Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
STJERNE: Paul Scholes tok ansvar da Manchester United sikret seg finalebillett til mesterligafinalen i 2008.
Foto: AFP/Scanpix
Michael Stilson forteller om sitt høydepunkt fra 2008.
Fra fjorårets mesterligasesong vil nok de aller fleste minnes da John Terry skled idet han skulle skyte Chelsea til pokalen. For mange Manchester United-supportere er nok det høydepunktet deres. For Chelsea-supporterne er det nok det mest skuffende øyeblikket de har opplevd.
Men for min egen del er det et helt annet øyeblikk som stikker seg ut.
Man kan si mye om Cristiano Ronaldos fantastiske sesong. 42 mål er en unik prestasjon og kanskje vil det gå lang tid før vi er vitne til noe lignende. Mitt øyeblikk har derimot en annen rød djevel som hovedrolleinnehaver.
En rød djevel som skiller seg fra Cristiano Ronaldo på så mange måter.
For da United skulle spille om finalebilletten mot F.C Barcelona, var det ikke Ronaldo som ble den store helten. Faktisk kunne han fort blitt syndebukk, etter at han bommet på straffe etter kun to minutter i det første oppgjøret på Camp Nou.
Før returoppgjøret på Old Trafford var alles øyne på den store duellen i kampen, Cristiano Ronaldo mot Lionel Messi. Da var det kanskje en overraskelse for de fleste at den store helten skulle bli en kortvokst, aldrende rødlugg fra Salford i Manchester.
Etter bare fjorten minutter driblet Ronaldo seg framover, men ble kontant stoppet av Barcelona-spillerne. Kanskje var fokuset hos Frank Rijkaards menn så mye på portugiseren at de glemte at United har flere habile fotballspillere.
Blant disse Paul Scholes.
Klareringen fra Barcelona gikk rett i bena på nevnte Scholes. 34-åringen nølte ikke. La ballen til rette og klinte den i vinkelen bak Victor Valdes i Barcelona-målet. 1-0 til Manchester United og Sir Alex Ferguson var klar for sin andre Mesterliga-finale.
MÅL: Paul Scholes smeller ballen i kassa mot Barcelona, og sender United til finalen.
Foto: Albert Gea/ScanpixMatchvinner Paul Scholes var klar for sin første. Den forrige, da Ole Gunnar Solskjær avgjorde, måtte Scholes se fra tribunen på grunn av karantene. Denne gangen skulle han få spille.
Spille fikk han, og United gikk hen og slo Chelsea. Scholes fikk den medaljen han gikk glipp av ni år tidligere. Men målet hans mot Barcelona var et større øyeblikk for min del. Ikke bare fordi det var en slags personlig revansje for Scholes, men like mye for det Paul Scholes står for som spiller.
I dagens fotball er det så mye fokus på de store stjernene med de fete bilene. Spillere som benytter enhver mulighet til å stille opp i media, som ønsker å fremheve seg selv og å være der gresset er grønnest. Midt imot denne kulturen står Paul Scholes. Nå nærmer han seg tjue år i Manchester United og Sir Alex Ferguson er en av dem som ser med bekymring på den økende mangelen på lojalitet blant dagens profesjonelle fotballspillere.
Scholes er også en som skyr mediene. Som journalist ønsker man jo spillere som er åpne og villige til å prate med pressen, og i så måte er Scholes en kjedelig fyr. Samtidig er det noe forfriskende i det at en spiller i en av verdens største fotballklubber prioriterer familieliv og ro og fred, framfor å søke oppmerksomhet.
ENDELIG: Til slutt fikk Paul Scholes løfte mesterligapokalen.
Foto: AFP/ScanpixAt Paul Scholes da har vært en gigant på verdens største fotballscene i over et tiår, er det noe smått ironisk over. Men likevel kunne jeg ikke annet enn å glede meg på vegne av spilleren som sendte seg og sitt lag til den finalen han alltid har drømt om. Uten å kreve ny klubb etter å ha oppnådd det, uten så mye som et fnugg av gelé i håret og hele veien med en ydmyk og rolig framtoning.
Derfor var målet til Paul Scholes mitt beste minne fra sportsåret 2008.
Nettopp fordi Paul Scholes representerer en motvekt til alle superstjernene som finnes og som er i ferd med å vokse fram.
Rødluggen lar bena prate for seg og nøyer seg med de gledene suksessen på banen gir han. Å figurere i ukeblader med familien har aldri vært en målsetting for Scholes. Kanskje har alle vi som drømmer eller har drømt om å bli superstjerner på den internasjonale fotballscenen noe å lære av denne stillferdige briten?
Uansett var det en glede da jeg i sommer spaserte forbi ei løkke der en haug med barn spilte fotball. På de fleste trøyene sto det Ronaldo, Messi eller Ronaldinho, skoene var av nyeste og dyreste sort, og håret var styla på korrekt vis, nærmest på millimeteren likt idolene. Men midt blant ungeflokken sto det et barn med ei rød Manchester United-trøye. På ryggen hadde han nummer 18. I buen over draktnummeret sto det Scholes.
Sannsynligvis var det bare en gutt som likte United og Scholes for det han gjør og har gjort på banen. Jeg velger likevel å holde fast i håpet om at også den yngre garde ser verdien i lojalitet og ydmykhet.
For det å være fotballstjerne er så mye mer enn antall spaltemeter. Det viktigste er tross alt hva du gjør på banen.
Med det tatt i betraktning er Paul Scholes en, om enn litt kjedelig, sann superstjerne.
Klikk her for full oversikt over sportsnyhetene
Vil du ha sportsnyheter tilsendt på mobilen? Send SPORT START til 1930. Tjenesten koster 2,- per melding.
Les sportsnyheter på mobilen: Send NETT til 1930 (gratis bokmerke).