RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: AFP/Scanpix

Da Liverpool-fansen fikk livene tilbake

Sist oppdatert:
Vi starter serien «Mitt idrettsminne 2011» med en hendelse som påvirket veldig mange nordmenn.

16. januar 2011: Kenny Dalglish leder Liverpool i sin første kamp på Anfield etter tilbakekomsten som manager.

Undertegnede er på plass på stadion, sammen med to kompiser, for å se kampen mot lokalrivalen Everton - denne kampen måtte vi ha med oss.

Dalglishs første kamp tilbake som sjef endte med et 0-1-tap borte mot Manchester United, etter at Steven Gerrard hadde blitt utvist tidlig.

Det var uansett en spenning i luften på Anfield før kampstart. Etter et forferdelig halvår under Roy Hodgson, hadde fansen endelig fått inn sin mann.

Gamle fans gledet seg til å se sin store helt tilbake i managerstolen, og den yngre garde var ivrig etter å se og bli kjent med legenden på egen hånd.

Liverpool presset Everton hardt i starten av kampen, og skulle etter hvert få sin belønning.

To skudd ble avverget av Everton, men da Raul Meireles banket ballen i mål på det tredje forsøket, eksploderte det. Det gjorde også felt MA av Main Stand på Anfield, der tre gutter fra Groruddalen var med på feiringen.

Kenny Dalglish strakk sedvanlig begge armene i været og snudde seg mot supporterne i gledesrus - King Kenny var tilbake.

Kampen endte til slutt 2-2, men etter kampen var vi var ikke altfor skuffet da vi forlot stadion. Etter over et år med motgang, ante man igjen gode tider. Nå så Liverpool framover.

(artikkelen fortsetter under bildet)

STØTTE: Slik ønsket The Kop sin helt velkommen tilbake.
STØTTE: Slik ønsket The Kop sin helt velkommen tilbake.

Nestengullsesongen
For å forklare hvorfor dette utkrystalliserer seg som mitt sportshøydepunkt i 2011, må jeg ta dere tilbake til 2008/2009-sesongen - den morsomste sesongen jeg har hatt som Liverpool-supporter.

Liverpool kjempet noe overraskende om ligagullet. De snudde kamper, scoret avgjørende mål sent og var i en periode av sesongen antakeligvis Europas beste lag (tenker spesielt på uken da de slo Man United 4-1 borte, Real Madrid 4-0 hjemme og Aston Villa, som da kjempet om en Champions League-plass, 5-0 hjemme).

Rafael Benitez’ prosjekt hadde gjort at Liverpool hadde en sentrallinje bestående av Pepe Reina, Daniel Agger og Jamie Carragher, Javier Mascherano og Xabi Alonso, Steven Gerrard og Fernando Torres - som alle var i sitt livs form.

Laget tapte kun to ligakamper den sesongen og det var de mange uavgjortresultatene til Liverpool, samt det faktum at Steven Gerrard og Fernando Torres bare startet 16 av 38 ligakamper sammen på grunn av skader, som gjorde at ligagullet igjen gikk til rivalen noen mil øst.

Jeg var uansett høyt oppe etter den sesongen, som de fleste andre Liverpool-fans. Vi trodde Liverpool var tilbake der de hører hjemme - som en tittelutfordrer i Englands øverste divisjon og en regelmessig utfordrer i Europa.

Braknedturen
Deretter startet nedturen. Sommeren 2009 var det andre av totalt fire overgangsvinduer på rad der Liverpool solgte spillere for mer penger enn de kjøpte.

RAFAEL BENITEZ: Spanjolen var en populær skikkelse på Anfield, men måtte forlate managerposisjonen etter hvert.
RAFAEL BENITEZ: Spanjolen var en populær skikkelse på Anfield, men måtte forlate managerposisjonen etter hvert.

De forhatte og griske eierne, Tom Hicks og George Gillett, holdt igjen sjekkheftet og Rafael Benitez måtte blant annet gamble på en skadd italiener som erstatning for Xabi Alonso.

Den påfølgende sesongen ble en gedigen nedtur. To av de tre første ligakampene endte i tap, man røyk ut i gruppespillet av Champions League og til slutt endte Liverpool på en sjuendeplass i Premier League.

Omstendighetene førte til at Rafael Benitez måtte forlate klubben, noe som antakeligvis var en riktig avgjørelse på den tiden. Laget trengte en forandring, selv om Benitez fortsatt hadde en høy stjerne hos mange supportere.

Inn med en tidligere tippeligatrener
Å ansette Roy Hodgson var imidlertid ikke den forandringen Liverpool trengte.

Jeg var skeptisk til Hodgson som ny manager helt fra de første ryktene oppsto. For meg var det noe som skurret med at en som hadde vært manager i Norge og Sverige skulle være god nok for en av verdens største klubber.

Det hjalp heller ikke at Hodgson stod for en spillestil som var langt unna det Liverpool var kjent for. Da engelskmannen fikk jobben, var jeg uansett fast bestemt på å gi han sjanse.

Det skulle dessverre ikke gå lang tid før Roy Hodgson viste at han ikke var oppgaven verdig.

Mislykkede spillerkjøp, dårlig spill, flaue tap, noen hårreisende kommentarer og den verste ligastarten på 50 år gjorde at det var vondt å være Liverpool-supporter.

Og det hjalp definitivt at klubbens manager oppførte seg som han fortsatt var manager for Fulham og overhodet ikke skjønte hva klubben sto for.

(artikkelen fortsetter under bildet)

INGEN SUKSESS: Roy Hodgson fikk det ikke til som manager i Liverpool.
INGEN SUKSESS: Roy Hodgson fikk det ikke til som manager i Liverpool.

Liverpools supportere kunne til en viss grad akseptere noen dårlige resultater - Roy Hodgson måtte jo tross også slite med griske eiere og man vet at det ofte tar tid før en manager får satt sitt preg på laget - men engelskmannens oppførsel utenfor banen var bortimot uakseptabel.

Uttalelser som da han uttalte at spillet i det fullt fortjente 0-2-tapet mot lokalrivalen Everton var det beste under hans tid i klubben, og da han kritiserte supportere som protesterte mot de forhatte eierne, Hicks og Gillett, gjorde at Hodgson hadde distansert seg fullstendig fra de trofaste på Anfield.

Bunnpunkt
Tiden under Roy Hodgson er den verste tiden jeg har hatt som Liverpool-supporter.

Jeg gledet meg ikke lenger til kamp fordi jeg regnet med en dårlig opplevelse, og i tillegg måtte man høre på Hodgsons bortforklaringer og unnskyldninger etter et dårlig resultat.

Les flere av Hodgsons hårreisende kommentarer her - beskrivende nok fra et Manchester United-forum

Men noe av det verste med det hele, var at denne tiden kom kun ett og et halvt år etter at Liverpool hadde kjempet om tittelen og var et fryktet lag i Europa. Nå var ikke klubben i nærheten av det og på et tidspunkt under Hodgson lå Liverpool faktisk under streken.

Man visste også at det antakeligvis ville ta minst to-tre sesonger før Liverpool igjen var et reelt topplag, noe som var vanskelig å tenke på for en lidenskapelig supporter som titt og ofte tenker på tilstanden til favorittklubben.

Det kom til det punktet der jeg nesten håpet at Liverpool skulle tape kamper, slik at man ble kvitt Roy Hodgson og kunne starte på nytt. Det var helt tydelig at klubben ikke kom noen vei med engelskmannen bak roret.

Endelig nye eiere
Det hadde imidlertid skjedd mye utenfor banen i Liverpool samtidig som Roy Hodgson styrte laget.

Etter en lang og komplisert kamp, var de forhatte eierne, Tom Hicks og George Gillett, ute av klubben og blitt erstattet med John W. Henry og Fenway Sports Group.

(artikkelen fortsetter under bildet)

NYE EIERE: John W. Henry og Tom Werner under en kamp på Anfield.
NYE EIERE: John W. Henry og Tom Werner under en kamp på Anfield.

Man kan si mye om Roy Hodgson, men det er ingen tvil om at Hicks og Gillett var mye mer ødeleggende for Liverpool enn det Hodgson var.

Hodgson gjorde tross alt sitt beste, men oppgaven ble altfor stor for ham. Hicks og Gillett hadde gjennom deres brutte løfter og mangelfulle støtte gjort Liverpool til gjeldsslaver som ikke kunne bruke penger på spillere, i frykt for å bli satt under administrasjon.

Med John W. Henry og FSG i Liverpool ble gjelden slettet, og det ble raskt ny optimisme i klubben. Det var imidlertid en følelse av at noe måtte skje med manageren før en ny æra virkelig kunne begynne.

FSG hadde nok helst sett at Roy Hodgson skulle sitte ut sesongen og deretter ansette en ung manager, men det ble etter hvert klart at situasjonen var uutholdelig.

Da en hjemmekamp mot Bolton, der 9.000 seter sto tomme, ble fulgt opp av et uengasjert 1-3-tap borte mot Blackburn, var det slutt for Roy Hodgson.

(artikkelen fortsetter under bildet)

TILBAKE: Kenny Dalglish følger med på kampen hjemme mot Everton, som var hans første kamp på Anfield etter tilbakekomsten.
TILBAKE: Kenny Dalglish følger med på kampen hjemme mot Everton, som var hans første kamp på Anfield etter tilbakekomsten.

Kongen returnerer
Inn kom Kenny Dalglish - populært kalt «King Kenny» blant Liverpools trofaste. Den levende legenden blir av de fleste regnet som klubbens beste spiller gjennom tidene og er den siste manageren som førte Liverpool til ligagull.

Dalglishs inntog førte umiddelbart til en bedre stemning i klubben. Plutselig var det en positiv atmosfære rundt Liverpool. Smilene var tilbake hos spillerne, det var nye eiere på plass og alle jobbet igjen i samme retning og supporterne hadde en fått manager som de forgudet. Det var en forvandlet klubb.

TILBAKE: Smilet sitter løst i Liverpool med Kenny Dalglish som manager.
TILBAKE: Smilet sitter løst i Liverpool med Kenny Dalglish som manager.

Etter hvert kom også resultatene. Liverpool klatret på tabellen, fikk noen gode resultater mot sterke rivaler og kjempet tilslutt om en plass i europacupene.

To tap i de to siste kampene gjorde at Liverpool havnet på sjetteplass, men det var uansett stor optimisme før denne sesongen.

Sesongen 2010/2011 var virkelig «a game of two halves», som man sier i England.

Fra å nå et bunnpunkt som supporter under Roy Hodgson, var tingene som det skal være under Kenny Dalglish. Igjen kunne man glede seg til kampene, diskutere hvilke posisjoner som man trengte å forsterke og snakke om «neste år, da...».

Se video som beskriver det gode forholdet mellom Kenny Dalglish og Liverpool-fansen her!

I skrivende stund er fortsatt Liverpool med i kampen om fjerdeplassen, som gir rett til Champions League-spill, noe som også var den klare målsetningen foran denne sesongen.

Jeg er imidlertid fortsatt ikke overbevist om at Kenny Dalglish er mannen som vil føre Liverpool tilbake til å bli et topplag. Men uansett hvordan framtiden blir, vil jeg og alle andre Liverpool-supportere være takknemmelig for at han kom inn som redningsmann og snudde resultatene, stemningen og framtidshåpene til Liverpool på rekordtid.

Derfor er Kenny Dalglish sin tilbakekomst mitt høydepunkt i sportsåret 2011. Ikke fordi han er verdens beste manager eller fordi jeg er overbevist om at han en dag vil føre Liverpool til ligagull, men fordi han skapte en ny glød, optimisme og håp for klubben i mitt hjerte.

Se video om Dalglish, og hvordan han snudde alt rundt, under.

HTML EMBED

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere