RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Paul Weaver (Side2)

- Er fri flyt av kokain

Sist oppdatert:
Claus Lundekvam ber Idretts-Norge få opp øynene. Og snakker litt om gode, gamle dager.

BERGEN (Nettavisen): «Lucky» ligger i sofaen og koser seg ved siden av «pappa» Claus Lundekvam. Ute varter Bergen opp med varmegrader og solskinn, selv om kalenderen viser januar.

Lundekvam snakker om hvor mye bedre livet er i dag enn det var for bare ett år siden, da han slet med tomrommet etter at fotballkarrieren tok slutt – og endte opp med å fylle dette med alkohol og kokain.

Han føler seg «lucky», han også.

- Privilegert
- Jeg må si at jeg er privilegert og heldig som får sitte her i dag. Jeg klarer å se det positive med livet mitt igjen. Jeg har fått beholde familien min. Det er et under, bare det. Jeg er veldig glad og ser positivt på framtiden. Men når det er sagt, har jeg en sykdom jeg må passe på, som vil sitte på skuldrene mine resten av livet, som alkoholiker, forteller 38-åringen til Nettavisen.

- Jeg går ikke ut og lover noe, men jeg skal gjøre alt for å holde meg edru så lenge jeg kan. Jeg skal gjøre alt i min makt for aldri å havne i det svarte hullet igjen, for det er et helvete

Han fikk livet tilbake på Sporting Chance-klinikken i Forest Mere, midt mellom London og Southampton, i mai 2010. Og familien hans fikk tilbake sin ektemann og pappa.

LUCKY: Både hund og eier kan kalle seg heldig.
LUCKY: Både hund og eier kan kalle seg heldig.

Nå har han lyst til å hjelpe andre toppidrettsutøvere som får problemer med å fylle tomrommet etter endt karriere, eller som kanskje allerede i sine aktive år sliter med å takle pengene og berømmelsen som følger med å lykkes innen idrett.

- Jeg brenner ganske kraftig for å få til noe her i Norge, på det som har med akkurat dette med å håndtere hverdagen etter en idrettskarriere. Det er én ting. Det andre er dette med avhengighet, den sykdommen som går på alkoholisme, gambling, pillemisbruk, narkotika. Den problematikken blir bare større og større innenfor dagens toppidrett, forteller Lundekvam, som fra 1996 til 2008 spilte 357 ligakamper for Southampton – de fleste av dem i Premier League.

Klinikk i Norge
Han samarbeider derfor med Antidoping Norge og spillerforeningen NISO om å opprette et tilbud på dette fagfeltet. Aller helst en egen klinikk lik Sporting Chance, som Arsenal-legenden Tony Adams startet etter at han selv hadde bekjempet alkoholisme.

- Det starter ofte med depresjoner etter karriereslutt. Vi har ikke kompetanse på dette innenfor toppidretten i Norge. Det er heller ingen aksept eller anerkjennelse å få fra fotballforbundet eller idrettsforbundet. De vet nok om det, men erkjenner det ikke, for de vil heller stå sammen med Bama og de andre sponsorene og vise en helt annen livsstil. Men problemet blir bare større og større.

NÅR IKKE FRAM: Sammen med NISO forsøker Lundekvam å få idrettsforbundene med på å starte en støtteordning eller klinikk for toppidrettsutøvere som trenger hjelp.
NÅR IKKE FRAM: Sammen med NISO forsøker Lundekvam å få idrettsforbundene med på å starte en støtteordning eller klinikk for toppidrettsutøvere som trenger hjelp.

Lundekvam har forsøkt å ta opp dette på forbundsnivå, men så langt har ingen sagt seg enig med ham i at det eksisterer et slikt behov i Norge.

- Det må være litt pinlig for Norge og toppidrettsforbundene, med den klinikken de har på Ullevål i dag, som jeg har vært i møte med to ganger, og som har topp kompetanse på alle andre områder, at de ikke vil erkjenne at dette er et problem. Det synes jeg er pinlig.

Kokainflyt
Han snakker på en rolig, men engasjert måte. Etter at han sto fram med sine egne problemer, kontaktes han stadig av andre idrettsutøvere som sliter. Lundekvam forsøker å hjelpe så mange han kan så godt han kan, men har også behov for å hjelpe seg selv.

- Jeg blir steike forbanna over at flinke, oppegående folk ikke vil erkjenne at alkoholisme, gambling, pillemisbruk og sånt eksisterer i Norge. Det florerer jo. Se på kokainbruken, for eksempel, innenfor idretten generelt i Norges land nå. Det er faen meg fri flyt. Det har jeg sett med egne øyne, både i England etter at jeg selv begynte å bruke det og i Norge nå i ettertid. Det er et problem som blir større og større, fordi toppidrettsutøvere i dag blir klassifisert som stjerner. De er i miljøer hvor det er «high society», sammen med andre tilsynelatende vellykkede mennesker, og der er det mye sånt.

- Fotballspillere har blitt som rockestjerner, også i Norge?

- Nettopp. Dette problemet er blitt større og større, men er tabu i Norge. Har vi sånne problemer, skal det skyves under teppet.

Lundekvam er lei av å skyve ting under teppet. Han vil hjelpe andre. Han vil redde liv. En slik klinikk burde ikke være umulig å finansiere når man tenker på at norsk idretts største sponsor, Norsk Tipping, i 2010 ga 617 millioner kroner til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner, samt 12 millioner kroner til arbeid mot spilleavhengighet.

FAMILIEKJÆR: Kona Nina støttet Claus gjennom den tunge perioden etter at han la opp som fotballspiller.
FAMILIEKJÆR: Kona Nina støttet Claus gjennom den tunge perioden etter at han la opp som fotballspiller.

Liverpool-fan
Vi kom egentlig ikke til Bergen for å snakke om kokain og alkoholisme, men det ville vært unaturlig å ikke være innom dette temaet når vi først intervjuer en person med den fortiden som Claus Lundekvam har. Vi kom for å snakke om engelsk fotball, om den gamle karrieren i Southampton og om den nye karrieren i TV 2.

Lucky leker med fotografen mens vi penser temaet over på Premier League. Den høye mannen fra Austevoll, som sitter i sofaen overfor meg, er nemlig ikke ferdig med Premier League selv om hans spillerkarriere er over. Nå er han en del av det meget kompetente ekspertpanelet til TV 2.

Den tidligere Southampton-kapteinen vokste opp som Liverpool-supporter, med forbilder som Kevin Keegan, Kenny Dalglish, Graeme Souness og Alan Hansen. Selv om han ble kjøpt av Souness og sammenlignet med Hansen, var det likevel en annen spiller som var det største forbildet.

Claus Lundekvam var nemlig midtbanespiller og spiss i oppveksten, ikke midtstopper. Det ble han først i Brann. Og selv om det var i denne posisjonen han spilte seg til kapteinsbindet i en Premier League-klubb og til 40 A-landskamper for Norge, var det Diego Maradona som var det store forbildet i oppveksten.

Maradona ble kalt Gud. Han ble faktisk også Gud, for den maradonianske kirken som en gruppe i overkant ivrige fotballfans stiftet under hans velmaktsdager for Argentina og Napoli.

Flere fotballguder
Da Claus Lundekvam kom til Southampton sensommeren 1996, støtte han raskt på et par andre fotballguder. Den ene spilte i samme klubb – Matthew Le Tissier – og den andre for favorittlaget Liverpool.

GOD VENN MED LE TISSIER: Claus beskriver Matthew Le Tissier som den beste spilleren han har hatt på samme lag og som en svært jordnær kar. De to holder fremdeles kontakten.
GOD VENN MED LE TISSIER: Claus beskriver Matthew Le Tissier som den beste spilleren han har hatt på samme lag og som en svært jordnær kar. De to holder fremdeles kontakten.

- Jeg husker Robbie Fowler på sitt beste. Jeg har vært privilegert og fått spille mot mange ufattelig gode fotballspillere. Kombinasjonen Robbie Fowler og Michael Owen på sitt beste i Liverpool, de var gode. Fowler hadde en egen evne til å lukte hvor ballen falt ned, han kunne avslutte med begge beina og du kunne aldri forutsi hvor han plasserte seg. I 1997 eller 1998 eller noe sånt, var han helt fantastisk. Ustoppelig, mener Lundekvam.

Vi enes om at Fowler kanskje var verdens aller beste spiss det året han var som best. Selv ikke Nettavisens Arsenal-elskende fotograf protesterer. Lundekvam hadde for øvrig en bedre grunn enn de fleste nordmenn for å holde med Liverpool i barndommen.

- Min bestemor er født og oppvokst i Liverpool, så jeg har scouserblod i meg, smiler han.

Gresseier
Hjertet fortapte seg naturligvis i Southampton etter hvert. Det er imidlertid ikke bare Southampton som eier en del av Claus Lundekvam. Claus Lundekvam eier også en del av Southampton. Gressmatten.

- Gresset er fortsatt mitt, humrer Lundekvam idet sola er i ferd med å forsvinne bak åsryggen på den andre siden av fjorden.

I England har det i mange tiår vært tradisjon for at en spiller som holder seg til én og samme klubb i et helt tiår, får en såkalt testimonialkamp hvor alle inntektene tilfaller denne spilleren. Opprinnelig var det ment som en avskjedslønn til spillere som snart skulle legge opp, for å hjelpe dem med å takle livet etter fotballen.

TRENGER INGEN GRESSMATTE: Hunden Lucky klarer seg lenge med en ball og et stuegulv.
TRENGER INGEN GRESSMATTE: Hunden Lucky klarer seg lenge med en ball og et stuegulv.

Etter at Sky og deres TV-millioner kom inn i fotballen, og lønningene steg til himmels, er åpenbart ikke behovet lenger like stort. Spillere forsvinner som regel også lenge før det blir snakk om tiårsjubileum. Men Lundekvam var altså i Southampton i tolv år og fikk sin velfortjente testimonialkamp.

Problemet var at Southampton hadde dårlig råd og måtte legge nytt gress etter en konsert med Bon Jovi på stadionet deres – og dette gresset trengte sju uker på å gro. Det passet dårlig for Lundekvam, som svært, svært gjerne ville møte Celtic og sin gamle manager Gordon Strachan. Den eneste datoen som passet for Celtic, var fem dager før gressmatten ville bli klarert for bruk.

20.000 avskjedshilsener
- Det kostet meg cirka 150.000 pund og det er mye penger, men jeg valgte å gjøre det for å få Celtic dit på den datoen. Det var kanskje litt gambling økonomisk, for jeg visste at jeg ikke ville tjene noen store penger på den kampen, men vi fikk 20.000 tilskuere på tribunene og jeg satt vel igjen med 10-15.000 pund. Det var ikke det økonomiske som var det viktigste for meg. Det viktigste var å få en verdig avskjed, å få takket for meg.

Lundekvam visste at karrieren var over allerede før kampen. Han slet med en ankelskade det siste året og klarte ikke å komme tilbake.

- Det ble en kveld jeg aldri kommer til å glemme. Den respekten jeg er blitt vist i klubben og i engelsk fotball generelt, har vært enestående. Det merker jeg også i jobben min nå. Jeg har vært trofast mot samme klubb i tolv år og det gir deg respekt der borte.

FØLER MED TORRES: Den tidligere Southampton-kapteinen mener at Fernando Torres fremdeles er en klassespiller.
FØLER MED TORRES: Den tidligere Southampton-kapteinen mener at Fernando Torres fremdeles er en klassespiller.

Han husker med stor glede tilbake på tiden i den engelske sørkystklubben. Det var en sammensveiset gjeng Lundekvam var en del av i Southampton, selv om det kunne gå hardt for seg på treningsfeltet. Mannen som hentet Lundekvam til England, Graeme Souness, likte nemlig å ta del i treningene selv.

- Han var et jernmenneske og var alltid med i five-a-side-øvelsene. Hver eneste jævla uke endte det opp med slåsskamp med han involvert. Vi hadde Dave Beasant i mål og han er jo litt gæren, som alle keepere er. Vi hadde Carlton Palmer, David Hirst, to skikkelige karakterer. Vi hadde en australier som het Robbie Slater. Allan Nielsen var der. Det var et helvetes kjør. Og en drikkekultur i etterkant. 3-4 ganger i uka var det rett på pub etter trening. Det var liksom sånn det skulle være.

Det gjorde likevel ingenting. Det var høyt under taket i Southampton-garderoben.

Naken på midtbanen
- Det var mye artig garderobehumor. Jeg fikk jo jævlig mye pepper for klesstilen min, husker jeg, i alle fall de første årene. Engelskmenn er jo helt på trynet i klesveien, spør du meg. Jeg ga faen og tok på meg det første og beste jeg fant før jeg gikk på trening om morgenen, men engelskmennene skal ha litt stil med dresser og stryking. Det var mye klær som ble brent og hengt midt på banen på en dukke. Jeg måtte titt og ofte gå naken ut på banen for å hente klærne mine.

Lundekvam var med på leken. Og kunne like gjerne gjøre narr av seg selv som av andre – noe som best kan eksemplifiseres med episoden hvor han dukket opp på treningsfeltet ikledd en blå onepiece.

- Jeg så ut som supermann. Folk lå og sprelte av latter, mimrer 38-åringen.

SAMHOLD: Et fotballag trenger godt kameratskap og ikke minst viljen til å blø for hverandre, for å lykkes, mener Lundekvam.
SAMHOLD: Et fotballag trenger godt kameratskap og ikke minst viljen til å blø for hverandre, for å lykkes, mener Lundekvam.

Han trekker fram dagens utgave av Newcastle United som et eksempel på hvor viktig det er å ha en god garderobekultur og et godt samhold i spillergruppen, slik Southampton en gang hadde.

- Vi var sammen veldig mye sosialt utenfor fotballen og det skapte et samhold, en forståelse blant spillerne, og relasjoner som du tok med deg ut på banen. Vi hadde respekt for hverandre og ga alt for lagkameratene våre. Klarer du å skape en sånn kultur, når du veldig langt.

Lundekvam er full av respekt for Newcastle-manager Alan Pardew, som også har vært innom Southampton.

- Den jobben Alan Pardew har gjort i Newcastle, er helt fantastisk. Jeg kjenner ham som en veldig dyktig mann på akkurat det med å skape en lagmoral. De har også trent steinhardt, det så jeg da jeg besøkte dem før jul.

Tror Torres angrer
Snart sklir samtalen over til å handle om en spiller som ikke ble i samme klubb, men som dro. Fra Liverpool. Til Chelsea. Du skjønner selvfølgelig at vi snakker om Fernando Torres.

- Du må være i samme klubb i en årrekke for å skape tilhørighet. Det tror jeg Torres fikk i Liverpool. Jeg tror han har tenkt seg om i ettertid og lurt på hvorfor han gikk derfra. Det tror jeg.

KJENNER MANGE: Disse hendene har hilst på mange berømte mennesker. Inkludert Rod Stewart, popsangeren som er en venn av Gordon Strachan, Lundekvams tidligere manager. Stewart pleide å la Southampton få trene på fotballbanen (i full størrelse) som han hadde i hagen da Southampton spilte bortekamper i Midlands-området.
KJENNER MANGE: Disse hendene har hilst på mange berømte mennesker. Inkludert Rod Stewart, popsangeren som er en venn av Gordon Strachan, Lundekvams tidligere manager. Stewart pleide å la Southampton få trene på fotballbanen (i full størrelse) som han hadde i hagen da Southampton spilte bortekamper i Midlands-området.

