RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Getty Images/All over Press

20 tanker om Premier League

Sist oppdatert:
Vi føler oss snytt, sir Alex Ferguson.

Endelig er vi i gang igjen. Første serierunde er unnagjort, og for en forrykende runde det var! Det er mer enn nok å ta tak i for denne uhøytidelige spalten, hvor jeg kommer med noen betraktninger om det som skjer i verdens morsomste fotballiga.

Jeg vurderte å legge ned spalten, ettersom den krever enormt mye tid (Hei, jeg må jo se en haug med kamper hver runde. Og ja, jeg vet jeg har en kjip jobb), men siden twitterbrukeren @DonkrDjay vet at jeg er et lett bytte for smiger, ble jeg lurt til å love å fortsette. Derfor kommer denne spalten også i sesongen 2012/13 til å publiseres hver tirsdag etter en serierunde.

For nye lesere: Dette er ikke en ordinær artikkel med objektivitet i høysetet – dette er subjektive tanker ment som underholdning og diskusjonsgrunnlag.

Over til ukens 20 tanker:

1. La oss bli enige om å le av alle som denne sesongen kommer til å si at årets Premier League kan bli rekordjevn. Det ble avgjort på målforskjellen i fjor, da Manchester Citys målforskjell var åtte mål bedre enn Manchester Uniteds. Dette var første gang i Premier Leagues historie at tittelkampen ble avgjort på målforskjell, og første gang i den engelske toppdivisjonen siden Arsenal slo Liverpool på grunn av flere scorede mål i 1989.

2. Første serierunde viste vel hvorfor vi alle har gledet oss til sesongstart. Så herlig uforutsigbart og målrikt! Jeg var neppe alene om å tenke at Swansea skal få slite med å overleve nå som Brendan Rodgers har forsvunnet, og satset tungt på QPR i fantasiligaen - noe jeg ble hardt straffet for. Og det synes jeg faktisk er morsomt. Jo mer uforutsigbarhet, jo bedre. Ingen kamper skal være enkle trepoengere, synes jeg, og derfor var det også litt artig å se at West Bromwich klinket til med 3-0 mot Liverpool og at Everton slo Manchester United.

3. Ja da, jeg vet at Liverpool-fans nå ser blodrødt for at jeg kunne skrive noe slikt. Det er vel på sin plass å bemerke at jeg håpet på Liverpool-seier. Ikke fordi jeg er Liverpool-fan. Nei, jeg står fremdeles ved min kommentar om Luis Suarez og Liverpool i fjor. Men fordi Liverpool-fansen er så dedikert og tålmodig og fortjener en opptur, selv om et fåtall av dem hetser meg for å ha en annen mening enn de har selv.

4. Det er én episode jeg har lyst til å ta opp fra kampen mellom Manchester City og Southampton. City er regjerende mester og et av storlagene nå. Med dette følger det også det jeg vil kalle en «storlagbehandling». Etter 11 minutter og 40 sekunder av kampen mot Southampton feide Joleon Lescott ned nummer 9, Jay Rodriguez. Greit at han tar ballen, men det er åpenbart farlig spill og ville vært frispark alle andre steder på banen enn inne i Citys sekstenmeter. Hadde det vært omvendt, tror jeg City ville fått straffespark. Nå ble det ingenting.

5. Fire minutter senere fikk i stedet Manchester City straffespark. La dere merke til at Southamptons keeper gjorde et utfall mot høyre da David Silva sto oppstilt? Det fikk meg til å lure på hvordan Silva ville reagere; Ville han tenke at keeperen kommer til å gå til høyre, eller at det er en finte og han går til venstre? Silva slo til keeperens venstre, svært upresist og løst, og straffesparket ble enkelt stoppet.

6. Det er ikke mye i fotball som gleder meg mer enn trenere som forstår at tre poeng er betydelig mer enn ett poeng. Underforstått: Det lønner seg å gå i angrep. I alle fall i lengden. Spiller du uavgjort i alle seriekampene, rykker du faktisk ofte ned. Derfor var det så herlig å se den offensive innstillingen til Southampton mot Manchester City.

7. Jack Rodwell var nok en av de gladeste spillerne i City etter 3-2-seieren. Hans slurvete feilpasning hjalp Southampton til å ta ledelsen 2-1.

8. Man kan si hva man vil om storklubbenes talentimperialisme, men for en som hovedsakelig kun ser Premier League, er det vidunderlig at Eden Hazard endelig er der. For en debut! Etter 19 målgivende i Ligue 1 forrige sesong, og to år på rad som årets spiller der, brukte han under to minutter på å slå en målgivende pasning i Premier League.

9. Roberto Di Matteo er hovedårsaken til at jeg ikke tror Chelsea vil vinne tittelen denne Premier League-sesongen. Hans defensive og svært vellykkede stil fungerte utmerket i Champions League i fjor, men det nytter ikke å vinne Premier League-tittelen ved å ligge i forsvar hele tiden. Spør Liverpool-fansen, som vant i Europa under både Gerard Houllier og Rafael Benitez, men ikke nådde helt opp i ligaen.

10. Så er det selvsagt slik at Chelsea har flere vidunderlige spillere. Hazard er ikke alene - han har spillere som Juan Mata, Frank Lampard og Fernando Torres rundt seg. Det er nødt til å slå positivt ut offensivt. I Hazard har nå Torres en skapende kraft rundt seg som han ikke har hatt maken til siden han spilte med Steven Gerrard i Liverpool.

11. England har jo endelig lyktes med å produsere en toppkeeper. Jeg tenker selvsagt på Joe Hart. Kampen mellom QPR og Swansea fikk meg til å tenke tilbake på de to tiårene England ikke hadde en skikkelig keeper. Michel Vorm mot Robert Green = rått parti. Det er fortsatt tynt bak Hart.

12. Swansea ser ut til å ha truffet godt med Michu – Miguel Pérez Cuesta – fra Rayo Vallecano. Det er tidlig å bedømme noe slikt etter én serierunde, men hans 15 mål og tre assists i Primera Division i fjor indikerer at dette kan være en fulltreffer for Michael Laudrup. Og han kostet bare to millioner pund.

13. Det er vel et par spillere i Everton som koste seg litt ekstra mandag kveld, etter 1-0-seieren mot Manchester United. Darron Gibson og Phil Neville har begge spilt for – og blitt vraket av – sir Alex Ferguson.

14. Ferguson valgte å starte uten Robin van Persie, som alle var spente på å se i Uniteds drakt. Den beslutningen likte jeg ikke, selv om den er forståelig. Det blir jo som om Sopranos skulle spilt inn en ny sesong uten James Gandolfini. Det går ikke – folk vil se stjernene.

15. Olivier Giroud startet på benken for Arsenal, men der er situasjonen annerledes. Det virker faktisk som at Arsène Wenger har bestemt seg for at Lukas Podolski skal være spydspiss – og da blir Giroud ikke et supplement, men et direkte alternativ. Han passer jo ikke i andre posisjoner. Jeg hadde trodd at Podolski skulle spille til venstre og Giroud i midten, med Theo Walcott på høyre i angrepet.

16. Newcastle har et lignende problem. I fjor ble det løst ved at Demba Ba, som bøttet inn mål fram til Papiss Cissé kom, ble skjøvet ut til venstre da landsmannen ble hentet til Tyneside. Nå har Alan Pardew lovet Ba flere muligheter som ren spiss, men Tottenham-kampen viste igjen at Newcastle fungerer best med Hatem Ben Arfa til høyre, Papiss Cissé i midten og Demba Ba til venstre – selv om det går ut over målproduksjonen til Ba.

17. Utvisningen av Daniel Agger er interessant. Regelverket gir dommeren rett, men du verden så hard straff det er for Liverpool både å få straffespark imot, en nøkkelspiller utvist og den samme nøkkelspilleren suspendert for en marginal dytt i ryggen. Når det er sagt, burde selvsagt Agger ha latt være å dytte – det er jo ingen av disse elementene som er nye i regelverket. Han visste risikoen.

18. En annen interessant situasjon fikk vi se i kampen mellom Reading og Stoke. Dean Whitehead i Stoke felte Garath McCleary i Reading inne i straffefeltet. Ballen gikk videre til Adam Le Fondre, som plutselig fikk en enorm målsjanse. Etter at Asmir Begovic reddet, blåste dommer Kevin Friend for et straffespark til Reading. Hjemmelaget fikk altså både fordel av ballen og en ny sjanse – det kan da umulig være rettferdig? Le Fondre scoret for øvrig på straffesparket.

19. Apropos gode signeringer: Mladen Petric scoret i likhet med Michu to mål i sin Premier League-debut. Fulham kommer nok til å få mye glede av kroaten som kom fra Hamburg i sommer. Clint Dempsey hadde en kanonsesong i fjor, men nekter å spille for klubben etter at Liverpool kom på banen. Petric gjør den konflikten langt mindre smertefull.

20. En annen interessant mann som kom på scoringslisten i Fulhams 5-0-seier mot Norwich, er svensken Alexander Kacaniklic (21). Han fikk sin landslagsdebut i forrige uke og både startet og scoret i helgen. 21-åringen kom til Fulham fra Liverpool som en del av avtalen som sendte Paul Konchesky til Anfield.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere