RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Jon Wiik, ANB

Fotball blant verstingene

Sist oppdatert:
Norsk fotball kan snart få sin 15. dopingdom siden århundreskiftet. Bare styrkeløft har flere.

Siden 2000 er det avsagt i alt 124 dopingdommer i norsk idrett. De fordeler seg på over 30 idretter over hele spekteret, til og med Friskis & Svettis (!)

Styrkeløft har fått flest, nærmere bestemt 20. Deretter følger fotball med 14, vektløfting og friidrett åtte hver, innebandy og ishockey sju hver og amerikansk fotball med seks.

Anabole steroider dominerer
Strømmen-spilleren som nå er anmeldt av påtalenemnda i Antidoping Norge, etter at prøvene avslørte stoffer som følge av inntak av kokain, kan altså bli fotballens 15. dopingdømte i dette tidsrommet.

31-åringen blir i så fall den fjerde av dem som dømmes for bruk av rusmidler. De tre øvrige har skyldtes cannabis.

Men det er likevel anabole steroider som dominerer lista over dopingdommer i norsk fotball. 10 av dem skyldes inntak av stoffer i denne kategorien, deriblant den første og hittil eneste i toppfotball – Sveinung Fjeldstad, HamKam, i 2004.

Speiler et samfunnsproblem
Daglig leder Anders Solheim i Stiftelsen Antidoping Norge, stiftet i 2003, er ikke overrasket over antall dommer i fotballen, ei heller over hvilke stoffer som dominerer.

– For det første er fotball størst, og en av idrettene der vi foretar flest kontroller, sammen med ski, friidrett og sykkel. Dessuten er det ingen idretter som speiler det norske samfunnet generelt like mye som fotball, forklarer Anders Solheim overfor Avisenes Nyhetsbyrå.

Han har nemlig en klar følelse av at dopingavsløringene i fotball – i denne sammenheng så å si ensbetydende med breddefotball – er uttrykk for et generelt fenomen blant unge mennesker. Med andre ord at det speiler et ungdoms- og samfunnsproblem mer enn en prestasjonsfremmende hensikt.

En generell utfordring
– Forklaringen er helt sikkert sammensatt, sier Solheim, og ser naturligvis ikke bort fra at noen av dopingsakene skyldes ønsker om å prestere bedre. Anabole steroider kan jo gjøre en utøver både sterkere, raskere og tøffere.

– Men med tanke på at doping og rusmidler er en vesentlig del av problemene i ungdomsmiljøene, tror jeg nok heller at dette speiler en utfordring som både idretten og samfunnet som sådan står overfor, sier Solheim.

Han mener avsløringene av cannabisbruk bare understreker dette. Det er et stoff som langt fra er prestasjonsfremmende, men som har lang sporbarhet. Det kan spores i urinen lenge etter at det er inntatt.

Klubbene må ta ansvar
ADN-lederen har dette rådet til norske fotballklubber – og for den saks skyld alle andre idrettslag:

– Det er viktig at de tar ansvar for hva som foregår i egen klubb. Ta en kikk i eget nærmiljø, prøv å finne ut hvor stor risikoen er for å få i seg stoffer som står på idrettens dopingliste. Sett opp noen kjøreregler for klubb og utøver som man mener er viktig for å være føre var. Disse vil også være et godt utgangspunkt for å diskutere temaet både i ledelsen og blant spillerne/utøverne.

– Risikofaktorene vil selvsagt variere fra klubb til klubb. Men til sjuende og sist kommer det an på hvordan klubben praktiserer sin antidoping-policy fra dag til dag, understreker Anders Solheim. (ANB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere