RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Berit Roald (Scanpix)

- Krev blodprofil av alle

Sist oppdatert:
Lederen i Antidoping Norge med klar oppfordring til Wada og IOC.

ULLEVAAL STADION (Nettavisen): - Det er fullt mulig å kreve at alle utøvere som deltar i internasjonale konkurranser, for eksempel OL, skal ha en blodprofil. Men det krever at Wada eller IOC setter ned foten. Og jeg mener at det er veien å gå.

Ordene kommer fra Anders Solheim som er daglig leder i Antidoping Norge. Tirsdag samlet han norske journalister for å oppdatere pressens kunnskaper om doping før OL i Vancouver.

Anledningen benyttet han altså til å kaste en brannfakkel inn i antidopingdebatten.

- I teorien trenger det ikke ta mer enn et år å etablere en ordning med obligatoriske blodprofiler i utholdenhetsidrettene. Det er den tiden det tar å opprette en blodprofil, sier Solheim.

Krever samarbeid
- Men hvor raskt kan man få internasjonal oppslutning om et slikt tiltak?

- Det er et stykke å gå. Men på sikt tror jeg det er mulig. Og å få til dette vil være et meget viktig skritt i antidopingarbeidet, sier han til Nettavisen.

- Hvem skal ha ansvar for å opprette profilene – nasjonale forbund, nasjonale dopingbyråer, internasjonale forbund, Wada eller IOC?

- Her må det være et samarbeid. Og det finnes jo allerede gode rutiner for det, poengterer Solheim.

En blodprofil baserer seg på prøver tatt over tid, og viser enkelt sagt svingningene i hemoglobinnivået til en utøver. Store variasjoner i mengden røde blodlegemer kan være et tegn på bloddoping.

Nye retningslinjer
Å opprette blodprofiler på idrettsutøvere er langt fra noe nytt. Antidoping Norge har profiler på oppunder hundre norske utøvere. Flere internasjonale særidrettsforbund, som UCI (sykling) og FIS (ski), har også blodprofiler på topputøverne. Disse brukes aktivt.

For eksempel fikk den russiske langrennsløperen Ivan Alypov to ukers startnekt under Tour de Ski som følge av det som ble vurdert som et unormalt – og med andre ord mistenkelig – avvik i blodprofilen.

Nytt av året er det at Det internasjonale dopingbyrået Wada har innført internasjonale retningslinjer for utarbeidelse av blodprofiler. Retningslinjene handler om frekvensen av prøvetaking, rutiner ved prøvetaking og ikke minst analysemetoder.

Dom uten positiv test
Som en konsekvens av dette, åpnes det også for at utøvere kan dømmes for dopingmisbruk basert på blodprofiler – altså uten at det foreligger en positiv dopingprøve.

Fram til nå er profilene primært blitt brukt som en indikasjon på hvilke utøvere som bør testes ofte. Å få tatt EPO-juksere på fersk gjerning er nemlig ingen enkel oppgave.

Spor av tradisjonell EPO er ute av kroppen i løpet av 1-3 dager, mens virkningen er mye lenger. Det betyr i klartekst at en utøver kan ha stor effekt av EPO-bruk i en konkurranse uten å løpe noen som helst risiko for å bli avslørt i en test som blir gjort umiddelbart etter målgang.

Gammeldags bloddoping – altså transfusjon av eget blod – er det umulig for dopingjegerne å bevise.

Men både EPO-injeksjoner og påfyll av eget blod vil påvirke hemoglobinnivået, og derfor gi utslag i en blodprofil.

- Obligatoriske blodprofiler vil ikke være noen garanti mot bloddoping. Men det vil være et langt steg i riktig retning, sier Peter Hemmersbach som er professor ved Norges laboratorium for dopinganalyse.

Strengere straffer
På tirsdagens seminar uttrykte også Anders Solheim et ønske om strengere straffer for alvorlige dopingforseelser, noe tidligere topplangrennsløpere som Frode Estil, Kristen Skjeldal og Vegard Ulvang ytret ønske om i Nettavisen i forrige uke.

Les også: - De skjønner ikke annet språk

- Norske utøvere har vært tydelige på at de ønsker strengere straffer. Antidoping Norge tok det opp med Wada så sent som i fjor høst, og vi håper dette blir vektlagt når reglene skal revideres, sier Solheim, som begrunner standpunktet slik:

- Vi ser at det stadig blir mer penger i toppidretten, og at utøverne stadig holder ut lenger på toppnivå. Når man kan være på topp nesten i 20 år, er ikke to års utestengelse mye å risikere, i hvert fall ikke i land der suksess i idrett innebærer en mulighet for et bedre liv.

PS. Nettavisens spørsmål om hvorvidt det har forekommet mistenkelige variasjoner i blodprofilene Antidoping Norge sitter på fra nærmere hundre norske utøvere, ønsker ikke Anders Solheim å svare på.

- Det synes jeg ikke et er riktig av meg å si noe om, sier han.

Sjekk siste vintersportsnytt her!
Sjekk siste sportsnytt her!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere