Nettavisen.no

Kontakt oss 468 30 050
Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

- Moren min kunne nok tenke seg at jeg gjorde noe litt mindre ekstremt

Nå er Simeon Thoresen bedre enn noen gang og klar for debuten i UFC.

I Bogstadveien på Majorstua ligger de fasjonable motehusene på rekke og rad. Idylliske kafeer er strategisk plassert mellom de eksklusive butikkene for å gi ivrige shoppere en etterlengtet pause.

Det er lite som tilsier at gata er hjem for noen av Norges tøffeste idrettsutøvere. Frontline Academy skiller seg ut i mengden.

Vi har kommet hit for å møte Simeon Thoresen - Norges beste veltervektutøver i den stadig mer populære sporten Mixed Martial Arts.

Flere av Norges beste utøvere gjør seg klar for sin daglige treningsøkt i kjelleren på Frontline. Thomas Hytten og svenske Jack Hermansson er i full gang med oppvarmingen når Simeon dukker opp litt over klokka to.

Verdens beste julegave
Han ønsker oss velkommen og forsvinner inn i garderoben for å skifte til dagens treningsøkt.

Gutta setter i gang treningsøkta og det gåes hardt. Det smeller godt når Frontlina-gutta sparrer. Det er tøft, men fair og alle «shaker hands» etter intervallene på fem minutter.

Simeon er rå på bakken og får en etter en til å klappe ut med arm bars og rear naked chokes. Fotografen Paul snur seg mot meg og sier «Og han skal du i ringen mot?»

Jeg utfordret nemlig Simeon til å starte intervjuet med en submission wrestlingkamp mot meg. Hvordan det gikk, kan du se her.

Vi lar oss imponere, mens vi følger den to timer lange økta. Det er liten tvil om at Simeon har fått en motivasjonsboost etter at han rett før jul fikk beskjeden han har ventet på i langt tid.

- Manageren min ringte meg og spurte meg hva jeg ønsket meg til jul. Jeg svarte «jeg tror du vet hva jeg ønsker meg». Da ga han meg beskjeden jeg hadde ventet på.

Simeon hadde fått kontrakt med Ultimate Fighting Championship - verdens største og beste Mixed Martial Arts-organisasjon. Her møtes alle de beste utøverne i verden med samme mål for øye - å bli den beste i sin vektklasse.

- Jeg hoppet i været, og folk rundt meg lurte på hva som skjedde. Jeg fortalte dem at den første julegaven hadde kommet tidlig i år, forteller han ivrig.

Vraket av turntreneren
Han smiler. Det er ikke vanskelig å se at det er en livslang drøm som har gått i oppfyllelse for sandefjordsgutten. Og det har ikke vært noen snarveier dit.

- Jeg trente turn fra jeg var sju til jeg var 14. Da fikk jeg beskjed om at jeg var for høy og at de ikke kom til å satse på meg, selv om jeg hadde gjort det ganske bra. Etter at jeg hadde trent ganske hardt der i sju år, mistet jeg motivasjonen.

Simeon prøvde ut flere idretter for å finne hva som passet for ham. Han spilte fotball og drev med stuping, men det var da han prøvde thaiboksing at han fant sin nisje.

- Da jeg var 17 begynte jeg å trene thaiboksing og syntes det var veldig gøy. Du får selvkontroll, god kroppskontroll og god kondisjon. Og det er selvsagt en utfordring at noen prøver å slå og sparke deg i kroppen og hodet.

Det var imidlertid en hendelse i 2005 som fikk ham til å legge om treningen og utvikle seg til en spesialist på bakken. Under en treningsøkt i 2005 ble han nemlig ydmyket av en grappler på en trening i Sandefjord.

- Ja, det stemmer. Jeg var 18-19 år og trente stort sett thaiboksing og prøvde meg mot noen grapplere. Jeg trodde jeg skulle ta det ganske lett, men hadde ikke en sjanse. Da tenkte jeg at dette må jeg lære.

- Moren min er pasifist
Og det har han gjort. Simeon har blitt en av de beste grapplerne i MMA og har vunnet 14 av sine 16 seiere via submission.

Når gutta legger fra seg boksehanskene for å ta fatt på grapplingdelen av økta, spør han sparringpartnerne «er det noen teknikker dere lurer på?». Han instruerer lagkameratene og lærer bort det han kan best.

Når sparringen begynner, er det likevel ingen nåde. Jack Hermansson har vunnet alle sine MMA-kamper og er en vektklasse over Simeon, men på bakken er det lite å gjøre med nordmannen. Det ender som regel med submission.

Å være mixed martial artist i Norge er imidlertid ingen dans på roser. Det er forbudt å konkurrere i Norge og det er ikke mange årene siden norske medier skrev artikler om bøller som slåss i bur. Han trekker litt på smilebåndet når jeg spør hva foreldrene synes om yrkesvalget hans.

- Moren min er ballettlærer og pasifist, så hun er ikke noe glad i det, men har aldri sagt klart «nei». Hun kunne nok tenke seg at jeg gjorde noe litt mindre ekstremt, men hun er støttende så lenge jeg er lykkelig og får en mestringsfølelse av det jeg gjør. Det gjelder faren min også.

- Den ultimate kampsporten
Han bekrefter det inntrykket vi fikk da vi kom ned i kjelleren på Frontline Academy. Det sparres hardt og tøft, men her har alle respekt for hverandre og båndene er sterkt knyttet.

- Det er et veldig godt kampsportmiljø i Norge nå. Vi støtter hverandre, og det er ikke mye misunnelse og baksnakking. Hvis du trener med en fyr ofte, og han prøver å kaste deg veggimellom og du prøver å slå han i hodet, så begynner man å stole på hverandre. Det blir ganske tette bånd.

Simeon har gått sine fleste kamper i England. I UFC-debuten får han imidlertid muligheten til å konkurrere så nær hjemmebanen som mulig, når UFC arrangerer sitt første stevne i Sverige. Drømmen er likevel en dag å få konkurrere foran egne fans på hjemmebane.

- Norge og Island er de landene i Norden hvor profesjonell kampsport ikke er tillatt. Det er lov å trene, men ikke konkurrere. Slik var det i Sverige før óg, men de siste fem årene har det virkelig begynt å løsne der. Nå har flere begynt å organisere seg og starte kampanjer for å få proffboksing og MMA legalisert i Norge, men det er ikke mange politikere som tør å gå inn for det.

- Hva er det med MMA som gjør at du vil bruke livet ditt på å konkurrere i denne sporten?

- MMA er jo regnet som den ultimate kampsporten. Du kan komme fra mange forskjellige stilarter. Du må trene på det meste - i alle for det grunnleggende. Du må lære å slå, sparke, bryte, låse, forsvare deg mot låser, og du blir testet på det høyeste nivået. Ingen er like. Alle har forskjellig kroppsform og utgangspunkt. Du kan tilpasse den stilen som passer deg og bli best på det.

Lurt på TV
På starten av 2000-tallet lagde en norsk TV-kanal en dokumentar om den norske MMA-stjernen Joachim Hansen. I en av kampene som ble vist, traff nordmannen motstanderen i skrittet ved et uhell. Hansen var fort oppe og unnskyldte seg. Sparket førte til en advarsel, men dokumentaren ble klippet slik at det så ut som Hansen vant kampen med dette sparket.

- De vil ha flest mulig seere, og da må de lage det rått og brutalt, har Hansen tidligere uttalt.

Simeon mener han ser en bedring i kunnskapen hos norske journalister når det gjelder MMA.

- Det begynner å komme seg. Mye av det som kom tidligere, viste mangel på kunnskap om sporten. Det virker som om de som lagde reportasjer hadde sett kamper fra UFC 1 og slike ting. Det er et helt annet regelverk i dag, og det er topptrente atleter som gjør dette. Tidligere var det amatører som ville teste seg i et bur. Nå er det en stor sport.

- Nervøs for å skuffe
Han ser ikke ut som en typisk fighter, Simeon. Han er rolig, balansert og virker veldig bevisst på hva som skal til for å lykkes. Hva går egentlig gjennom hodet hans før han skal inn i ringen?

- Jeg liker ikke å stresse. Jeg sitter rolig, slapper av og visualiserer kampen. Rundt 20 minutter før jeg skal inn, begynner jeg å varme opp godt for å få vekk den verste sjokkpulsen og få svetten i gang. Når jeg går inn, sitter gameplanen i hodet. Hva skal jeg gjøre? Hva skal jeg ikke gjøre?

I november var jeg for første gang til stede på et UFC-stevne. Bare dét ga meg et kick. Jeg kan ikke forestille meg følelsen av å gå inn i buret for å slåss, men det kan Simeon.

- Når du er der, blir det et veldig trøkk. Det er folk som roper og skriker, og det drar deg opp litt. Du får et adrenalinkick. Du blir spent. Det er stort.

- Er du nervøs før du går inn?

- Ja, man kan være nervøs for veldig mye. Du har alltid litt sommerfugler fordi det er så stort - og nå blir det enda større (UFC-debuten). Ofte er man nervøs for ting andre ikke vil forvente. Jeg er ikke nervøs for å bli slått eller å bli skadet. Det er en del av risikoen. Den er man er klar over. Jeg er heller nervøs for å skuffe fansen, venner, de som trener med meg og de som ser opp til meg.

- Hater å tape
Simeon er en perfeksjonist. Han innrømmer glatt at han hater å tape. Det skjer imidlertid ikke så veldig ofte. To tap og én uavgjort i løpet av 19 proffkamper er resultatet av flere år med hardt arbeid. Det forrige tapet kom på knockout mot franske Seydina Seck i Abu Dhabi i mars.

- I Abu Dhabi hadde jeg ikke kvelden, rett og slett. Det kan skje alle og det er ingen unnskyldning, men jeg hadde en dårlig dag. Jeg var skuffet over meg selv, fordi jeg ikke gjorde det jeg hadde trent på og ikke var fokusert nok. Jeg fikk et par blåmerker, har slikket mine sår og nå er jeg klar. Jeg liker ikke å tape - det kan jeg godt si. Jeg hater det.

- Følger du alltid gameplanen til punkt og prikke?

- Så lenge den funker, så følger jeg den, men jeg har jo mistet hodet av og til. Man lærer av det også. Hvis ikke planen fungerer, må man improvisere og gjerne høre på dem som sitter i hjørnet ditt. Det kan hende de ser ting som ikke jeg ser.

Etter at kontrakten med UFC er i boks, kan Simeon konsentrere seg fullt og helt om fighting. Dagene går med til trening, få i seg det han trenger av vitaminer og mineraler og nøye planlegge neste økt. Han innrømmer imidlertid at han ikke orker å tenke MMA 24 timer i døgnet. Alle trenger å koble av iblant.

- Før så jeg veldig mye MMA. Da var jeg på YouTube og så kamper hver eneste dag. Jeg gjør det fortsatt, men ikke hver dag. Nå ser jeg bare på hvis det er folk jeg bryr meg om. Jeg trener opp til fire timer hver dag - da trenger du å koble av. Lese en bok, se en film som ikke har noe med kampsport å gjøre, slike ting. Ellers kan man fort bli lei.

Nå er det tre måneder til han gjør sin debut i UFC i Globen i Stockholm. Han følger dermed han i fotsporene til John Olav Einemo, som har vært en av hans største forbilder. UFC-kontrakten har også ført til mer penger i kassa og større muligheter for å hente inn treningspartnere utenfra.

- Jeg begynner å trene annerledes fra neste uke. Jeg skal begynne å trene styrke - det har jeg ikke gjort før. Jeg skal trene med en fitnessutøver, med landslaget i kickboksing og med en av Norges beste brytere, Mats Rolfsen.

Møter gjerne GSP
Motstanderen i UFC-debuten er svenske Besam Yousuf. Simeon gleder seg stort, men innrømmer at han føler han har et press på seg. Kontrakten på fire kamper kan sies opp, dersom ledelsen i UFC mener at han ikke har gjort jobben sin.

- Dette er en mulighet jeg får en gang i livet. Jeg vil vise at jeg har noe der å gjøre og går det bra, så blir dette stort. Jeg har et stort press på meg for å vinne.

Mesteren i Simeons vektklasse heter George St. Pierre. Kanadieren har vært tittelholder i snart fire år og har tre ganger blitt kåret til årets idrettspersonlighet i hjemlandet. Simeons øyne lyser opp når han snakker om drømmen om en gang å møte GSP til tittelkamp i UFC.

- Får jeg sjansen mot han om noen år, så slår jeg til der, altså. Den største drømmen var å komme til UFC. Det neste blir å holde meg i organisasjonen og å få den tittelkampen.

Norge mot Sverige
Først må han imidlertid ta seg forbi sin svenske motstander i debuten. Det blir en klassisk bokser mot grappler-match up. Thoresen ser ingen grunn til å legge skjul på at planen er å ta kampen til bakken.

- Han er kjent som en bokser, og jeg som en grappler, så det er ikke så vanskelig å skjønne hva som kommer til å bli planen til den kampen.

Det er langt fra kjelleren i Bogstadveien og til et fullsatt Globen i Stockholm. Simeon er forberedt på å bli møtt med pipekonsert, men håper også på støtte fra tilreisende nordmenn.

- Mest sannsynlig blir jeg fienden, men jeg er vant til å bli buet ut fra kampene i England. Jeg møtte hjemmefavorittene og ble buet ut, men da får jeg bare større trang til å vinne. Denne gangen blir det jo en del nordmenn, så jeg håper på støtte fra dem. Det blir stort både for norsk og svensk MMA-historie.

En seier der vil henge høyt for 27-åringen, som allerede har vunnet tittelen i UWC i England. Å gå inn i buret og komme ut igjen som vinner gir nemlig en helt spesiell følelse.

- Du kjører knallhardt opp mot en kamp i seks uker. Hvis du vinner, får du et adrenalinkick som bare fører deg opp. Du føler deg nesten på toppen av verden. I lagsport er det lagkamerater som hjelper deg å vinne, mens her er det til slutt bare deg selv.

14. april lukkes døren til oktagonet bak svenske Besam Yousuf og Simeon Thoresen. Bare én av dem kommer ut som vinner.

P.S. Lørdag åpnet Nettavisen også en egen kampsportseksjon. Sjekk den her.

BIDRA I DISKUSJONEN

Gunnar Stavrum Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker at du er registrert, fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull!
Gunnar Stavrum, sjefredaktør

comments powered by Disqus