RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Getty/All Over Press

- Han var forferdelig, helt ute av kontroll

Sist oppdatert:
Roberto Mancini har aldri vært noen italiensk fløtepus.

I 2009 dukket en stilsikker og karismatisk italiener opp i industribyen Manchester. Han hadde dyr klokke, skreddersydd dress, danderte lokker og rundt halsen hang et moteriktig skjerf.

Han var som en blanding av Don Johnson og George Clooney. På mange måter den perfekte frontfigur for en styrtrik fotballklubb. En klubb der pundsedlene har bein å gå på.

Men utseende kan ofte bedra og i tilfelle Roberto Mancini bedrar det kanskje mer enn hos de fleste. 47-åringen har nemlig alltid vært en villstyring, en bråkebøtte og en hissigpropp.

Det har mange i den lyseblå klubben fått erfare. Craig Bellamy, Carlos Tevez og Emmanuel Adebayor har alle hatt sine feider med Mancini. Men trioen er langt fra de første.

En kranglefant
Det var Mancini som i 1982 prøvde å banke opp både Trevor Francis og Liam Brady i Sampdoria, fordi han så på dem som trusler. Mancini var 17, Francis var 28 og Brady var 26.

Den nåværende Manchester City-manageren ble hentet til sitt elskede Sampdoria i nettopp 1982. Klubben betalte svimlende 2.2 millioner pund for ham.

I England for eksempel var overgangsrekorden på den tiden 1,5 millioner pund. Manchester United betalte det for Bryan Robson. Talentet til Mancini var slik sett hevet over enhver tvil.

Og Sampdoria fikk også mye glede av angrepsspilleren. I perioden 1982 til 1997 fikk Mancini med seg hele 566 kamper for klubben og scoret 171 mål. En svært imponerende statistikk.

Den nå 47 år gamle italieneren hadde også perioder i Lazio og Leicester, men det i Sampdoria de fleste husker ham. I 1990/91-sesongen var han med å skyte klubben til topps i Serie A.

- Jeg tilbrakte livet mitt i Sampdoria. De hadde ikke vunnet så mye før jeg kom, men jeg elsket klubben. Jeg spilte der i 15 år og ønsket å vinne med dem, minnes Mancini.

I tillegg til seriemesterskapet vant klubben også fire cuptitler, én supercuptittel og den gamle UEFA-cupen under Mancinis tid. Men som tidligere nevnt var det ikke bare smil og solskinn.

- Vi var uenige om noe ute på banen, og det fortsatte da vi gikk i garderoben. Gutta måtte skille oss. De hindret at det ikke utviklet seg til noe mer, sier Trevor Francis om krangelen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

- Var forferdelig
Det var ikke bare medspillere og motspillere som fikk gjennomgå når Mancini skrudde på grillen. Også dommerne lå tynt an om den hissige angrepsspilleren var misfornøyd med noe.

Sven Göran Eriksson ledet Sampdoria i perioden 1992 til 1997 og husker godt sin elevs mange utbrudd på banen.

- Som person var vi alle glad i Mancini. men når det kom til dommerne? Huff, han var forferdelig. Han hadde rett og slett ikke kontroll over seg selv, sier den svenske veterantreneren.

Han gjorde med andre ord alt for å vinne, Mancini. Mange husker nok møtet mellom Sampdoria og Legia Warszawa i 1991, der italieneren også viste fram sitt teatralske talent.

Sampdoria hadde scoret og Mancini ville ta med ballen til midtstreken. Målvakt Maciej Szczesny, for øvrig faren til Arsenal-keeper Wojciech Szczesny, hadde imidlertid ballen i hendene.

Keeperen ble forbannet på italieneren og klasket til ham i ansiktet. Mancini gikk selvfølgelig rett i bakken og holdt seg til ansiktet. Keeperen fikk rødt kort, Mancini slapp unna med gult.

(artikkelen fortsetter under videoen)

Temperamentet var ikke noe italieneren vokste fra seg heller. Episoden med Trevor Francis inntraff altså i 1982, mens det over 15 år senere var Juan Sebastian Veron sin tur.

Under tiden i Lazio var Mancini misfornøyd med en corner som argentineren hadde slått og etter kampen rev italieneren av seg trøya og manet Veron til nevekamp.

- Han er ingen enkel person å forholde seg til, vet du. Han har en veldig komplisert personlighet, sier den argentinske playmakeren om sin tidligere lagkamerat.

Kirke og fotball
Vi har heller ikke glemt da Mancini ble utestengt i seks kamper for en grusom takling på Paul Ince. Etterpå måtte han omtrent bæres bort fra dommeren som hadde våget å blåse.

Men Mancini har ikke bare den usympatiske siden, til tider kan han også være galant. Som manager i City har han stadig lært av sine feil og etter hvert blitt en mann som viser respekt.

I fjor sommer, i forbindelse med Samir Nasris overgang fra Arsenal til City, lærte manageren at man ikke snakker høyt om andre klubbers spillere i pressen. Det har han sluttet med.

Og da han holdt sin siste pressekonferanse i 2011, åpnet han med å gratulere Manchester United-manager Sir Alex Ferguson med 70-årsdagen. En flott gest fra en bitter rival.

Kanskje har også oppveksten til Mancini etterlatt sine spor i ham. Italieneren vokste opp i en katolsk kristen familie og er fortsatt en dypt religiøs mann. Som unggutt var han altergutt.

Kirken og fotball var de to viktigste delene av Mancinis oppvekst i fjellbyen Rocadaspida. Faren Aldo og moren Marianna sørget for det, selv om det ikke alltid var like greit å kombinere.

Da Mancini var åtte å gammel skulle han delta på sin første nattverd. Samme dag hadde imidlertid guttunges lag kamp. Den unge Mancini måtte ta et valg.

- Nattverden starten, men halvveis gjennom seremonien oppdaget vi at Roberto var borte. Jeg skjønte at han hadde sneket seg av gårde på fotballkamp, og jeg var sint, sier Mancinis far.

- Presten ba meg likevel om å forholde meg i ro. Han hadde bedt Roberto om å dra på fotballkampen, fordi laget lå under, forteller Aldo Mancini videre.

(artikkelen fortsetter under bildet)

- Hvorfor drikke seg full?
Ifølge historien ble Mancini redningsmannen for laget sitt den dagen. Allerede på dette tidspunktet hadde den nåværende City-sjefen bestemt seg for at fotball var karriereveien.

Den store sjansen kom i Bologna i 1981. 16 år gammel fikk han sin debut for klubben under serieåpningen i Serie A På et forholdsvis dårlig lag, imponerte Mancini.

- Jeg var ung, og det var tøft. Jeg tenker på mine egne sønner. Jeg kan ikke se for meg at de reiste hjemmefra i ung alder, men for meg var fotball alt og en prioritet, sier Mancini.

Bologna rykket ned den sesongen, men unge Mancini gjorde seg altså bemerket. Han scoret ni av klubbens totalt 25 mål i toppdivisjonen og året etter var han på plass i Sampdoria.

I 1990 møtte Mancini sin nåværende kone Federica, men før den tid var han heller ingen engel utenfor banen. Angrepsspilleren hadde en forkjærlighet for kvinner, og legger ikke skjul på det.

- Jeg skjønner ikke hvorfor spillere må gå ut å drikke til de blir fulle? Vi har ikke den kulturen i Italia. Vi foretrekker å gå hjem med en kvinne, forteller Mancini.

- Det var det jeg likte å gjøre etter en kamp. Jeg sier til spillerne mine at det er bedre å gå hjem med en kvinne, enn å drikke seg full, sier Manchester City-manageren.

Sammen med sin kone har Mancini for øvrig to gutter, Andrea og Filippo. Begge har vært innom Manchester City i løpet av karrieren. Andrea er der fortsatt, men er langt fra A-laget.

En kontrollfrik
I 2001 la Mancini fotballstøvlene på hylla og det gikk ikke lenge før han var i gang som trener. Han startet i Fiorentina, var så innom Lazio og Inter, før han i 2009 reiste til England.

Den nå 47 år gamle manageren hadde også som aktiv spiller et stort talent for treneryrket og viste allerede da at han hadde behov for full kontroll over alt og alle rundt seg.

I Sampdoria gjorde han omtrent alt fra å vaske drakter og holde orden på treningsanlegget til å holde peptalk for medspillerne i pausen. Han jobbet også med å hente spillere til klubben.

Før et møte med Bari på 1990-tallet tok Mancini kontakt med den engelske stjernen David Platt. Italieneren spurte rett og slett om Platt ville signere for Sampdoria.

- Jeg tenkte ikke så mye på det, før han igjen spurte meg om jeg ønsket å dra fra Bari. Han ville ha meg til Sampdoria. Mancini hadde svært tette bånd til eieren Paolo Mantovani, husker Platt.

Hissigproppen fra Rocadaspida fikk det selvfølgelig også som han ville. Fra 1993 til 1995 spilte den engelske midtbanespilleren sammen med Roberto Mancini i Sampdoria.

Mancini satt også i panelet som skulle intervjue Sven Göran Eriksson til Sampdoria-jobben i 1992. Svensken fikk jobben og ble på mange måter en mentor for Mancini. De to jobbet senere sammen som hovedtrener og assistent i Lazio.

Kontroll har hele veien vært et nøkkelord for italieneren. Om det er noe som virkelig kjennetegner ham som manager, er det hans øye for detaljer, hans lidenskap og hans «besettelse».

Som City-stopper Vincent Kompany tidligere har uttalt: - Det finnes ikke en tøffere type.

I Mancinis verden finnes det ikke rom for fiasko. I Mancinis verden finnes det lite rom for nye sjanser, og i Mancinis verden finnes det ikke rom for de som ikke yter sitt beste.

Spillere som pådrar seg skader vet de er i faresonen. Da Micah Richards ble skadet i et oppgjør mot Stoke var beskjeden klar etter kampslutt: «Cristalli», sa Mancini og klinket i glasset.

- Han hater spillere som er skadet. Uansett hvor ille det er, mener Mancini at de burde være ute å trene. Det er nok ikke ille, sier han, forteller City-flopp Wayne Bridge.

Vinn eller forsvinn
Skader er én ting, folk som ikke klarer å oppføre seg er en annen. For selv om Mancini selv ikke den snilleste gutten i klassen selv, venter han full skjerpings av sine disipler.

Craig Bellamy, Emmanuel Adebayor og Carlos Tévez er noen som har kommet på kant med italieneren og alle har fått svi. Det lønner seg rett og slett ikke å bråke med Mancini.

Maktkampen mellom Mancini og Tevez har pågått store deler av denne sesongen, men også her ser det ut til at italieneren har kommet styrket ut av det. Etter flere måneders bitter kamp.

Det er i disse situasjonene Mancini virkelig har vist at temperamentet fortsatt bor i ham. Samtidig har manageren også vist mye forståelse i sine forsøk på å temme urokråka Mario Balotelli.

På mange måter kan man nok sammenligne Mancini med hans rival, Alex Ferguson. Også skotten har gått sine egne veier, stilt enorme krav, og vært knallhard mot alle rundt seg.

Manchester City-manageren er fortsatt lysår unna samme suksess som sin bykollega, men selv om de to på mange måter er vidt forskjellige, er de også delvis støpt i samme form.

Når Mancini og Ferguson mandag leder hvert sitt lag ut på Ethiad-matta i Manchester kan det være starten på et troneskifte i industribyen, eller så kan også bli slutten for Mancini.

For det er ikke tvil om at eierne i den lyseblå klubben krever resultater og trofeer. Vinner United mandag tar klubben et langt steg mot sin 20. tittel. Vinner City overtar klubben førsteplassen.

Etter kampen vil det gjenstå to serierunder. Premier League-sesongens største enkeltkamp er med andre ord Roberto Mancinis store sjanse. Det kan være vinn, og det kan være forsvinn.

Følg Manchester City - Manchester United i Nettavisens livesenter - nalive.no - både på mobil og nett fra 21.00.

Kilder: Manchester Evening News, The Guardian, YouTube, Wikipedia.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere