Nettavisen.no

Kontakt oss 468 30 050
Foto: Egil Sande (Mediehuset Nettavisen)

«Hvorfor sier så mange hei til deg, pappa?»

Annonsebilag med annonselenker

Gi en veldedige gave i år?

Oddsen med annonselenker

- Mer trøbbel for Atletico

Ole Gunnar Solskjær om karrieren, kritikken, sitt nye liv og spørsmålet han alltid stiller nye spillere.

BENIDORM (Nettavisen):

- Han kjæm om fem minutta.

Moldes pressesjef Per Lianes står i hotellobbyen i Benidorm med en flaske vann i hånden. Det er en varm dag i Spania, og vi er lovet en halvtime med Ole Gunnar Solskjær.

Nettavisen har lenge ønsket å portrettere ham i Det Store Intervjuet, og nå forsikrer pressesjef Lianes om at vi nærmer oss audiens med fotballkongen.

For han er nærmest kongelig, Ole Gunnar Solskjær. 11 suksessfulle år i en av klodens største klubber sørger for det.

Så kommer han, verdens mest kjente nordmann, og strekker frem hånden.

- Ole Gunnar. Hyggelig!

126 mål for Manchester United har ikke fått ham til å droppe manerene.

Moldes hotell ligger en drøy time unna Valencias hjemmebane Mestalla. I morgen spiller Valencia hjemme mot Barcelona.

Alle billettene er for lengst revet vekk.

- Det hadde vært noe. Jeg tar nok med meg hele laget om jeg får billetter, sier Solskjær på spørsmål om han kunne tenke seg en tur på kampen.

Denscoringen
Men vi har dårlig tid, så vi må gå rett på sak. Det er umulig å lage et portrettintervju med Ole Gunnar Solskjær uten å snakke om det målet.

Camp Nou, 1999. Vinnermålet i Champions League-finalen. Alle har sett det. Stillheten idet Teddy Sheringham stusser en corner videre inn i feltet, skotuppen som instinktivt settes frem og ballen som flyr i nettet. Brøkdelen av et sekund mellom nettsus og jubel.

«And Solskjaer has won it for Manchester United».

Ole Gunnar Solskjær vil for alltid stå i historiebøkene som United-legende etter det målet.

- Hvor mange ganger har du sett det?

- Det må være flere hundre tusen ganger. Det dukker opp hele tiden, men de 15 minuttene jeg spilte, har jeg kun sett én gang. Kampen har jeg aldri sett i sin helhet, sier Solskjær.

Han har satt seg godt til rette i sofaen og forteller historien. Etter at finalen var ferdigspilt, pokalen løftet, tårene grått og natten udødeliggjort, kom han hjem til huset i Manchester.

Han fant frem opptaket, spolte frem til kampens 75. minutt og lente seg tilbake.

- Da så jeg de 15 minuttene jeg spilte, og aldri mer, forteller Solskjær.

- Hvorfor ikke?

- Det er bare sånn det har blitt.

- Hvis man ser bort fra scoringen, synes du selv at du var god de 15 minuttene du spilte?

- Ja. Vi hadde faktisk ikke en avslutning mellom stengene før jeg kom inn. Første gang var det jeg som headet, andre gang stusset jeg ballen videre til Teddy (Sheringham). Det var et brukbart kvarter, smiler Solskjær.

Det kan de fleste si seg enige i.

Samholdet med spillerne
Manchester United og Ole Gunnar Solskjær vil for alltid være synonymer. Han har hamret seg inn i klubbens stolte historie med sine profesjonelle holdninger, dødelige avslutninger og scoringer innrammet av gull.

Før jeg møtte opp på Moldes spillerhotell, fikk jeg et lite tips om at Solskjær pleier å forhøre seg om nye spillere holder med Manchester United.

- Klart det, ler Solskjær.

- Det spør du alle om?

- Ja, ja. Joshua Gatt og Mattias Moström har en hard oppgave foran seg, skal de komme inn på laget.

Han ler høyt. Gatt og Moström er selvsagt Liverpool-supportere.

- Ja, Liverpool-supportere som jubler når Liverpool scorer det avgjørende målet mot United mot slutten av FA-cupen. Da må man være ekstra mye bedre for å komme seg inn på laget.

Mer latter. Stemningen er god.

- Selvfølgelig har vi en del kommentarer. Både jeg, Richard (Hartis) og Mark (Dempsey) har jobbet i Manchester United, og da får vi selvsagt noen stikk når Liverpool slår United. Men til syvende og sist er det jeg som tar ut laget, ler Solskjær.

De Molde-spillerne jeg har snakket med, forteller meg mye av det samme som sies om Ståle Solbakken. Solskjær er ekstremt god på å skille mellom når man skal være kompis, og når man skal være sjef.

Og sjef er en rolle han trolig må venne seg til. Han er helt i starten på trenerkarrieren, men allerede knyttes han til jobber i Premier League. Engelske aviser hevder også at han er favoritt til å ta over skuta den dagen Alex Ferguson sier at nok er nok.

- Jeg er blitt så vant til spekulasjoner at jeg ikke lar meg påvirke i det hele tatt. Det går ikke an å planlegge at jeg skal tilbake til Premier League om to år eller noe sånn. Hvis jeg gjør det bra i Molde, kommer tilbudene av seg selv. Om det skjer, er det ikke sikkert vi har lyst, heller. Nå har vi flyttet hjem, bodd hjemme i ett år og stortrives. Det er ikke noe jeg tenker på, sier Solskjær.

Skepsisen
- Erik Thorstvedt sa til meg for en stund siden at han synes det er rart å se Premier League på TV, og tenke at «der har jeg spilt». Får du den følelsen?

- Nei, jeg får ikke følelsen av at det er rart. Men ja, det har vært en del av livet mitt, og det er en periode jeg er kjempefornøyd med og stolt av, og som har gitt meg fantastisk mange opplevelser. Jeg er glad som har fått opplevd det, og er heldig som har fått være med på det jeg har fått være med på. Jeg unner mange andre å oppleve det, sier han.

De kom tidlig, ryktene om at Ole Gunnar Solskjær skulle tilbake til Molde som trener. Linje opp og linje ned ble skrevet i norske aviser, og flere av landets skribenter debatterte om Solskjær var klar for en hovedtrenerjobb.

Han hadde tross alt bare vært hovedtrener for et reservelag. Riktignok reservelaget til Manchester United, men likevel. Andre argumenterte med at han er for snill. Det nytter kanskje når man trener unggutter på et reservelag, men ikke når man skal få voksne mannfolk til å prestere.

58 poeng og ett seriegull har bevist kritikerne feil.

- Jeg blir oftere motivert av kritikk enn ros. Sånn var det da jeg var fotballspiller, og sånn er det nå. Det gjør meg ingenting at det er noen som ikke tror på meg.

Han lener seg tilbake i den ukomfortable og moteriktige skinnsofaen og legger armene bak hodet. Smiler.

- Kritikk trigger meg, sier Solskjær.

- Kan du være streng?

- For å bli sint, må jeg bli skuffet. Det er det samme som med ungene mine. Jeg blir sint på ungene mine om de skuffer meg, og det gjelder spillerne også. Jeg blir ikke sint om de slår en feilpasning eller bommer på en sjanse. Det gjør alle. Ingen vil bomme på en sjanse eller slå en feilpasning. Men når de går ut med 90 prosent innsats på trening eller kamp, er det et valg de tar selv. Da blir jeg skuffet og sint.

- Er det mange likheter mellom farsrollen og trenerrollen, synes du?

- Ja. Enormt mange likheter. Men jeg har bare tre unger. I Molde har jeg 25.

Han smiler.

- Heldigvis er det noen jeg ikke trenger å bry meg om, det går av seg selv, og noen må man passe på mer enn andre.

Et sirkus
Det er lite show og stjernenykker hos personen Ole Gunnar Solskjær. Men det er et sirkus som omringer ham. Den dagen han ble offentliggjort som Molde-trener, tok det helt av. Hele Norges pressekorps ble invitert til Molde for å møte den nye hovedtreneren, og etter oppmøtet å dømme takket trolig ikke en levende sjel nei til invitasjonen.

Han ble fløyet i privatfly fra Manchester, og sjelden har det vært flere mennesker til stede på en pressekonferanse i norsk klubbfotball. Da han ankom rommet, brøt folk ut i jubel. Ikke journalistene, men supporterne som sto og ventet på sin Messias.

Tippeligaen ble en attraksjon rikere.

Fire ganger har undertegnede jobbet på Molde-kamp etter at Solskjær inntok norsk fotball som trener. Det skjer det samme hver gang. Med en gang Solskjær viser seg i Mixed Zone, blir det kaos. Alle flokker seg rundt ham. Det samme skjer også hver gang intervjuene er ferdig. Han går ut av stadiondørene, der en flokk med barn og voksne venter på sin store helt. Det er barneskrik, blitser som går av i ett sett og autografblokker som kun venter på ett navn.

«The Baby Faced Assassin» er fortsatt en superstjerne i Norge.

Sulten etter mer
Til tross for at han overbeviste kritikerne og vant gull, attpåtil i Moldes 100-årsjubileum, har han glemt det for lengst. Han vil videre. Vinne mer.

- Jeg hører at du nesten ikke feiret seriegullet?

- Jeg måtte bare komme meg i seng, for vi skulle kjøre ungene på skolen neste morgen. Vi kom hjem i ett-tiden etter gullfesten, og når ungene skal opp klokken syv, da kan man ikke tenke på noe annet enn å komme seg i seng og komme seg opp neste morgen.

Han smiler og forteller det som at det skulle være den mest naturlige ting i verden.

- Jeg har vært med på å vinne en del seriemesterskap med United, og vet at det ikke kommer noe godt ut av å sitte og tenke på hvor flink jeg har vært. Selvfølgelig, man feirer og er fornøyd der og da, og det er en kjempefølelse å bli seriemester. Men jobben min er ikke å fortelle hva vi har oppnådd. Jobben min er å gjenskape suksess, og få Molde til å bli en enda bedre fotballklubb.

Å gjenskape suksess er utvilsomt hans neste oppgave. Mens vi sitter og prater på Molde-hotellet i Benidorm, går tankene til en skotte i Manchester som er en mester på nettopp det. Å gjenskape suksess. Har han lært av måten sir Alex Ferguson alltid klarer å sanke inn mesterskap?

- Det har jeg helt sikkert. Jeg har sett hvordan han har jobbet, og jeg har vært en del av et miljø hvor man vinner og vinner. Men jeg har ikke sittet på kontoret hans og hørt hva han har tenkt. Jeg må heller dra veksel på mine egne erfaringer som fotballspiller, og hva jeg gjorde for å forbedre meg. Det er klart jeg har lært av sjefen, men jeg kan ikke hele tiden gå tilbake og se på hva han har gjort, sier Solskjær.

Ny hverdag
For Ferguson er fortsatt «sjefen» for Ole Gunnar Solskjær. Det er få som har tilgang på en direkte telefonlinje inn til verdens mektigste fotballmanager, men Solskjær har det.

Nå får han oppleve fotball fra Fergusons side. «Alle tror dem kan gjøre jobben min bedre», var det en gang en tippeligatrener som sa til meg. Slik er det nok for Ole Gunnar Solskjær, også.

- Den telefonen her – det kommer mailer og teksmeldinger hele tiden, fra agenter som tilbyr spillere, og spillere som vil spille her. Det er noe hele tiden, sier Solskjær.

- Har du forandret deg på den tiden du har vært trener?

- Det har jeg helt sikkert. Jeg har lært mye, har hatt en fantastisk læremester i Warren Joyce i Manchester United og jeg har et fantastisk støtteapparat rundt meg i Molde. Jeg er ung og fersk i dette gamet, så jeg lærer av de jeg har rundt meg.

Nå bor han sammen med kona Silje, og barna Noah (11), Karna (8) og Elijah (3) i et 400 kvadratmeters hus i Kristiansund, og bruker selvsagt mye av tiden sin på dem.

Trener sønnen
Men det går mye i fotball, da også. Nå er han faktisk også en av trenerne for Noahs lag i Clausenengen.

- Vi fant nemlig ut at jeg var med og så på uansett, så det var like greit å være med og bidra.

Han retter litt på Molde-skjorta han har på seg, og understreker at det aldri har vært viktig for ham at ungene følger i hans fotspor.

- De er interessert i å spille fotball, men jeg har aldri presset dem til å dra på trening. Vil de ikke spille fotball, er det fint, det også.

- Har barna dine forståelse for hvor stort det er, det du har prestert som fotballspiller?

- De spør ofte om «hvorfor er det så mange som sier hei til deg, pappa», og slike ting. De ser at mange kjenner igjen hvem pappa er, men jeg er uansett bare pappa for dem, sier han.

Men han er ikke bare en vanlig pappa for alle andre, det merker han.

- Når vi kommer på en ny skole, er det mange klassevenninner eller venner som vinker til meg. Det hadde vært verre for barna om pappa hadde fått kjeft hele tiden. Jeg misunner ikke dem som har foreldre som havner under kritikk hele tiden, jeg gjør ikke det, altså.

Bilturene
Hver dag kjører han Audien sin over fjellet fra Kristiansund til nok en trening. En time hver vei. For Solskjær er det fint å ha den timen i bilen.

- Da snakker Mark (Dempsey, assistenttrener) og jeg om hva vi skal gjøre på trening. På vei hjem snakker jeg med andre trenere, managere, agenter, speidere og alt mulig rart. Jeg prøver å få gjort ferdig jobben før jeg kommer hjem. Nei, det blir mye fotball og unger. Etter det er jeg glad i å se en film eller høre på musikk.

- Hva slags film- og musikksmak har du?

- Jeg liker gangstersjangeren. The Departed, Heat, The Godfather, Resevoir Dogs, Pulp Fiction og lignende. Av musikk liker jeg mange gamle klassikere, David Bowie, Bod Dylan, Rolling Stones for å nevne noen. Ikke den musikken vi hører på nå, sier Solskjær, mens Ronan Keatings «When you say nothing at all» runger ut over høytaleren her vi sitter på Moldes hotell i Spania.

Dermed trykker jeg «stopp» på båndopptageren, for det er faktisk best når ikke Ronan Keating sier noe som helst.

Og forresten:

Solskjær skaffet 30 billetter, tok med seg hele Molde-laget og så kampen mellom Valencia og Barcelona på Mestalla.

Det er nemlig ikke noe som er utsolgt når man heter Ole Gunnar Solskjær.

Tidligere utgaver av «Det Store Intervjuet»:

BIDRA I DISKUSJONEN

Gunnar Stavrum Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker at du er registrert, fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull! Send en mail til moderering@nettavisen.no hvis du har innspill til moderatorene.
Gunnar Stavrum, sjefredaktør

comments powered by Disqus
+