Lundekvam synes faktisk synd på Torres, som har mislyktes totalt i Chelsea når man tenker på at han bare har gitt klubben fem mål i retur for investeringen på femti millioner pund.

- De gangene jeg har møtt ham, har han fremstått som en veldig sjenert, ydmyk kar som ønsker det beste og er jordnær. I mine øyne er han også en klassespiller, sier Lundekvam, som forstår at selvtilliten kan bli borte i en så stor klubb, som har så mange store profiler og store egoer.

TV 2-eksperten tror at vi snart får se store forandringer i Chelsea.

- Det er mye som tyder på det. Det er en gruppe med etablerte spillere som er veldig misfornøyde med disposisjoner og med (manager) André Villas-Boas, hvis ryktene og spekulasjonene stemmer. Det må være noe riktig i dette, at de har sagt at han er udugelig og at de ikke har tro på ham.

Latterlig falskt
Spørsmålet er i så tilfelle om londonklubbens mektige eier, Roman Abramovitsj, satser på en manager som er ung og urutinert eller en gruppe sentrale spillere som er gamle og nærmer seg utløpsdato.

- Hvis Villas-Boas får tillit av Abramovitsj, får du nok snart se at profiler som John Terry og Frank Lampard forsvinner ut av døra.

VENTER ENDRINGER I CHELSEA: Andre Villas-Boas og de største stjernene i Chelsea ser ikke ut til å trives sammen, mener Lundekvam, som regner med at noen snart forsvinner derfra.
VENTER ENDRINGER I CHELSEA: Andre Villas-Boas og de største stjernene i Chelsea ser ikke ut til å trives sammen, mener Lundekvam, som regner med at noen snart forsvinner derfra.

- Hva tenkte du da du så feiringen av Ramires’ mål i forrige Chelsea-kamp, hvor seks spillere løp bort til Villas-Boas og de fem andre lot være?

- Det blir utrolig falskt, altså. Latterlig falskt. De som løper bort, er portugisere, brasilianere – utlendinger. De er kanskje den neste generasjonen, mens du ser Ashley Cole står litt på kanten og ikke gir et eneste blikk til Villas-Boas, og Terry, som står langt borte. Du ser at det er noe der.

Lundekvam forteller at André Villas-Boas tok en stor sjanse da han foran hele spillergruppen fortalte at Alex og Nicolas Anelka var ute spillere han ville kvitte seg med.

- Hvis du skal gjøre sånt, må du ha full backing av eierne. Det viktigste er at de vinner fotballkamper, men jeg tror ikke vi har sett det siste av uroen der. Det tror jeg ikke, konstaterer Lundekvam.

Ingen respekt for Terry
Norges tidligere landslagskaptein beskriver engelsk fotball som en stor familie og forteller at spillerne er flinke til å vise respekt for hverandre utenfor banen. I de aller fleste tilfeller, får vi vel legge til. En av hans tidligere lagkamerater i Southampton, Wayne Bridge, har nok hatt en annen opplevelse.

STØTTER BRIDGE: Claus Lundekvam har liten sans for John Terrys behandling av sin tidligere bestekompis Wayne Bridge.
STØTTER BRIDGE: Claus Lundekvam har liten sans for John Terrys behandling av sin tidligere bestekompis Wayne Bridge.

- Dette er en av mine gode kamerater fra Southampton-dagene. Jeg snakker fortsatt med ham. Jeg møtte ham også i sommer. Da hadde han nettopp fått beskjed om at han ikke trengte å komme tilbake til City etter ferien. Hans tjenester var ikke ønsket i det hele tatt. Nå trener han med reservelaget og er overhodet ikke involvert. Men han tjener mye penger og kan trygge seg økonomisk for resten av livet.

Lundekvam vil ikke kritisere Bridge for å sitte på gjerdet og telle penger, men er samtidig av den oppfatning at en fotballspiller bør drives av lysten til å spille kamper.

- Men jeg har vanskelig for å kritisere det, for det er mye penger og karrieren er kort. Bridge har alltid vært en ærlig kar som gjør den jobben han blir satt til, men situasjonen er blitt sånn at han ikke trengs i City. Etter episoden med John Terry, har han nok fått en stor knekk personlig.

John Terry hadde som kjent et forhold til kona til Wayne Bridge en periode.

- Jeg har vært mye på fest med Bridge og Terry, og jeg har hatt mye respekt for Terry som fotballspiller og leder i Chelsea i mange år, men jeg mistet all respekt for ham etter den episoden. De var bestekompiser og bodde sammen på hotell, både på landslaget og i Chelsea. Det Terry gjorde der, er utilgivelig. Jeg mistet all respekt for ham.

- Jeg tror og håper at han kommer til å forsvinne fra Chelsea-systemet etter hvert. Han har mistet så mye troverdighet hos så mange. Vi får se om noen vil ta det oppgjøret med ham.

HADDE GARETH BALE SOM LÆREGUTT: Mens Claus var i Southampton, fikk han en viss Gareth Bale som læregutt. Waliseren pusset skoene til nordmannen. Nå er Bale en av verdens beste spillere og kobles stadig til Barcelona. - Jeg så tidlig at Gareth hadde noe spesielt. Han var utrolig treningsvillig og kunne stå i timevis med egentrening. Vi har holdt kontakten og snakkes med jevne mellomrom, selv etter han gikk til Spurs, forteller Claus.
HADDE GARETH BALE SOM LÆREGUTT: Mens Claus var i Southampton, fikk han en viss Gareth Bale som læregutt. Waliseren pusset skoene til nordmannen. Nå er Bale en av verdens beste spillere og kobles stadig til Barcelona. - Jeg så tidlig at Gareth hadde noe spesielt. Han var utrolig treningsvillig og kunne stå i timevis med egentrening. Vi har holdt kontakten og snakkes med jevne mellomrom, selv etter han gikk til Spurs, forteller Claus.

Sommerfugler i magen
Claus Lundekvam vet en del om dette med å ta oppgjør, etter at han i fjor tok et stort oppgjør med seg selv. Tomrommet etter spillerkarrieren er fortsatt der, men i betydelig mindre grad. Som studioekspert for TV 2 får han både bevare kontakten med engelsk fotball og føle litt spenning på kroppen gjennom livesendingene.

- Jeg får følelsen av å måtte prestere, selv om det er på en litt annen måte, et litt annet nivå enn da jeg spilte fotball. Jeg er veldig selvkritisk og ærgjerrig. Alt jeg skal gjøre, skal jeg gjøre hundre prosent. Sånn har det alltid vært med alt, enten det var fotball eller alkohol, gjorde jeg det hundre prosent.

Tid som tidligere gikk bort på å drikke alkohol, går nå med til forberedelser foran TV-sendingene.

- Jeg bruker enormt med tid på forberedelser og sånt, men jeg trives med det. Og man får litt nerver og sommerfugler i magen før hver sending. Og det er spennende at jeg får reise bort og lage noen reportasjer i England. Med mine kontakter får jeg litt adgang bak kulissene, som jeg håper TV 2 ser verdien i. Det er en nærhet som er gull verdt, sier Lundekvam.

Han er gull verdt selv, Lundekvam, for de idrettsutøverne som har bedt ham om hjelp og fått det.

- Det er utrolig givende å kunne hjelpe andre. Ufattelig givende. Det har noe med at du snakker samme språk. I og med at jeg har lagt meg langflat og vært åpen og ærlig om mitt problem, kan andre lettere snakke med meg om sine.

- Når jeg får henvendelser fra andre som sier at de er skakkjørte og ber meg hjelpe dem, vil jeg selvfølgelig stille opp natt og dag. Men det blir mye. Det er en balansegang. Jeg har ikke ressurser og energi til å ta for mye på meg. Gjør jeg det, går det ut over meg selv og fører til at jeg stopper å ta vare på meg selv.

- Det er farlig. Jeg merker at jeg er sårbar.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere