RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Foto: Rune Midtskogen)

Elofsson: - Jeg angrer

Sist oppdatert:
Per Elofsson (30) hadde gjerne sett at mye hadde vært gjort annerledes.

ÖSTERSUND (Nettavisen): Per Elofsson – en av de beste langrennsløperne verden har sett – var bare 26 år gammel da kropp og hode sa stopp. Stortalentet og den finslepne teknikeren fikk med seg 11 verdenscupseirer, to sammenlagtseirer, tre VM-gull og OL-bronse i løpet av sin korte karriere.

Men hva gikk egentlig galt med skiløperen fra Umeå? Var det Johann Mühleggs drepende tempo på 30-kilometeren under OL i Salt Lake City? Eller var det andre omstendigheter som spilte inn når han så mange år for tidlig valgte å hoppe av skikarusellen?

Benekter OL-smell
Nettavisen møter Elofsson under VM-dagene i Östersund. Svensken jobber nå for Swedbank – en av Sveriges største banker, og er far til to små (1 og 3 år).

- Jeg stortrives med livet. Trene gjør jeg kanskje tre ganger i uken, sier Per.

Vi skrur tiden tilbake til 9. februar 2002, til OL i Salt Lake City – og åpningsdistansen 30 kilometer fristil: Tyske Johann Mühlegg, som representerer Spania og som senere skulle vise seg å være dopet, går umenneskelig fort. Elofsson prøver å henge, men må gi tapt for det drepende tempoet. Han bryter løpet før halvveis og henger over stavene av ren utmattelse. Likevel fullfører han tre OL-løp til.

I ettertid er det mange som spekulerer i om 30-kilometeren – i høyden i USA – var en stor årsak til at svensken senere måtte gi slipp på karrieren.

- Nei! sier Elofsson.

- Jeg hadde ingen god følelse før mesterskapet, men det var helt andre ting som gjorde at jeg gikk på en smell, sier 30-åringen til Nettavisen.

Trente seg i hjel
VM i Val di Fiemme, 2003: Elofsson har hatt en trøblete sommer. En mykoplasmainfeksjon har satt unggutten tilbake i flere uker. Men han opplever stor suksess i Italia. Per går fire konkurranser og vinner individuelt gull, samt bronse på stafetten. ENDELIG har han nådd målet om individuelt gull!

Få måneder senere stilner imidlertid jubelen.

- Jeg satset alt på ett kort før Val di Fiemme – og lyktes. Men da jeg startet opp igjen treningen til en ny sesong i april, skulle jeg ta igjen det tapte – det jeg hadde mistet året før. Jeg trente knallhardt fra dag én. Økte antall hard- og mengdeøkter. I ettertid ser jeg at det var en stor feil. Jeg skulle aldri økt treningsmengden så mye.

- Hvor mye økte du?

- Jeg gikk fra tre til fire hardøkter i uken. I tillegg mange flere timer mengdetrening. Jeg lå et sted mellom 25-30 timer i uken hele sommeren, og økte deretter enda litt utover høsten. Hardøktene jeg kjørte, var maks fart fra start til slutt - og det var ofte lange drag. Jeg kjørte alltid maks – uansett. Det for hele tiden å sprenge grenser. Pulsklokke brukte jeg alltid på hardøktene - uten at det hadde noe å si for utfallet...

Han smiler skjevt.

- Hvorfor var det ingen som sa noe?

- Da jeg hadde bestemt meg for noe, så fullførte jeg dét. Uansett hva andre måtte si og mene.

- Men merket du ikke selv at noe var galt?

- Jeg var tidvis rå den sommeren – helt uslåelig. Riktignok varierte kroppen mer enn tidligere, den var oftere sliten – likevel fortsatte jeg hardkjøret. Jeg lyttet ikke til signalene. Jeg var så innstilt på at jeg skulle ta igjen det tapte og bli enda bedre enn jeg var året før, at jeg ikke tenkte på konsekvensene.

- Ikke bitter
Da sesongen startet i november, hadde Per kjørt kroppen så hardt at han var blitt syk. Senere fikk han diagnosen utmattelsessyndrom. Han var mye syk og kroppen var utkjørt. Han orket verken trene eller konkurrere. Og tok derfor en pause.

Selv ikke Inge Bråtens inntreden i det svenske landslaget den påfølgende våren var nok til å få Per på rett kjøl. Høsten 2005 offentliggjorde Elofsson at han la opp som skiløper.

- Er det noe du angrer på?

- Det er klart det er. Jeg burde lyttet til kroppen. Jeg skulle aldri kjørt på med ekstra trening våren og sommeren 2004. Men jeg fikk oppleve mye i løpet av min tid som aktiv - og jeg la ned sjelen min i idretten. Det nytter ikke å være bitter.

- Når du ser på det i ettertid: hvor lenge kunne du fortsatt hvis du hadde kjørt ditt vanlige treningsprogram?

- Fire-fem år. Maks. Jeg trente knallhardt og skulle flytte grenser på hver hardøkt. Kroppen hadde ikke orket hardkjøret i så mange år til.

Han følger nøye med på langrenn i dag.

- Kunne du tenke deg å bli landslagstrener?

- Ja – hvorfor ikke? Man vet ikke hva fremtiden vil bringe, men foreløpig har jeg ikke fått tilbud, sier Elofsson.

Her får du flere saker fra Nettavisens vintersportsmagasin
Klikk her for full oversikt over sportsnyhetene

Vil du ha sportsnyheter på mobilen? Send SPORT til 1984. Tjenesten koster 2,- per melding.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere