenårene. Halmstad hadde vist interesse for unge Jönsson i to år allerede, men først som 17-åring – da han ble tatt ut på juniorlandslaget og sa endelig farvel til en svært lovende bordtenniskarriere – takket han ja til storklubben.

19 år gammel ble han seriemester i Sverige. Men gullmedalje fikk han ikke.

- Det var 13 medaljer og jeg var nummer 14 i køen. Ellers hadde jeg vært godt kvalifisert. Men det gjør ingenting, sier Jönsson og ser ut som han mener det, også.

Han virker rett og slett ikke jålete nok til å si noe annet enn sin oppriktige mening.

Etter 15 sesonger som spiller i Halmstad ble han overtalt av Stuart Baxter (55) til å bli med til Japan. Den tidligere Lyn-sjefen så et treneremne i Jönsson og ville ha ham som assistent i Sanfrecce Hiroshima.

- Janne var veldig spillerintelligent og forsto veldig godt hva jeg ville ha ute på banen. Det var dette som slo meg først. Han hadde de kvalitetene en trener bør ha og forsto det taktiske svært godt. Dessuten hadde han en behagelig personlighet som fungerte godt i spillergruppen, selv om han også kunne bli sint iblant. Det var en lett beslutning, egentlig. Han passet perfekt, sier Baxter til Nettavisen.

Den erfarne engelskmannen forteller også at Jönsson raskt imponerte i yrket, blant annet fordi han umiddelbart lærte seg japansk og tilpasset seg den lokale fotballkulturen, som tross alt er noe annerledes en den skandinaviske.

- Det var en veldig bra utdannelse. Jeg jobbet delvis som assistent for Stuart og delvis med mitt eget lag, et yngre seniorlag eller utviklingslag. Det var en gyllen anledning til å utdanne meg, få kjenne på en annen kultur, både fotballmessig og som menneske. Jeg hadde fire fine år i Japan, forteller Jönsson.

Venner i Japan
Innholdsrike var de også, disse årene i Japan. Ikke bare ble han kjent med Arsène Wenger, som kom til Japan litt etter Baxter og Jönsson, men han ble også kjent med Michael Laudrup (44) og Gerry Peyton (52). Sistnevnte – for dem som ikke kjenner ham – har 33 landskamper for Irland og jobber i dag som keepertrener i Arsenal.

- Det første året Peyton og jeg var i Kobe, ble vi utsatt for jordskjelv på direkten, i sesongoppkjøringen, og tapte sju av de første ni kampene. Gerry sa til Stuart at «nå må vi sette inn Janne på laget». Det gikk veldig bra, vi ble høstens lag og vant 13 av 15 kamper. Neste år, på vinteren, fikk vi ja fra Michael. Han skulle komme til sommeren. Så jeg fortsatte å spille på våren, og deretter kom Michael inn for meg i spillertroppen og jeg gikk tilbake til å bli ren assistenttrener, forteller Jönsson.

- Vi fryktet at spillet skulle gå litt for raskt for ham, for Janne var ingen rask spiller. Men han tenkte raskt. Og han gjorde det veldig bra og fikk litt ekstra ut av spillerkarriere på slutten. Jeg tror også at det var verdifullt for ham å være trener og så spille igjen og se fotballen på en litt annen måte, sier Baxter.

Michael Laudrups japanske eventyr ble ikke like vellykket.

- Vi fikk aldri sammen et så bra lag som han kanskje ble lovet, så vi løste vi ham fra kontrakten og da gikk han til Ajax. Men det var veldig hyggelig å bli kjent med han og familien, han er jo gift med Siv fra Tromsø. Det er veldig hyggelige folk. Jeg har fortsatt kontakt med Michael.

I naborommet her på Bekkestuene er spillerne ferdig med lunsjen. Noen reiser hjem, andre blir sittende og spille kort. Jönsson sitter like rolig, midt mellom seriefinalen og cupfinalen, som om han har all verdens tid, mens vi som stjeler av tiden hans, nesten blir stresset på hans vegne.

Arsenal-forbindelser
Vi må selvfølgelig snakke om Arsène Wenger også. Jönsson ble kjent med Arsenals genierklærte manager allerede i 1993, da Wenger trente Monaco.

- Arsène var genuint interessert i Japan og havnet også i Japan (han overtok Nagoya Grampus Eight i 1994, red. anm.). Da møttes vi blant annet i cupen, og han var også litt innom våre treninger, før han reiste til Arsenal. Da jeg kom hjem fra Japan i 1997-1998, tok jeg min Uefa-trenerlisens i England og bodde hjemme hos Fredrik Ljungberg. Vi er jo fra samme klubb, Halmstad. Og da var jeg innom og hilste på Arsène også.

Som om ikke disse arsenalforbindelsene var nok, ble også hans gode venn fra tiden i Japan, Gerry Peyton, hentet av Wenger til Arsenal fra Fulham som keepertrener for fem år siden.

- Så det er kontinuerlig kontakt med Arsenal. Jeg reiser dit både for å studere, men også som avslapning, for å få litt ro, se noen kamper og en annen treningshverdag. Det styrker meg litt i min tro på fotball, uten at jeg kopierer alt.

Beundrer i Drillo
Dette med spillestil er interessant. Den spillende filosofien til Jönsson får til og med hjertevarm støtte fra Egil Drillo Olsen, vår mest suksessrike og kanskje også mest misforståtte landslagssjef, som i ettertid huskes mer for langpasningene enn den gjennombruddshissigheten han faktisk satte i sentrum.

- Jeg har sett Stabæk ganske mye, og har etter hvert blitt kjent med Janne også, så jeg vet jo hva han står for. For meg er det hyggelig å se at vi har veldig mye til felles når det gjelder synet på fotball. Jeg har den største respekt for Janne og gleder meg veldig til å jobbe sammen med han i tankesmia vår, sier Drillo til Nettavisen.

Jönsson innrømmer villig at han er ganske fastlåst når det gjelder hvilken type fotball han ønsker å se laget sitt spille.

- Den er ganske fast, ja, men jeg vil for eksempel ikke låse Alanzinho for mye i den. Han skal kjenne rammene. Veigar (Pàll Gunnarsson, red. anm.) er også en sånn individualist som skal forstå rammene, men ha rom for sine egenskaper. Men uten en Henning Hauger og uten en forsvarsorganisasjon og stabilitet, tror jeg ikke at du vinner nok trepoengere. Den tror jeg at du må ha fast. Jeg er klar over at vi i visse tilfeller er litt for løse, men enn så lenge har vi likevel fått bra betalt for friheten som jeg gir.

Ikke minst har den friheten Alanzinho og Veigar Páll Gunnarsson som opererer under, gjort det morsomt å se på norsk fotball igjen, selv for nøytrale tilskuere.

Gessle-kompis
Selv kan Jönsson finne det like befriende å se på et musikkprogram, ikke minst når det handler om Per Gessle, som tross suksesshistorien Jan Jönsson nok fremdeles er verdens mest kjente Halmstad-gutt. Tirsdag ble Liverpools mesterligakamp vraket i den fotballgale jönssonfamiliens stue, nettopp til fordel for et musikkprogram om og med Per Gessle.

- Jeg kjenner ham, vi er jo jevnaldrende og fra Halmstad, begge to. Han er bra, en fin gutt, veldig jordnær. Jeg var vel 19-20 år da Gyllene Tider slo igjennom, og jeg syntes de var bra. Men ja, jeg liker musikk og kan godt synge på fester og sånt, smiler Jönsson.

Det er fristende, men vi lar likevel være å spørre etter en musikalsk smakebit, selv om ryktene vil ha det til at han faktisk mestrer dette også. Jönsson klarer likevel sikkert å spare sangstemmen i noen dager, til kongepokalen er hevet eller tapt, og kameratgjengen fra Halmstad overtar Jönsson resten av helgen.

Kameratgjengen fra Halmstad er nemlig viktig.

- Det er en bra gjeng, som jeg treffer med jevne mellomrom og har middager med når vi er hjemme. De kommer for å se cupfinalen. Og så har jeg en annen gjeng fra barndommen, som samles til middag noen ganger i året.

Peyton: - God med mennesker
Arsenal-trener Peyton holder han også kontakten med. Iren har selv vært på besøk i Norge og sett Stabæk spille. 52-åringen ble imponert over det han fikk se.

- Jeg var i Norge for to år siden og bodde hos Janne og så Stabæk spille. Laget hans spiller veldig god fotball, sier Peyton til Nettavisen.

- Hvordan er Jönsson utenfor fotballarenaen?

- Han er god med mennesker. Veldig intelligent og balansert. Det skal mye til for å få ham ut av balanse. Generelt vil jeg si at han er intelligent både i fotball og det vanlige livet og at han derfor tar gode avgjørelser. Han var også veldig intelligent som spiller, en tenkende spiller som visste nøyaktig hvor han burde være på banen, hvor ballen kom, som hadde smart pasningsspill og god kondisjon.

- Han har alltid vært like selvsikker?

- Jeg tror at når du har mye kunnskap og informasjon og vet hva du snakker om, så får du en status hos spillerne. De hører på deg og skjønner at du vet hva du snakker om. Jeg tror at det gjør deg selvsikker.

- Er du overrasket over suksessen hans i Norge?

- Ikke i det hele tatt. Han har ferdigheter som trener og kan lykkes hvor som helst. Janne tenker også alltid på hvordan han kan forbedre seg. Han er aldri helt fornøyd med seg selv. Hvis han vinner 2-0, vil han likevel se etter ting som kan bli bedre, sier arsenaltreneren til Nettavisen.

Sparken med fatning
Det er lett å forstå hva Gerry Peyton og Stuart Baxter snakker om. Jönsson er god med mennesker, lytter respektfullt og oser selvsikkerhet på en utelukkende positiv måte.

- Det sier litt om hans personlighet at han ikke mister selvsikkerheten av å få sparken. Jeg tror at han tok det med den fatningen som var nødvendig. Det var ikke dårlig det året, men han tenkte nok også at det heller ikke var bra det året Landskrona rykket opp, mener Baxter.

Men denne sesongen, i Tippeligaen, i Norge, med Stabæk, den var bra. Stabæk ledet Tippeligaen i 21 av 26 serierunder og vant til slutt med seks poengs margin til Fredrikstad. Daniel Nannskog ble toppscorer med 16 mål, Johan Andersson nummer to med 12, Veigar Páll Gunnarsson vant poengligaen med 10 mål og 14 målgivende og Alanzinho ble kåret til Årets Spiller.

Da er det vel ikke så mye som gjenstår. Bare en cupfinale og en kongepokal.

Sjekk siste sportsnytt her!

Vil du ha sportsnyheter tilsendt på mobilen? Send SPORT START til 1930. Tjenesten koster 2,- per melding.

Les sportsnyheter på mobilen: Send NETT til 1930 (gratis bokmerke).

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere