RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Dette fikk de for å hjelpe Evans i touren

Sist oppdatert:
Lagkameratene avslører hvor generøs australieren var etter å ha vunnet Tour de France.

I sykkelblader og på sykkelnettsider får du alltid fortalt historien til de store mestrene, og hvordan de vinner de store rittene.

Men i en lagidrett som sykkel står det alltid hardtarbeidende hjelpere bak en hver mesters suksess. Disse historiene får sykkelfans sjelden ta en del av. For øverst på podiet er det kun plass til en rytter. Hjelperne blir stående i bakgrunn, men kapteinene vet å sette pris på hjelpen de får.

- Da seieren var et faktum fortalte Cadel Evans oss at alle på laget kunne ta oss en ferie på slutten av sesongen på hans regning, forteller Manuel Quinziato til tuttobiciweb.

- Skjønte fort at dette var verdens største ritt
Sammen med landsmannen Ivan Santaromita og seks andre ryttere var han en viktig brikke når Cadel Evans endelig vant sin første Tour de France. Overfor den italienske sykkelsiden avslører de to kameratene hvordan de opplevde verdens største sykkelritt.

- Dette var min første tour, men jeg skjønte fort at dette var det største rittet i verden. Jeg har aldri sett større folkemasser enn jeg gjorde under Tour de France, forklarer Santaromita.

Ingen av de to BMC-rytterne er spesielt godt kjent for det norske sykkelpublikumet. Ingen av dem har noen individuelle seiere i årets sesong, men det er ikke så viktig. For begge er en del av laget som vant verdens største sykkelritt.

- Hvordan var Tour de France for deg?

- Alle på laget visste allerede ved sesongstart at vår oppgave var å gi alt for at Cadel Evans. Jeg har alltid vært en hjelperytter under touren, men i år var første gang jeg var en del av et vinnerlag. Det var som om jeg selv vant rittet, forklarer en tydelig stolt Quinziato.

Den etter hvert så rutinerte italienerens hovedoppgave var å skjerme Evans for vind på de flate etappene, og holde ham unna trøbbel. I et ritt hvor mange av storfavorittene måtte bryte etter å ha gått ned i velt, var det en viktig oppgave i seg selv.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

EN HJELPERYTTERS LIV: Ivan Santaromita dro mye på Cadel Evans i årets Tour de France.
EN HJELPERYTTERS LIV: Ivan Santaromita dro mye på Cadel Evans i årets Tour de France.

Led med Evans
Men det er i fjellene at en Grand Tour avgjøres. Og der var ikke BMC det sterkeste laget. Det fikk vi spesielt se på etappen til Col du Galibier.

Andy Schleck hadde angrepet tidlig på etappen og bygget seg opp et stort forsprang da han kom inn i foten av det massive fjellet. Bak satt Evans med svært lite hjelp fra sine lagkamerater. Til slutt måtte australieren gjøre den tunge jobben på egenhånd.

- I tillegg til at jeg var ekstremt sliten selv var det en lidelse å høre på radioen hvordan Cadel Evans måtte jobbe selv for å tette luken frem til den yngste Schleck. Jeg skulle så gjerne ha sittet foran og hjulpet ham da, innrømmer Santaromita.

Men til tross for at han i fjellene måtte gjøre mye av jobben selv, var det til slutt ingen som kunne true BMC-kapteinen i sammendraget.

Med en fantastisk tempo på rittets nest siste dag slo han spikeren i kista. Tre uker med blodslit hadde ført til at Evans’ store drøm hadde blitt oppfylt.

- For meg var det store øyeblikket i touren da Cadel Evans kom inn på bussen etter å ha avgjort hele rittet på den siste tempoetappen, sier Quinziato.

- Det er jeg enig i. Jeg kommer aldri til å glemme tårene som trillet da han gikk inn i bussen, og omfavnelsene når vi skjønte at det hele var avgjort, legger Santaromita til.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

RUTINERT: Takket være Manuel Quinziato kunne Cadel Evans spare krefter på de flate etappene. De kom godt med i fjellene.
RUTINERT: Takket være Manuel Quinziato kunne Cadel Evans spare krefter på de flate etappene. De kom godt med i fjellene.

Henger på veggen
Dermed fikk de to oppleve noe de fleste sykkelryttere bare kan drømme om, å kjøre først inn på Champs Elysées og motta tilskuernes hyllest.

- Mange hadde fortalt meg at jeg ville få frysninger da vi syklet ut av tunnelen første gang, men jeg hadde aldri trodd at det skulle være så fantastisk. Det er en følelse jeg vil ta med meg resten av livet, avslører Santaromita.

Det var lett å se hvilket enormt samhold det var i BMC-laget da de omfavnet hverandre etter målgang. Sammen hadde de klart å slå alle konkurrentene.

- Jeg har faktisk et bilde av meg og Cadel sammen på Champs Elysées. Det har fått hedersplass i stuen, ler Santaromita.

Og om du skulle tro at en slik intens opplevelse som det er å leve så tett på hverandre i tre uker sørget for at rytterne gikk lei av hverandre tar du skammelig feil:

- Det hadde jo vært morsomt å bruke den gratis ferien til å dra til Australia og besøke Cadel, er de to italienske lagkameratene enige i.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere