Nettavisen.no

Kontakt oss 468 30 050
Foto: Stian Lysberg Solum/Scanpix

Her er Olaf Tuftes AC/DC-rituale

Olaf Tufte blogger for Nettavisen.

Den Olympiske opplevelsen.

Det er vanskelig å sette ord på det, men OL stiller i en helt annen liga enn de andre konkurransene. Alt er mye større, det er mye mer trøkk og mye mer oppmerksomhet. Jeg er heldig som med London 2012 har vært med å oppleve hele fem OL. Jeg deltok i mitt første OL som 20-åring i Atlanta i 1996. Den dag i dag er det faktisk Atlanta-OL jeg husker best. Det var lagt opp for at man skulle ha det gøy, og fordi jeg var ung var alt helt nytt og inntrykkene mange og store.

Under OL er fokuset naturlig nok på konkurransen man skal gjennomføre, men utenom treningen er det også svært mye annet som skjer. Første gang man er med er man veldig nysgjerrig på alt som foregår, men jeg involverer meg minst mulig og har nok blitt flinkere til å fokusere på løpet. Man kan uansett bruke tiden etter at konkurransen er gjennomført til å se andre konkurranser og ta inn hele OL-opplevelsen. Det er vanlig for unggutta å titte rundt i OL-landsbyen, for der skjer det ting hele tiden. Men det er viktig å ikke tappe seg selv for krefter før løpet man er i OL for å gjennomføre.

Under OL i London skal vi på landslaget bo i et laghus like ved robanen istedenfor i den olympiske landsbyen. Her deler man rom med makkeren, og siden jeg ror alene bor jeg for det meste også alene. Det kan være fint, for da kan jeg slappe helt av når det trengs. Den beste måten å slappe av for meg er å se på filmer, og jeg ser på det meste av det som er nytt. Vi er så heldige som har med egne kokker til London, som lager maten for oss. Sånn sett er vi veldig privilegerte, og ingenting er satt av til tilfeldighetene.

Jeg er ikke overtroisk, men jeg har noen faste rutiner før konkurranser! Jeg må for eksempel alltid vaske årene på håndtakene før et løp. Musikk er viktig for å komme i den rette modusen, og foran et løp hører jeg alltid på AC/DC sitt Back in Black-album. Da blir jeg pumpet opp og klar til å konkurrere. Jeg prøver å legge en strategi på forhånd, men i 2008 gikk absolutt ikke alt etter planen. Heldigvis gikk det bra til slutt likevel.

Mine beste OL-minner er naturlig nok da jeg tok gull i Athen i 2004 og i Beijing i 2008. Da Gerhard Heiberg delte ut gullmedaljen til meg i 2004, sa han til meg at «vi sees igjen om fire år!». Da jeg møtte han igjen på toppen av pallen i 2008, forsto jeg hvor stort det var å ha klart det. Følelsen av å vinne et Olympisk gull kan ikke beskrives, det er så stort. Livet fyker forbi inne i hodet, og man lar alle følelsene komme inn over seg og suger inn inntrykk.

Med det gode minnet avslutter jeg denne serien. Nå skal jeg snart i aksjon igjen i London, håper dere følger med!

Hilsen Olaf.

Dette er den tredje bloggen fra Olaf Tufte i forbindelse med sommerens OL i London. De to første finner du her og her.

BIDRA I DISKUSJONEN

Gunnar Stavrum Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker at du er registrert, fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull! Send en mail til moderering@nettavisen.no hvis du har innspill til moderatorene.
Gunnar Stavrum, sjefredaktør

comments powered by Disqus
Våre bloggere

Anders Nordstad

Show me your number

Tor Hammerø

Ti på dusinet

Pål Anders Ullevålseter

Vant Merzouga Rally.

Svein Harald Røine

Erna og Sivs mareritt

Jan Egeland

Inntrykk fra Gaza