RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Denne mannen ville ikke spille på A-laget

Sist oppdatert:
Vålerengas «Moa» ærlig om tiden før han ble en av Norges største fotballprofiler.

SARPSBORG (Nettavisen): - Jeg visste egentlig ikke om jeg ville bli fotballspiller, sier Mohammed «Moa» Abdellaoue til Nettavisen.

Han ser meg rett inn i øynene.

- Hadde jeg lyst til å ofre alt for fotballen? Jeg var usikker. Kanskje var det andre ting jeg egentlig ville gjøre, fortsetter han.

Vålerenga-spilleren sitter på en stol i et auditorium i Sarpsborg. Mens Stabæk fortsetter som vanlig, med åpne treninger og stor tilgjengelighet på stjernespillerne, har Vålerenga reist vekk før søndagens cupfinale. De har lukket treningene, og oppholder seg bortimot så langt som mulig unna Oslo-pressen.

Kanskje er dette også bra. Kanskje klarer de å trene inn et trekk som avgjør cupfinalen mot Stabæk.

Eller kanskje ikke.

Benny Gullfot
Fredelig er det i alle fall, og lagets største stjerne i år, Mohammed Abdellaoue (23), så særdeles avslappet ut da Vålerenga-troppen torsdag møtte et dusin journalister. Vet han ikke at det trolig er han som må gjøre det hvis Vålerenga skal ta skalpen til gullvinner Stabæk? Da bæringene feide gressteppet med Martin Andresens menn for et par uker siden var det Moa som scoret begge Oslo-klubbens mål i 2-6-tapet.

Akkurat det er imidlertid ikke så overraskende. Han er Vålerengas toppscorer. Han scoret ni mål på 20 kamper fra start i serien i år. Han har scoret fem mål i cupen. Det er 14 mål totalt det i debutsesongen sin i Tippeligaen. På et lag som store deler av sesongen har vært direkte svakt.

Men Moa har alltid scoret mål. Uansett nivå.

Les også: Langt portrettintervju med Stabæk-trener Jan Jönsson

- De andre i Vålerenga har begynt å kalle meg «tyven», sier Moa til Nettavisen og gliser.

- Det er vel fordi de mener at jeg stjeler en del goaler og at jeg er en goalgetter. Det er bra det, legger han til.

Sånn har det alltid vært.

- Benny Gullfot, sier Kjell Sverre Hansen Wold til Nettavisen.

Han var Moas første A-lagstrener i Skeid, og har vært sentral i spillerens karriere.

- I Skeid kalte vi ham bare Benny Gullfot. Uansett hvor ballen havnet i straffefeltet så var Moa der. Noen er bare sånn, og Moa er sånn, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)

Fytti rakker´n
Ronny Holmedal var Moas trener i sju år i Skeid. Først på guttelaget. Så på juniorlaget. Og til slutt som spillerutvikler på Skeids A-lag.

- Det første jeg husker fra Moa var at han hadde brukket armen. Åtte uker etter kom han tilbake på trening. Dagen etter brakk han så den andre armen i en skolekamp. Da han kom tilbake etter det satte jeg ham rett inn i en interkretskamp mot et av topplagene. Han scoret tre i den kampen.

- Fyttirakker´n, tenkte jeg da.

I Skeid finsiktet de mulige A-lagsspillere allerede fra guttenivå. Spillerne ble inndelt i kategorier. Han blir god. Han blir kanskje god, og det skal trolig mye til om han lykkes.

Det var aldri tvil om hvilken kategori Moa tilhørte.

- Vi skjønte at vi hadde en diamant, sier Hansen Wold.

Mye bedre enn Daniel Braaten
- Han scoret alltid mål. Uansett nivå. På avslutningsøvelsene telte vi alltid antall avslutninger og antall mål. Så fikk man en prosent på treff. Det var både i spillsituasjoner og på rene avslutningsøvelser. Det var nøyaktig bokføring. Moa vant alltid, fortsetter han.

- Daniel Braaten var for eksempel aldri i nærheten. Daniel Fredheim Holm var god, men slo aldri Moa. Det er ikke tilfeldig. Han var noe helt eget på avslutninger, og jeg visste at han kom til å gjøre det samme også på høyeste nivå, sier Kjell Sverre Hansen Wold.

Likevel var det altså ikke sikkert at han ville gjøre det på høyeste nivå. Moa selv var usikker, og på veien til toppen har han i alle fall brukt minst ett år mer enn det nødvendige.

- Da han var på guttelaget ville vi flytte ham opp på juniorlaget. Det ville han ikke selv. Da han var på juniorlaget så ville vi ha ham på A-laget. Det ville han heller ikke. Det tok litt ekstra tid. Han brukte nok et halvt år for mye på guttelaget, og et halvt år for mye på juniorlaget, sier Kjell Sverre Hansen Wold.

- Men som sagt, vi skjønte at vi hadde en diamant. Det var viktig at vi ikke presset for mye. Vi ga ham beskjed om at han kunne ta steget når han selv ville.

Var usikker
- Det stemmer, sier Moa selv.

- Jeg visste ikke om jeg hadde lyst til å satse. Det viktigste da var å ha det morsomt. Jeg ville være med vennene mine, og de spilte jo på gutte- eller juniorlaget. Da jeg ble tatt opp på A-laget ba jeg derfor om å få spille på juniorlaget etter en stund. Det gikk litt opp og ned, og jeg ville få tilbake gleden og motivasjonen. Jeg måtte også finne ut av hva jeg egentlig ville.

- Hva hadde du gjort hvis du ikke var fotballspiller?

- Jeg utdannet meg som førskolelærer da jeg spilte i Skeid, så nå kunne det fort være å jobbe med barn og ungdom. Da jeg spilte i Skeid jobbet jeg også ved siden av i ett år på en skole for vanskeligstilte barn.

(Saken fortsetter under bildet)

Sensasjonell høst
Sensommeren 2003 ble imidlertid all tvil lagt til side. Da fikk Kjell Sverre Hansen Wold og Skeid beskjeden de hele tiden hadde ønsket. Moa var klar for å satse. Også på A-laget.

Det endte nesten som i de beste eventyrene.

- Allerede den vinteren så vi for oss Moa fast på A-laget hele sesongen. Vi ville ha ham og Daniel Fredheim Holm på topp, og Daniel Braaten på kanten. Men vi måtte vente til høsten før det skjedde, sier Hansen Wold.

Det året ble likevel Skeid hele Norges kjæledegger. Adeccoligalaget endte bare på midt på tabellen i serien, men i cupen ble det et eventyr: I 3. runde ble Tippeliga-laget Molde utspilt i Molde, og Skeid vant 1-0. I 4. runde ble Sogndal, også de i Tippeligaen, slått etter en ny fantastisk forestilling hjemme på Voldsløkka. I kvartfinalen ble storebror Vålerenga ydmyket med 3-1 på Ullevaal.

Så ventet selveste Rosenborg i semifinalen. Braaten og Fredheim Holm fikk all fokus, men 17 år gamle Mohammed Abdellaoue spilte også. Fra start. På Lerkendal.

- Han hadde da scoret seks mål på fem kamper i serien for oss. Det var aldri tvil om at han skulle starte, sier Hansen Wold.

- Jeg glemmer det aldri, sier Moa.

- Vi tapte 1-2, men det var en utrolig morsom kamp.

Året etter ble han Skeids toppscorer i Adeccoligaen. I fjor ble han lagets toppscorer i 1. divisjon.

Og nå er han altså Vålerengas toppscorer i Tippeligaen.

Ikke som far...
- Hvor kommer talentet egentlig fra?

Moa ler.

- Det er egentlig litt rart. Det er i alle fall ikke fra pappa. Han liker riktignok å løpe, men når det gjelder fotball så har han en del å lære. Han er interessert i fotball, men spilte ikke selv da han var liten. Sånn sett har det egentlig alltid vært gøy å spille mot ham. Selv da jeg var bitte liten scoret jeg nemlig en masse mål på ham

Ifølge Vålerenga-lagkamerat Freddy dos Santos scorer han imidlertid ikke med beina. Ei heller hodet.

Derimot med nesa.

- Vi sikter bare etter nesa hans, sier dos Santos glisende til Nettavisen.

- Den er jo litt over gjennomsnittlig stor, fortsetter han.

En som kjenner Moa godt avslører også overfor Nettavisen at VIF-spissen er flink til å stramme hamstringen litt ekstra når det er fine damer i nærheten. Dette sørger visstnok for at hans egen rumpe tar seg særdeles bra ut.

- Nå ser jo ikke vi andre så mye på rumpa hans, og hadde vi gjort det så hadde vel uansett nesa hans dekket over, sier dos Santos glisende.

Men søndag har Freddy dos Santos neppe noe i mot om Moa bruker nesa, rumpa eller andre kroppsdeler hvis det gir seier over Stabæk i cupfinalen.

Her får du flere fotballnyheter
Klikk her for full oversikt over sportsnyhetene

Vil du ha sportsnyheter tilsendt på mobilen? Send SPORT START til 1930. Tjenesten koster 2,- per melding.

Les sportsnyheter på mobilen: Send NETT til 1930 (gratis bokmerke).

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere