RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(FOTO: Håkon M. Larsen/Scanpix)

- Som å slå Brasil

Sist oppdatert:
Øyvind Leonhardsen var rørt da Strømsgodset holdt seg. Nå legger løpskongen opp.

Det er ikke altfor mange i dagens fotball som også spilte toppfotball på 80-tallet. Det gjorde Øyvind Leonhardsen.

Lørdag tar han imidlertid avskjed med fotballen, men uten kortbukse og trøye. Mannen bak uttrykket ”Best uten ball” står nemlig skadet på sidelinjen når Strømsgodset møter Stabæk til sin siste seriekamp. En strekkskade setter ham utenfor. Punktum er dermed satt for en av tidenes norske fotballprofiler.

- Det er litt vemodig. Jeg har jo holdt på med dette i 20 år. Samtidig er det litt godt også. Jeg har vært med på mye, og de siste årene har kroppen sagt fra flere ganger at den ikke har så lyst mer. Da er det på en måte greit å gi seg

- Men det var litt dumt – en strek i regningen – at jeg ikke får vært med i den siste kampen. Det viktigste var imidlertid at vi holdt oss, sier han.

- Har aldri rykket ned
Og følelsen etter at Strømsgodset rodde i land 1-1 borte mot Fredrikstad forrige helg, den har faktisk ikke 37-åringen kjent altfor mange ganger i karrieren.

- Jeg ble rørt, sier han.

- Det høres kanskje dumt ut, men jeg kom innpå da de ledet 1-0. Vi var veldig i motvind. De presset oss, utlignet, fikk straffe, men bommet på den. Jeg fikk strekk i leggen, men måtte bare kjempe videre. Vi hadde jo brukt opp alle byttene. Så klarte vi det poenget vi trengte. Da ble jeg rørt. Det er ikke ofte jeg har vært det, men Brasil-kampen (seier 2-1) var sånn. Sånn sett var det som å slå Brasil.

Leonhardsen og Erik Mykland da Drillos ble gjenforent i 2004.
Leonhardsen og Erik Mykland da Drillos ble gjenforent i 2004.

- For meg personlig var det også viktig å ikke rykke ned. Jeg har aldri rykket ned i karrieren, og hadde ikke lyst til å avslutte med et nedrykk.

Lang karriere
Leonhardsens karriere startet i Molde, før den fortsatte i Rosenborg her hjemme. Der tok han sine eneste titler i karrieren – tre seriegull og ett cupmesterskap.

Så forsvant han utenlands.

Han storspilte i tre år i Wimbledon, fikk drømmeovergang til Liverpool før han fortsatte Premier League-eventyret i Tottenham og Aston Villa. De siste årene i England var imidlertid preget av mye skader.

I 2004 returnerte han hjem til Tippeligaen og Lyn, men det mange trodde skulle ende på Ullevaal fikk to års ekstra levetid i Drammen.

(Saken fortsetter under bildet)

Øyvind Leonhardsen for Liverpool i kamp mot Rosenborg på Ullevaal i en treningskamp.
Øyvind Leonhardsen for Liverpool i kamp mot Rosenborg på Ullevaal i en treningskamp.

- Har aldri prøvd det
- Hva skal du gjøre nå?

- Jeg skal i alle fall ta en pause fra fotballen. Så får jeg se hvordan det er. Jeg har jo aldri prøvd det før, sier han humrende.

- Det er ikke umulig at jeg fortsetter innen fotballen senere, men først vil jeg ha en pause for å kjenne etter hva jeg virkelig vil. Jeg har et par andre prosjekter utenom fotballen. Så får vi se hva som skjer, legger han til.

- Er det noe du kommer til å savne?

- Ja. Det å vinne fotballkamper. Den følelsen det er i garderoben etterpå sammen med resten av laget. Det vil jeg savne mest.

- Samtidig er det én ting jeg ikke vil savne. Det er å bli skadet hele tiden, og måtte trene seg opp.

- Blir det deilig å slutte å løpe, eller?

- Hehe. Jeg kommer helt sikkert til å ta noen løpeturer for å holde meg i form, men ja, det skal bli deilig å slippe å presse kroppen hele tiden. Nå kan jeg senke skuldrene, og lytte til kroppen. Men jeg kan love at jeg ikke kommer til å ese ut, gliser han.

I Norge vil han alltid bli husket for sine sugende, perfekt timede løp – spesielt på landslaget. Men hvilket øyeblikk husker han best selv?

- Det er lett å nevne Brasil-kampen, men det er så mange øyeblikk. Jeg husker spesielt mine første mål i de ulike klubbene. Jeg husker for eksempel min første kamp for Wimbledon. Vi slo Aston Villa 4-3, og jeg scoret på overtid. Da kom klubbeieren stormende mot meg med åpne armer etter kampen. Men det er mange øyeblikk. Jeg er privilegert som har fått oppleve så mye.

- Det er nok materiale til en bok?

- Hehe... Dere skal få slippe det. Det er sikkert nok stoff, men det skal dere få slippe.

(Saken fortsetter under bildet)

Leonhardsen i kamp med Lillestrøms Tom Gulbrandsen under cupfinalen i 1992.
Leonhardsen i kamp med Lillestrøms Tom Gulbrandsen under cupfinalen i 1992.

- OK å være mannen bak uttrykket «Best uten ball»?

- Det er helt greit, det. Det er jo godt å bli kjent for noe, sier han.

- Og det er jo egentlig en positiv greie. Som Drillo ville sagt – det er ikke så dumt å være best uten ball når fotball er et spill hvor alle er uten ball i 87 av 90 minutter.

- Noe du føler du mangler i karrieren?

- Jeg har alltid vært veldig målbevisst, og jeg har nådd målene mine. Det eneste jeg eventuelt mangler er å vinne noe stort med en storklubb - for eksempel som Liverpool-spiller.

- Fri i helgene
Avskjeden markeres i forbindelse med Strømsgodsets serieavslutning mot Stabæk lørdag, men utover det blir det ikke spesielle markeringer.

For familien med kone og to barn blir det imidlertid en helt ny tilværelse.

- Ja. Nå kan vi jo planlegge helgene igjen, sier han humrende.

Denne helga er han imidlertid opptatt. Da skal en av tidenes norske fotballprofiler takke for seg – 18.00 på Marienlyst i Drammen lørdag kveld.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere