Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
Alt som er engelsk dominerer flopplisten etter VM. Og Zinedine Zidane klarte kunststykket å bli både topp og flopp!
VM er over. VM skal oppsummeres. Vi har lagt ut drømmelaget vårt. Nå er tiden kommet til floppene og toppene. Endelig en VM-kåring som domineres av England, med andre ord.
Hvem er dine flopper og topper?
Vi starter med floppene.
7. Sverige
Sveriges ballkunstner og største stjerne, Zlatan
Ibrahimovic – mannen som trikser bedre med en tyggegummi enn John Carew gjør
med en ball – gjorde ingen verdens ting for Sverige i dette VM. Det gjorde
vel heller ikke treneren Lars Lagerbäck, som nok en gang overså Kim
Källström til fordel for Anders Svensson og heller ikke klarte å få spillere
som Zlatan, Henrik Larsson og Fredrik Ljungberg til å skape målsjanser. Han
hadde vel mer enn nok med å forhindre slåsskamper internt i troppen.
Det var synd, for vi håpet på noen blågule jubelscener i Tyskland.
6. Filmingen
¿ And the Oscar goes to: Thierry Henry! Det var
trist å se denne franske gentlemanen bli redusert til en kynisk skuespiller
av hollywoodformat. Men han var ikke alene. Mange av de store stjernene
filmet så fort de fikk sjansen. Få det vekk, Fifa, få det vekk så fort som
mulig!
VM i Tyskland ble nesten VM i filming. Er det rart Italia vant?
5. Wayne Rooney
Englands frelser ble ikke Wayne Rooney, som
balløya håpet og trodde på forhånd. Han stod over de første kampene, og var
spillesugen til tusen da han endelig fikk sjansen. Men det ble en tøff jobb
som enslig spiss, og Rooney scoret verken mot Sverige eller Ecuador. Og så
sparket han Ricardo Carvalho i ballene i kvartfinalen mot Portugal, ble
korrekt utvist, og bremset dermed effektivt fantasiløse Englands sjanser til
semifinalespill.
Det er utrolig at engelsk presse kastet seg over Cristiano Ronaldo og ikke Rooney eller Eriksson.
4. Graham Poll
Englands beste dommer, påstås det. Han delte ut
tre gule kort til Josep Simunic i kampen mellom Kroatia og Australia. Da det
røde kom opp av lomma, var det nok litt for sent. Polls siste kamp som
internasjonal dommer er nok en kamp han vil huske resten av livet.
3. Ronaldinho
VM-kongen, sa de fleste på forhånd. Var det noen
som så ham?
2. Zinedine Zidane
Det er vanskelig å kalle Zinedine Zidanes
angrep på Marco Materazzi for hodeløst. Men nedskallingen var definitivt
håpløst idiotisk. I sin aller siste fotballkamp skulle Frankrikes kaptein
krone karrieren med VM-gull. Han endte med rødt kort og en skamfull
spasertur ut av Olympiastadion i Berlin.
1. Sven-Göran Eriksson
Englands landslagstrener lot Jermain
Defoe blir hjemme og tok i stedet med seg 17 år gamle Theo Walcott til VM.
Et stort talent, ja visst, men han har ennå til gode å spille i Premier
League. Og han viste på treningene at nivået nok var for høyt for ham.
Walcott spilte ikke et minutt, og da Michael Owen i tillegg ble skadet – og
det kom nok ikke som noe sjokk på andre enn eventuelt Eriksson at han ble
det – så stod England igjen med en halvskadet Wayne Rooney og en svært
begrenset Peter Crouch som angrepsvåpen.
Eriksson viste heller ingen tegn til taktisk tilpasningsdyktighet da England slet mot Portugal og ble slått ut. Akkurat som i 2002, da England tapte for Brasil, var svensken handlingslammet da det gjaldt som mest. Han klarte også det kunststykket det er å få Steven Gerrard og Frank Lampard til å se ut som middelmådige spillere.
Dette ble litt mye tristesse – la oss heller gå over til toppene:
5. Tyskland
Vertsnasjonen gikk i bresjen for det vi håpet skulle
bli et offensivt og målrikt mesterskap. Nå ble det ikke slik, men det var
ikke tyskernes feil. Miroslav Klose ble mesterskapets toppscorer, Philipp
Lahm en av de positive overraskelsene og trener Jürgen Klinsmann ble ny
nasjonalhelt.
4. VM-ballen
Tidenes nest dårligste VM-sluttspill hvis vi måler
det i antall mål per kamp (2,3) hadde vært enda mer målfattig hvis ikke
VM-ballen hadde vært så vinglete i lufta. Eller hva mener du, Ricardo? Det
ble skapt få målsjanser, og mange av målene kom etter langskudd av den typen
som Bastian Schweinsteiger overlistet Portugals keeper Ricardo med.
3. Zinedine Zidanes renessanse
Nedskallingen til tross; VM i
2006 ble en slags renessanse for Zinedine Zidane. Frankrikes nummer 10
gjorde magiske ting med ballen, scoret tre mål og førte nesten Les Bleus til
VM-gull. Av og til er det faktisk en større nytelse å se Zidane dempe en
pasning enn å det er å se en annen spiller score mål.
2. Ronaldo - tidenes toppscorer
Brasils landslagssjef nektet å
plassere en utrent Ronaldo på benken, og den målfarlige spissen takket etter
hvert for tilliten ved å score sitt 13., 14. og 15. mål i VM-sammenheng, og
dermed passere Gerd Müller som tidenes VM-toppscorer.
1. Folkefesten
Tyskland inviterte til fest og hele verden ble
med. Med unntak av noen få idiotiske engelskmenn har det vært en fredelig og
vennskapelig fest. Og takket være hjemmelagets suksess og friske spillestil
begynte tyskerne å vifte med flagget igjen - for første gang siden krigen.
Et eksempel som oppsummerer mesterskapet kan vi hente fra Frankfurt: Arrangørene hadde plassert en gigantisk storskjerm midt i elva og tribuner på begge elvebredder. Flere titalls tusen argentinere og nederlendere manglet kampbilletter, men festet gladelig sammen i timevis ved elvebredden da de to fotballstorhetene braket sammen i gruppespillet.
«A Time to Make Friends,» rett og slett.
Uenig? Fortell oss hvorfor da vel.