RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Eggedosis

Dublin – 2. November 2007

Dagen i dag skulle bli noe spesiell for min egen del. Oppturer og nedturer i fleng, dessverre med det sistnevnte når det skulle gjelde som mest.

Dagen begynte med 127 spillere. Jeg hadde 25.800 i chips, noe som var omtrent snitt. Bordet jeg begynte på så ganske greit ut. Dog med et par småskumle spillere.

Første nivå for dagen (level 7 – blinder 300/600 og 75 i ante) var et mareritt. Jeg fikk bare møkkakort og hver gang jeg gjorde noe ble jeg satt all-in eller høynet kraftig. Jeg valgte å kaste hver gang frem til jeg dro opp K-K. En limpet inn og jeg høynet til 3.000. Han synte ganske fort. På floppen 2-6-9 gikk han all-in i front. Dette luktet ikke bra og jeg synte lett. Han viste opp 7-8. Jeg unngikk hans vinnerkort og jeg spilte igjen på omtrent det samme som jeg startet med. Ja, faktisk nesten nøyaktig det samme. 25.400 for å være eksakt.

Stacken min gikk som en jo-jo på speed de første 2-3 nivåene. Jeg var nede i 8.900 og opp til 18.000 før jeg gikk ned til snaue 10.000 igjen. Spillet satt ikke helt som det skulle og jeg fikk ikke betalt for de gode kortene.

Jeg fikk faktisk litt gode kort. Det nevnte kongeparet og et til der jeg vant blinder. Og så fikk jeg A-A igjen. Dette var kort jeg ikke hadde sett på et par turneringer, så jeg satte pris på dem. Jeg fikk faktisk full action fra lilleblind etter at jeg som førstemann hadde raiset fra knappen. Han i lilleblind, som forresten hadde en ånde som kunne fått hunder til å begå selvmord, høynet meg igjen. Og så blikksynte han da jeg gikk all-in. Han hadde 6-6. Floppen kom 10-9-8. Skummelt! Turn J tok bort fire av hans vinnere, men ga han 4 nye kort for deling, så det var et ok kort, men heller ikke noe mer. River 7 gjorde at det kom straight i bordet, og deling av potten var et faktum. Jeg trøstet meg med at jeg ikke tapte potten...

Etter jo-jo-perioden til å begynne med så fikk jeg mer orden på sakene. Jeg bygde jevnt og trutt stack opp til over 90 000 på det meste på nivå 13. Det var ikke så mange store hender, men jeg vant mange av de jeg spilte.

Den største potten vant jeg i en blindekrig. Jeg hadde A-8 på knappen og høynet til 3.000 på blinder 500/1000 og 100 i ante. Han i storeblind var veldig aggressiv, så jeg ga han ikke mye kredit når han gikk all-in med 17.600. Jeg synte etter en veldig kort pause og sa han måtte ha K-Q. Det viste seg å stemme. Han fikk ikke noe hjelp og jeg vant en bra pott.

Jeg hadde rundt 70.000 i chips dag bordet mitt ble splittet. Jeg kom da til et bord med blant annet Dave Colclough og Johnny Lodden. Jeg vant et par potter i starten og spilte på 92.000 på det meste.

Så kom jeg i total korttørke en stund, og kastet og kastet. Etter å ha gjort i nesten en time så fikk jeg A-7 i kløver! Wow! Superkort! Jeg høynet og vant blinder. I hånden etter fikk jeg J-10. Ny bra hånd for meg og min høyning førte til kast fra de andre. Neste hånd kastet jeg lett da den var ubrukelig.

Men hånden etter der var ganske bra. Jeg fikk A-K i tidlig posisjon og høynet selvsagt. Blinder var 1.200/2.400 og anter 300. Jeg gikk til 6.600. Johnny Lodden gikk til 19.100 i midtposisjon. Jeg tenke litt og satte han på Q-Q eller J-J. Jeg visste han ville kaste J-J, og kanskje også Q-Q, så jeg gikk all-in med ca 55.000 til. Han tenkte lenge før han synte. Helt blanke kort gjorde at Andreas var historie i Dublin.

Det ble 27. eller 28. plass. Veldig surt å ryke så nære morgendagen. Og ikke minst: Hadde jeg vunnet denne coinflippen hadde jeg vært veldig godtgående med rundt 160.000 chips.

Den lille trøsten får være at det fortsatt er fire nordmenn med i Dublin. Lykke til må de ha! Vi får satse på at spådommen min om bra norsk turnering slår til...

Andreas Høivold

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere