RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

SKAL OFRE SEG FOR LSK: Lillestrøms nye sportssjef Simon Mesfin tror på hardt arbeid og struktur. Bare slik vil LSK nå målene sine, mener han. Nettavisen traff den unge sportsdirektøren på Åråsen.
SKAL OFRE SEG FOR LSK: Lillestrøms nye sportssjef Simon Mesfin tror på hardt arbeid og struktur. Bare slik vil LSK nå målene sine, mener han. Nettavisen traff den unge sportsdirektøren på Åråsen. Foto: Egil Sande (Nettavisen)

- Foreldrene mine flyktet fra Eritrea. Å kalle noe i Norge for en utfordring, det klarer jeg ikke

Sist oppdatert:
Simon Mesfin startet som frivillig på Åråsen, nå er han LSKs øverste sportslige leder. 37-åringen tror «fotballnerder» som han selv er fremtiden i de store klubbene.

ÅRÅSEN STADION (Nettavisen): - Jeg undergraver ikke det å ha 300 kamper i Eliteserien, jeg skulle gjerne hatt det selv og har stor respekt for ledere med en slik karriere, men i svære bedrifter som fotballklubber er blitt mener jeg det kreves mer og mer ulik kompetanse og bakgrunn, sier Mesfin.

Han tar imot Nettavisen til en fotballprat på sitt kontor på Åråsen stadion. På veggen bak ham henger drakter fra spillere han har fått et nært forhold til i løpet av de syv årene han har jobbet i Lillestrøm.

Nå er det Mesfin selv som skal styre kjøp og salg for Lillestrøm Sportsklubb i tett samarbeid med hovedtrener Arne Erlandsen.

Ikke verst for en fyr som først startet i LSK med å gjøre frivillig arbeid.

37-åringen har sakte men sikkert jobbet seg oppover siden han i 2011 gikk fra å jobbe frivillig til å bli ansatt av daværende trener Henning Berg og sportssjef Torgeir Bjarmann for å ta seg av klubbens afrikanske spillere.

I sommer satte han navnet sitt på en kontrakt som gjør ham til LSKs øverste sportslige leder.

Dannet spisspar med Carew

Mesfin har faktisk en fotballbakgrunn bedre enn de fleste. Som talentfull spiss på 16 år var han på prøve i Coventry og hadde stående tilbud om å trene med Celtic. På kretslaget dannet han et fryktet spisspar med en høy herremann som gikk under navnet John Carew, og han har et lass med kamper i 2.-divisjon og nedover for klubber som Skjetten, Strømmen, Drøbak/Frogn, Sørumsand og Flisbyen.

- Jeg var ikke helt avleggs, flirer han.

Uansett er det ikke fra spillererfaring Mesfin har sin styrke. Selv tror han LSK tok sjansen på ham på grunn av hans arbeidsmoral, positive tilnærming til menneskene rundt seg og sportslige teoretiske kompetanse.

Nylig tok han master i sport management fra «Johan Cruyff institute» samtidig som han hadde fulltidsjobb i Lillestrøm og fikk barna Gabriel (3) og Stella (1).

Alle småbarnsforeldre vet hvor krevende det er å finne tid til andre ting. Mesfin kombinerte småbarnslivet med 100-prosentstilling og nattstudier.

- Jeg har lært meg at det er én ting som gjelder, og det er god arbeidsmoral og struktur i hverdagen, sier han.

KONTORET: Her sitter Lillestrøms nye sportssjef Simon Mesfin og har lange dager. På veggen bak henger draktene til Bjørn Bergmann Sigurdarson og Anthony Ujah (utenfor bildet) sammen med Fred Friday og Mathis Bolly. Alle i rekkefølge etter hvor mange millioner de er solgt for.

Han tror det blir mer og mer vanlig at fotballklubber vektlegger akademisk og teoretisk kompetanse mer enn spillererfaring. Liverpool ansatte i fjor 37-åringen Michael Edwards som ny sportsdirektør, en mann som aldri slo gjennom som fotballspiller, men som heller har lært seg yrket gjennom analysejobber i Portsmouth og Tottenham. 

Bruker elektroniske verktøy

Nå vil Mesfin i samarbeid med sportslig avdeling ta LSK med inn i fremtiden. Skjetten-mannens mål er å utvide bruken av teknologiske hjelpemidler for å utvikle klubben sportslig.

- Jeg synes denne måten å jobbe på har vært spennende lenge, også før Moneyball-filmen kom, men nå er Moneyball blitt begrepet folk kjenner. Man ser fotball med litt mer analytiske øyne, og bruker elektroniske verktøy som bidrag til vurderinger rundt spillerlogistikk. Det handler om å få fakta på bordet og forholde seg til fakta enten man vil eller ikke, forteller han engasjert.

Moneyball-prinsippet, som stammer fra amerikansk baseball, ble allment kjent også i Europa etter Brad Pitts hovedrolle i filmen med samme navn.

Men Moneyball handler ikke bare om statistikk, slik mange tror. I all sin enkelhet går Moneyball-prinsippet ut på å finne spillere som er prismessig undervurdert av det markedet du opererer i.

Kort sagt skal man ta med det analytiske og faktabaserte inn i hver eneste beslutning om det sportslige.

- Dette er også min tilnærming til jobben, men det er viktig å ta med at det er stor forskjell på baseball og fotball. Det er mer statisk i baseball og færre parametere, påpeker han.

Han trekker frem at man aldri kan glemme skjønn og menneskelige vurderinger når det handler om fotball. Når det handler om spillerlogistikk må man også vite noe om personen og mennesket, påpeker han.

- Og det mennesket skal spille i en ellever og fungere sammen med ti andre spillere. Spilleren skal trives, familien skal trives, alt henger sammen med alt. De vurderingene får ikke en datamaskin kalkulert, men den kan kalkulere mye når det gjelder hvordan spilleren presterer på fotballbanen. Jeg tror en kombinasjon av subjektive og objektive vurderinger rundt spillerlogistikk er fremtiden i fotball, sier han.

SKAL INVESTERE I DATASYSTEM: Lillestrøms nye sportssjef Simon Mesfin viser Nettavisen noen av analysesystemene LSK prøver ut.

Mens vi sitter på kontoret til LSK-sjefen tar han opp flere ulike programmer på datamaskinen han i er i ferd med å teste ut. Han har brukt snart to år på å snakke med ulike leverandører og teste ut ulike analyseverktøy, og målet er at han mot slutten av året skal innstille til styret hvilket av dem han mener LSK bør investere i.

Skal velge et dataprogram

Og det er haugevis å velge blant, med en prislapp som strekker seg fra 20.000 kroner til flere hundre tusen i året.

- Det er rivende utvikling i Europa på dette området, men vi er opptatt av å finne et program som passer LSK. Tallene kan fortelle deg noe, men tolker du det feil bruker du det feil. Du må få tallene som er relevante ut fra hvordan vi spiller, slår han fast.

- Vi har ikke en stor analyseavdeling som for eksempel Manchester United har, så jeg er ikke interessert i å hente inn masse ikke-relevante tall om alt som skjer på banen. Vi skal kunne bruke dette i hverdagen, og man kan feile ved å hente for mye informasjon og få for mye å ta innover seg, advarer han.

Mesfins mål er at Lillestrøm skal få et konkurransefortrinn på de andre klubbene i Norge ved å bli gode på å bruke slike analyseverktøy.

- Vi er i ferd med å presse frem en utvikling her, og vi skal hele tiden fornye oss og tenke innovative løsninger i Lillestrøm, sier han.

- Har du med deg Arne Erlandsen på dette, han har vel sin måte å jobbe på etter et langt liv i fotballen?

- Arne er som alle andre gode ledere, de stoler på kompetanse. Det er ikke noe problem i det hele tatt. Fotballklubber har alltid brukt statistikk, men her bruker man mer dybdestatistikk, og Arne og jeg er begge opptatt av å treffe på beslutninger. Vi minimiserer risiko, og da er sjansen større for at beslutningene vi tar blir en suksess.

Mesfin viser Nettavisen noen eksempler. Hos en av de heteste spillerne i Obos-ligaen (Mesfin ønsker ikke at vi røper navnet) ser han statistikk over detaljer man vanligvis ikke finner andre steder.

I det ene programmet kan man for eksempel se at spilleren har vært i troppen 97 prosent av gangene han har vært skadefri, og av de 97 prosentene har han spilt eksempelvis 85 prosent av spilletiden. Man kan se prosentvis hvilke posisjoner han har blitt brukt i, og man får tall på alle mulige relevante involveringer.

VIL BYGGE SPEIDERNETTVERK: Lillestrøms nye sportssjef Simon Mesfin har klare tanker om temaet.

Den ferske signeringen av Marco Tagbajumi er et eksempel på den nye måten å jobbe på i Lillestrøm. Der kombinerte Mesfin & co. det de selv hadde sett av spissen med det analyser fra en datamaskin.

Videreføring av Drillo-påfunn

Den viste at Tagbajumi er blant de åtte spillerne i Eliteserien som kommer til flest relevante målsjanser. Relevante målsjanser blir vurdert ut fra et poengsystem som gir ulike poengsummer ut fra hvor og hvordan en avslutning blir foretatt. Et skudd med riktig bein fra fem meter og rett foran mål gir for eksempel en høyere poengsum enn en heading fra skrått hold utenfor 16-meteren. Summen av disse gir et snitt, og det var altså her Tagbajumi kom godt ut.

- Drillo var innovativ i sin da han begynte å telle målsjanser og bruke det i analyse. Dette er egentlig bare en videreutvikling fra det.

Tagbajumi scoret for øvrig sitt første LSK-mål i hjemmedebuten mot Tromsø onsdag. Mot Viking i debuten skapte han to store målsjanser og burde hatt minst ett mål, og Mesfin mener det er et tegn på at analysen har truffet.

37-åringen vet godt at det først og fremst er spillerkjøp og salg han blir målt på hos supporterne, selv om han har mange andre oppgaver. Han har for eksempel tatt med seg mange administrative ansvar inn i jobben og vil ikke få ansette en assistent slik han selv var for Bjarmann.

- Er du enig eller uenig i påstanden om at LSKs spillerlogistikk de siste årene har vært veldig agentbasert?

- All den tid man ikke har egne speidere, vil det bli agentbasert. Og når veldig mange spillere har agenter, må man forholde seg til agenter. Jeg tror på det å samarbeide godt med agenter, for de har masse kompetanse. Det er ofte fotballfolk med god kompetanse og folk som er godt utdannet og har gode vurderinger, sier han.

Skal LSK ansette speider?

Lillestrøm har de siste årene skapt et svært fruktbart samarbeid med agenten Atta Aneke. Han er mannen bak store LSK-suksesser som Anthony Ujah, Nosa Igiebor, Fred Friday og senest Ifeanyi Mathew, som har vist seg som en klassespiller for Lillestrøm denne sesongen.

- Vi kommer også til å forholde oss til agenter i fremtiden, men over tid må vi bygge oss opp et speidernettverk som har gode øyer og er godt trent til å se etter det som passer LSK, røper han.

- Kommer du til å prioritere å ansette en speider eller flere?

- Det jeg kan si er at vi har et begrenset handlingsrom økonomisk når det gjelder å ansette speider. Det er en lettvint løsning å si at man ikke har penger, men hvis man har jobbet i LSK de siste ti årene vet man at handlingsrommet ikke har vært så stort. Jeg er mest opptatt av å lage en systematikk og dra nytte av det nettverket man allerede har, og på den måten bygge et speidernettverk som ikke trenger å koste forferdelig mye penger, sier Mesfin.

MODERNE SPORTSSJEF: Lillestrøms nye sportssjef Simon Mesfin bruker datamaskinen mye når han skal jakte nye spillere. Her er han inne på profilen til nykommer Marco Tagbajumi på et av av analysesystemene LSK er i ferd med å prøve ut.

Han mener det vil koste LSK godt over en god norsk gjennomsnittslønn å ansette speider i fulltidsstilling, men at folk ofte glemmer merutgiftene som følger med.

Klubben må også serve en speider med et reisebudsjett, og Mesfin anslår at det kommer på rundt 1,5 millioner kroner i året å ha en speider i drift.

- Og da kommer spørsmålet mitt. Hvor mye får én person rukket over? Jeg tror det er begrenset, sier Mesfin.

- Alle speidere jeg snakker med kommer med det samme motargumentet: En klubb vil enkelt spare inn den summen ved å både unngå bomkjøp samtidig som en speider øker treffprosenten på spillere man senere kan selge videre?

- Jeg er skeptisk til å ansette en fulltidsperson uten at det er systematikk på plass først. Jeg er enig i at det er viktig å ha dedikerte folk på «scouting», det er grunnleggende, men jeg synes man må nyansere diskusjonen litt. Hvis man ansetter en person som skal rekke over store områder og mange land må også den personen lene seg på agenter og andre referansepunkter. Det er det en sportssjef gjør også. Hvis man ansetter en speider uten systematikk på rapportering og hvilke områder han skal dekke over, og speideren slutter om et år, tar han bare med seg alt materialet. Hvilken verdi har han for klubben da? Da synes jeg det er bortkastet, sier han.

Når Mesfin prater med andre sportssjefer, som Branns Rune Soltvedt, får han imidlertid tilbakemeldinger om at klubbene ser verdien i å ansette en speider. Brann er blant klubbene som har gjort det.

Vil ha «nerdehjelp»

Haugesund og Sarpsborg er klubber som går nye veier når det gjelder speiding. Østfold-klubben har ansatt 21-åringen Fredrik Wisur Hansen som speider med Balkan som spesialområde fordi unggutten har fulgt fotballen fra det området som en hobby gjennom flere år. Haugesund bruker ofte medieansvarlig Runar Nordvik som sparringspartner på Balkan av samme grunn.

- Dette har jeg mye mer tro på. Kommer man dit at man kan ansette en heltidsansatt blir det mer som en leder for det speidernettverket, slik at det hele tiden er noen som drar i trådene på alt som skjer. Det er litt av tanken min, jeg vil at LSK skal dra nytte av ekspertise som finnes rundt om kring. Da kan disse personene igjen knytte kontakter der de jobber, og man vil få speiderledere i de områdene vi definerer at vi skal være gode på.

- Hvordan skal du få tak i de personene som sitter eksempelvis i Strømmen eller Lørenskog og har stor kompetanse om en liga eller nasjon som det ikke er vanlig å ha kunnskap om?

- Det er jeg overhodet ikke bekymret for. Vi har allerede flere vi henter referanser fra, særlig i Norge, men også i utlandet. Vi får også hundrevis av mailer i uka om spillere fra folk man både kjenner og ikke kjenner, sier han.

ÅRÅSENS NYE SJEF: Lillestrøms nye sportssjef Simon Mesfin ser ut over sitt nye rike.

Mesfin røper at han allerede har begynt å bygge en speiderdatabase som klubben skal være i eierskap av.

- Der skal det mates inn med informasjon av et nettverk som skal bygges over tid, av en stabil arbeidsstokk som skal spre seg rundt i de områdene vi definerer at vi skal være vanvittig gode på. Samtidig må vi huske at vi er en norsk klubb, vi skal være gode på Obos-ligaen og knallgode på Postnord-ligaen, samt Sverige og Danmark, sier han.

- Er dere det?

- Jeg mener vi er det, vi har god oversikt over det som skjer nedover i divisjonene i Norge. Jeg går ikke og melder at jeg ser kamper hele tiden, men i mange år har jeg fulgt godt med. I helga var jeg ikke med til Stavanger, men da så jeg heller på Ull/Kisa eller Strømmen. Både Arne, trenerteamet og jeg ser kamper hele tiden, forsikrer han.

- Vi må ta et spørsmål LSK-supporterne kanskje er opptatt av: Er det aktuelt for deg å handle spillere fra Vålerenga?

- Det har jeg egentlig ikke tenkt på. Jeg tenker mer på at vi skal handle riktig, og det er hovedfokuset til Arne Erlandsen også. Spillerkjøp er et samarbeid mellom hovedtrener og sportssjef.

- Du utelukker det ikke?

- Vi vil handle riktig.

- Hva med å selge spillere til Vålerenga?

- Vi vil handle riktig, gjentar Mesfin med et smil.

- LSK-fansen liker nok ikke at spillere går den veien?

- De syv årene jeg har vært i LSK har vi aldri solgt til Vålerenga, og jeg tenker at de gutta som blir så gode at de blir solgt, de blir solgt til utlandet. Bortsett fra Ruben Gabrielsen og Fredrik Gulbrandsen som ble solgt til Molde i en tøff tid da klubben ikke hadde noe valg.

- For å være litt slem med deg: Lillestrøm utvikler en spiller som får to bud på seg. 7 millioner fra en utenlandsk klubb og 8 millioner fra Vålerenga. Hva gjør du?

- Da handler det ikke så mye om hva jeg bestemmer, salg er også styret involvert i. Det er en vurdering som de til slutt må ta. Det er vanskelig å svare på, man må sette det i en kontekst med hvilken situasjon klubben er i. Vi solgte Gulbrandsen og Gabrielsen for noe supporterne omtaler som små summer, men når valget er å gå konkurs, er man nødt til å ta grep for å sikre klubbens fremtid. Hovedfokuset vårt er å utvikle spillere som er gode, og da skal vi selge til utlandet. Og man skal ikke glemme at det er spilleren som velger til slutt. Oppdrar vi gode spillere og gir dem LSK-blod, vet du hva de kommer til å velge, sier Mesfin.

OFFENSIV: Lillestrøms nye sportssjef Simon Mesfin.

Lillestrøm er i disse dager i gang med å utforme en ny sportsplan som skal gjelde på Åråsen de nærmeste årene. Han varsler ingen revolusjonerende endringer, men sier at han «er opptatt av at LSK skal posisjonere seg for fremtiden».

- Jeg vil ikke at en sportsplan skal være et gedigent leksikon på mange hundre sider, men den skal tydeliggjøre hvordan vi skal trekke i samme retning i hele klubben. Alle må med, og alle skal være lojale til den planen vi vedtar. Og da må vi følge den. Det letteste i en fotballklubb er å vedta en plan, men jeg er opptatt av at vi også må følge den. Det er mye positivt som skjer i LSK nå, så det har jeg stor tro på at vi skal få til, sier han.

- Gjør jobben min mer krevende

Mesfin har som mål at LSK skal etablere seg høyere på tabellen enn det som har vært tilfelle de siste ti årene.

Han har stor tro på at Lillestrøm år etter år skal være på øvre halvdel, og det som minimum.

- Jeg gjør samtidig jobben min mer krevende ved at en sportsplan skal inneholde tydelige krav til sportslig leder, altså meg selv. Men det er sånn jeg er vant til å jobbe, jeg vil måles etter krav og vil jobbe etter det.

Han har lange dager nå som han er inne i sitt første overgangsvindu som øverste ansvarlig. Han takker samboeren og forloveden for at hun er så tålmodig, det er nemlig ikke noe nytt at hun nesten ikke ser ansiktet hans i løpet av en dag. Han har i flere år jobbet lange dager, og bedre blir det neppe av økt ansvar på Åråsen. Men arbeidsmoral og tøffe tak har han lenge vært vant med.

I to sesonger jobbet Mesfin 50 prosent som sportslig leder i LSK kvinner samtidig som han hadde 100-prosentstilling i LSK som sportslig administrator og assistent til sportsdirektør Torgeir Bjarmann.

Men etter å ha vært øverste sportslige ansvarlige for LSK kvinners fire titler på to sesonger skjedde det som viser at den rolige og beherskede LSK-sjefen også har en nådeløs side.

Mesfin, som to år i forveien hadde blitt spurt om han ville være med og bygge opp en profesjonell virksomhet på kvinnesiden, fikk beskjed om at stillingen hans ville bli kuttet ned til 20 prosent, og det ville han ikke finne seg i.

LSK-sjefen svarte med å si opp jobben.

- Jeg følte det var en prinsippsak. Jeg jobbet 150 prosent gjennom to jobber og la to ganger «the double» i potten. Da følte jeg det var urettferdig å kutte stillingen, og da sa jeg fra om det, forteller han.

- For mange fremstår jeg nok som snill og jovial, men jeg kan bli spiss i kantene hvis jeg mener det er nødvendig, sier Mesfin.

Han påpeker at han har et godt forhold til LSK kvinner i dag, noe som kom til syne da han hjalp til med å selge Isabell Herlovsen til Kina, for det han anslår antakeligvis er den største overgangssummen en norsk kvinneklubb har mottatt noen gang.

Foreldrene flyktet til Norge

Intervjuet går mot slutten, og selv om vi har pratet i godt over en time er han stadig like entusiastisk når det gjelder visjonene for jobben.

Slik er det når man som LSK-supporter får en viktig jobb for klubben man er glad i. 37-åringen har nemlig lenge hatt LSK-blod i seg. Han var på sin første kamp på Åråsen allerede på 80-tallet, og endte etter hvert opp med å stå sammen med det beryktede Bøffelberget under TV-bua som lenge var et kjennemerke for LSKs storstue.

- Mange har spurt meg etter at jeg fikk LSK-jobben. «Er du klar over den utfordringen du tar på deg?» Da tenker jeg som så: Foreldrene mine kom hit som flyktninger fra Eritrea på 70-tallet. Når de reiser halve jordkloden rundt og tar den utfordringen, da er ingen utfordring for stor i Norge. Det å klage over tilværelsen når man bor i et land som Norge, det greier jeg ikke. Å føle at en utfordring er for stor, det greier jeg heller ikke, sier han.

Offensiv og klar for å løfte Lillestrøm Sportsklubb tilbake til gamle høyder.

Fakta: Simon Mesfin

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Født: 9. juni 1980

Bor: Lillestrøm sentrum

Sivil status: Forlovet med Nora Bakker, to barn Gabriel (3) og Stella (1)

Utdanning: Master i sportslig ledelse

Erfaring: Sportsadministrator i LSK, sportssjef i LSK kvinner

Tidligere klubber: Flisbyen, Sørumsand, Drøbak/Frogn, Strømmen, Romerike fotball og Skjetten.

LES OGSÅ:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen Sport her og få flere ferske sportsnyheter i feeden din!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere