Nettavisen.no

Kontakt oss 468 30 050
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

- Alt dette er en del av livet, dessverre

Heidi Løke om hvorfor hun aldri gir opp.

BEOGRAD (Nettavisen): Hun har aldri gått stille i gangene, Heidi Løke.

Helt fra oppveksten i løkehuset i Sandefjord, til i dag, hvor hun er blant verdens beste håndballspillere, har det vært liv og røre. Det har vært forhold med trenere, det har vært omstridte overganger, mange oppturer og noen nedturer. Løke har i løpet av de siste fem årene blitt Norges mest profilerte håndballjente.

Hun har tross alt vunnet det som gå an å vinne.

Hun er verdensmester, hun er europamester, hun er olympisk mester og hun er kåret til verdens beste spiller. I tillegg har hun vunnet Champions League med Larvik, den gjeveste klubbturneringen i Europa.

- Gi aldri opp
Det var imidlertid aldri gitt at Løke skulle lykkes. Hun var aldri den største stjernen som ung. Hun forteller at veien mot toppen har vært lang.

- Jeg var ikke noe spesielt god som liten. Jeg satt mye på benken. Jeg har aldri spilt på et eneste juniorlandslag. Jeg var aldri innom noe, og spilte ikke engang på skolelaget, sier Løke til Nettavisen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

- For meg er det viktig at man aldri gir opp. Folk utvikler seg forskjellig. For meg tok det lang tid, jeg var ikke ordentlig med på landslaget før i 2008. Det jo egentlig ikke så lenge siden, sier 30-åringen.

Det er også dette som var grunnen til at den norske stjernen ga ut bok i høst. Boken heter Gi aldri opp, og forteller nettopp Løkes historie. Historien om benkesliteren som ble best i hele verden.

- Jeg håper denne historien kan være en inspirasjon for mange. Ikke bare innen håndballen, men også for dem som driver med korps, fotball, annen idrett, eller hva som helst. Eller bare i det daglige, sier sandefjordjenta.

- Det er morsomme historier fra barndommen, fra landslaget, det er en positiv bok. Det var også en lærerik prosess, jeg fikk se tilbake på livet, tenkt gjennom det, og sett hvor heldig jeg har vært, sier hun.

- En del av livet
Men det er ikke til å komme bort fra at det har stormet rundt Løke i perioder, virkelig stormet.

Hun ble for eksempel gravid med den eldre treneren Leif Gautestad, og de to fikk sønnen Alexander sammen i 2007. Forholdet mellom de to profilene tok slutt i 2010.

Så var det selvfølgelig hele affæren med Karl Erik Bøhn. Det var en stor sak da de to ble sammen. Bøhn var 17 år og eldre enn Løke, og gikk ifra kone og barn for å være sammen med sandefjordjenta. Treneren hadde til og med vært læreren til Løke på videregående. De gikk seg likevel til.

De to flyttet til Ungarn sammen, og skulle etter hvert stifte bo sammen i Sandefjord. Det vet vi nå at trolig aldri blir noe av.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Avisene var fulle av Løke-stoff da hun i slutten av 2010 valgte å skrive under for ungarske Györ. Dette førte til at Bøhn fikk sparken som trener fra Larvik og overskriftene i tabloidene var mange. Bøhn hadde hatt stor suksess i vestfoldklubben, men sto nå på bar bakke. Larvik likte ikke at han var med kjæresten for å snakke med Györ.

Innimellom alt dette har det også vært oppturer, en hel masse oppturer - og gull - men under EM i Serbia smalt det igjen.

Mindre enn et døgn før møtet mellom Bøhns Ungarn og Løkes Norge i semifinalen av turneringen, ble det klart at deres forhold var over. Det hadde vært over en stund allerede.

Nettavisen ønsker å være klar på at dette intervjuet med Løke ble gjort noen dager før det ble offentlig kjent at forholdet til Bøhn var over. Men som 30-åringen sa da, og som hun sikkert ville gjentatt i dag, så er dette også en del av livets gang.

- Alt det jeg har vært igjennom er en del av livet, dessverre. Det er ikke alltid det går på skinner. Det kan være konflikter, og da må man stå i det og gjøre jobben sin, selv om det kan ære tungt.

- Bite tennene sammen
Løke er også klar på at boken Gi aldri opp ikke ble skrevet for å få snakket ut om de tøffe episodene, selv om det har vært en del av dem de siste årene.

- Nei, det er ikke derfor jeg har skrevet boken. Jeg har for eksempel ikke noe mer å si om Larvik-saken. Det var et halvt år med skikkelig trykk og mye omtale. Spillere ble satt opp mot hverandre av media for å fyre opp. Men jeg tenker at det er viktig å bite tennene sammen, og vise hva man er lagd av, sier hun.

(artikkelen fortsetter under bildet)

- Man har gjort en del feil valg i livet, og ved å få skrive en slik bok, får man muligheten til å gjenoppleve dette. Tidspunktet for å skrive bok var også riktig, siden jeg hadde vunnet alt man kan vinne. Det kom en forfatter ned til Ungarn, og vi snakket og snakket i nesten en uke, forteller Løke.

- Gir meg motivasjon
Man kan folusere så mye man vil på nedturer og nederlag, men det er tross alt håndballspilleren Heidi Løke, verdens beste strekspiller, som er grunnen til at hun har fått denne oppmerksomhet i media. Hadde hun vært en hvermannsen, hadde nok ikke så mange brydd seg.

I tillegg er Løke både utadvendt og snakkesalig, og har slik sett blitt en favoritt blant journalistene. Men hun er først og fremst en idrettsutøver som ønsker å bli best i det hun driver med. Hun har jobbet, og jobber fortsatt, knallhardt hver dag for å være blant de beste i verden.

- Jeg prøver å utvikle meg hele tiden fysisk. Det er det enkleste området å bli bedre på. Jeg jobber også teknisk og taktisk, men det er fysisk jeg har størst framgang. Jeg vil bli enda sterkere, enda hurtigere, og enda mer utholdende. Det er en fordel på banen, og det driver meg framover.

- Bare jeg ser litt utvikling, gir det meg masse motivasjon, sier strekspilleren til Nettavisen.

En av de tingene Løke har trent mye på er det å ta imot ballen med en hånd og med gal hånd, den venstre. 30-åringen har studert storebror Frank Løke, en av verdens beste mannlige strekspillere nøye, og vet hva som skal til for å lykkes.

(artikkelen fortsetter under bildet)

- Både på treninger og i kamper tar jeg alltid imot ballen med én hånd. Det er bevisst og jeg gjør det som trening. Det å ta imot ballen med begge hender klarer jeg, det trenger jeg ikke trene på, sier hun.

- Man må utfordre seg selv. Ta imot med én hånd, kaste like bra med begge hender, og nå trener jeg også på avslutninger, slik at det skal bli vanskeligere for keeperne å lese meg, sier 30-åringen.

Spiller nok en finale
Det siste har hun imidlertid ikke prøvd ut i kamp enda.

- Nei, det har ikke helt kommet ut der enda, men det kommer nok etter hvert. Det handler om å bli trygg i situasjonene man er i. Jeg har trent mye på dette i Györ, blant annet, sier stjernen.

- Jeg liker å utfordre meg selv, avslutter Løke til Nettavisen.

Kanskje får hun vist fram noe av det nye repertoaret i kampen mot Montenegro søndag. Dette er Løkes fjerde finale med landslaget på to år, og vinner Norge, kan hun juble for sitt fjerde strake gull. Men uansett hvordan det går søndag, vil Løke lenge bli husket som en av de beste håndballspillerne i Norge, noensinne.

P.S. Heidi Løke er også nominert til prisen «verdens beste» spiller for 2012. Hun vant prisen i 2011.

BIDRA I DISKUSJONEN

Gunnar Stavrum Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker at du er registrert, fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull!
Gunnar Stavrum, sjefredaktør

comments powered by Disqus