RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Dumskap på sitt beste

Sist oppdatert:
Maleren Odd Nerdrum har sagt at idrettsfolk sprenger grenser fordi de er for tjukke i hue til å forstå at de ikke kan sprenges. Det er godt sett og godt sagt.

Nå har håndballherrene sprengt grenser. De har gjort sitt beste VM – uansett utfall mot Russland i morgen. Jeg har for lengst tatt av meg hatten.

Jeg har revet meg i håret over manglende klokskap i overtallsspill. Når man har flere spillere på banen enn motstanderen, må man «brette ut» eget lag i angrep. Da må nemlig motstanderen dekke større flater. På den måten legges grunnlaget for å få frispilt egne spillere. Det burde være enkel matte, men nordmennene tok ikke det regnestykket. Altfor ofte skjøt de fra langt hold eller klumpet seg i midten i overtallsspill.

Jeg har blitt fortvilet over at spillerne gang på gang har gått på de samme fintene. Én gang, greit. To ganger, ja vel. Men ikke tre, fire og fem ganger. Taktikk er å oppfatte, vurdere og bestemme seg for valg. De har kanskje oppfattet, men vurderingene og handlingsvalgene har til tider vært grunne (oftere omvendt, selvfølgelig, men det er små marginer). De har ikke i tilstrekkelig grad maktet å justere forsvarsspillet sitt i forhold til motstandernes repertoar.

Det de taktisk sett ble bedre til utover i turneringen, var å utnytte kontringsmulighetene som bød seg. Det skal de har for.

Eller rettere sagt: De skal ha for det aller meste.

Jeg har tidligere i denne spalten skrevet en artikkel jeg kalte «Takke meg til ungdommelig overmot». Det er cirka ett år siden (31.1.2004). Da roste jeg landslaget i fotball for å utvise djervhet. Nå er det grunn til å rose herrehåndballspillerne for det samme. Og det er her Nerdrums karakteristikk kommer inn.

Hvis håndballspillerne hadde vært klokere, hadde de kviet seg for å gjøre det de har gjort. Kjelling ville kanskje ha nølt med finter, gjennombrudd og langskudd (og dermed scoret syv mål i stedet for 11–12 i enkeltkamper). Hagen og Solberg likeså. Skjærvold og Tvedten ville kanskje ha droppet ett og annet innhopp fra kant, og de ville definitivt ikke turt å være så kalde i avslutningene. Strekspillerbautaen Løke ville ikke ha fått så mange frekke innspill. Det hadde blitt mer safety first – and last!

Det de har gjort, er dumskap (Nerdrum) på sitt beste. De har villet noe, og de har villet mye. Og det er som kjent på viljen det kommer an. Viljen teller eller feller. Med den, kombinert med ekstremt gode skudd- og finteferdigheter, har Norge tatt et stort steg nærmere verdenseliten i håndball. De har all grunn til å være stolte.

Hvis det går an å si de ble felt av noe i det hele tatt i dette verdensmesterskapet, må vi peke på manglende taktisk klokskap. (Ikke mot overmakten Spania, men turneringen sett under ett.) Når de blir bedre til å oppfatte, vurdere og velge, blir de kvitt stempelet som underdog. Da blir de å regne med i store mesterskap. Men ikke for alt i verden må de slutte å utvise pågangsmot og ungdommelig djervhet. Det er et spørsmål om både–og, ikke enten–eller.

BENGT ERIKSEN

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere