RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Australske Ron Clarke på vei til å slå sin egen verdensrekord på 10.000 meter på Bislett stadion. Clarke i aksjon, sekundant tv. i bildet. Den nye rekorden lød på 27,39.4.
Australske Ron Clarke på vei til å slå sin egen verdensrekord på 10.000 meter på Bislett stadion. Clarke i aksjon, sekundant tv. i bildet. Den nye rekorden lød på 27,39.4. Foto: Aage Storløkken (NTB scanpix)

Bislett-legenden Ron Clarke er død

For 50 år sto australske Ron Clarke bak den første verdensrekorden i Bislett Games-historien. Onsdag døde den legendariske langdistanseløperen 78 år gammel.

Clarke satte ikke mindre enn 17 verdensrekorder i løpet av sin innholdsrike karriere. På et tidspunkt hadde han rekorden på samtlige distanser fra to engelsk mil til 20 kilometer.

– Dette er en svært trist dag for friidretten i Australia, med nyheten om legendariske Ron Clarkes bortgang etter kamp mot sykdom, sier den australske friidrettspresidenten David Grace.

Australieren deltok under OL i 1964 i Tokyo, der han tok bronse på 10000 meter. Både på 5000 meter og maraton måtte han nøye seg med niendeplass.

Året etter, i 1965, var Clarke på toppen av sin karriere. Da satte han 12 verdensrekorder, ni av dem i løpet av bare 21 dager, og ble den store favoritten foran OL i Mexico i 1968. Der mislyktes han igjen – mye på grunn av den tynne lufta.

Clarke ble nummer seks på 10000 meter, og kom i mål nesten bevisstløs på grunn av oksygenmangel. Australieren kollapset over målstreken og pådro seg skader på hjertet.

Storfavoritten stilte likevel til start på den halve distansen noen dager senere, men måtte se seg slått av fire mann der.

I hjemlandet huskes Clarke også for en meget spesiell episode under det australske mil-mesterskapet i 1956. Underveis gikk 19-år gamle Clarke på hodet og ble i liggende positur passert av John Landy. Sistnevnte viste sjelden sportsånd da han snudde for å hjelpe Clarke på beina, før han fortsatte til mål.

Clarke kom aldri med på det australske OL-laget i 1956, men fikk æren av å tenne ilden under lekene på hjemmebane i Melbourne.

Etter at friidrettskarrieren var over, gjorde Clarke det godt som forretningsmann, forfatter og politiker.

– Ron var en stor mann. Hans bidrag til friidretten er enormt, sier den australske OL-mesteren Herb Elliott.

– Han var også en fantastisk bidragsyter til folkehelsen gjennom livsstilsprogrammer og helsestudioer i området der han bodde. Ron vil bli savnet, tilføyer han. (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen Sport her og få flere ferske sportsnyheter i feeden din!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere