Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
Les hva Egil Olsen kommer til å slite mest med som landslagssjef for Irak.
KRINGSJÅ (Nettavisen): Norges mest fremgangsrike landslagssjef i fotball gjennom tidene har som kjent startet i jobben som landslagssjef for Irak. Så langt viser statistikken én seier, ett tap og et uavgjortresultat.
Irak kom seg lett forbi det første hinderet i kvalifiseringen til VM-sluttspillet i Sør-Afrika i 2010. Pakistan ble slått 7-0 over to kamper. Nå venter forhåpentligvis to gruppespill, hvis Drillo klarer å lose Irak helskinnet gjennom det første.
Nettavisen møtte Drillo hjemme på Kringsjå for å snakke med trenerlegenden om hvilke inntrykk han sitter med etter den første tiden i jobben.
- For å begynne med det hyggelige først: Spillerne og laget. Det er litt blandet kost, men en del veldig bra spillere. Og fotballspillere synes jeg ligner på hverandre overalt. Du finner de samme typene; de formelle og uformelle lederne, klovnene. Men laget er ujevnt besatt. Noen av dem ville hatt problemer med å henge med i Europa. Men de beste er gode, forteller Drillo over en kopp kaffe.
(Saken fortsetter under bildet)
Egil Drillo Olsen smiler under 7-0-seieren mot Pakistan i den første av to VM-kvalifiseringskamper mot landet.- Utenom fotballen var det et kultursjokk i form av at det ikke er like strømlinjeformet som jeg er vant med fra Norge. Alt fløt, og ansvarsforholdene var veldig uklare. Det sleit litt på, erkjenner Drillo.
Han trekker fram irakernes avslappede forhold til klokka som et eksempel, og kunne sikkert like gjerne snakket om det å skaffe treningstøy og andre elementære ting.
- Jeg tror vi hadde åtte eller ni spillermøter før vi klarte å få alle til å være på plass før tida, ler Drillo.
Det irakiske fotballforbundet kan ikke sammenlignes med det norske når det gjelder økonomiske ressurser. Neste gang Olsen og assistenttrener Otto Ulseth møter fotballpresidenten vil de presentere en liste over ting de trenger. Høyt på listen står en administrator, en altmuligmann som kan sørge for at utstyr, transport, visum og slike ting blir ordnet.
- Det står på økonomien. Irak er et fattig forbund, konstaterer 65-åringen.
- Men jeg angrer ikke, skynder han seg med å legge til.
Og selv om det utenomsportslige er et kapittel for seg selv, er det trolig en sportslig utfordring som blir den største.
- Soneforsvar, sier Drillo og smaker litt på ordet.
- Soneforsvar er de veldig langt unna. Lenger unna enn jeg hadde trodd. De er veldig motstander-opptatt. Å vri det sakte, men sikkert i en soneorientert retning vil nok ta tid.
(Saken fortsetter under bildet)
Egil Drillo sammen med trenerteamet under en iraksk landslagstrening.
Foto: Karim JaafarTid. Drillo har snaue tre måneder på seg. Én eller to treningskamper.
- Neste kvalikkamp går 6. februar. Vi får nok en del tid før det. Men sånn pedagogisk er jeg usikker på hvor lang tid det tar (å drille soneforsvar) når du har folk som ikke kjenner det i det hele tatt. Det vet jeg ikke.
Gruppespillet trekkes senere denne måneden. Det som allerede er klart, er at Irak møter tre andre lag. De to beste i hver gruppe i første gruppespill går videre til neste gruppespill. Det andre gruppespillet vil bestå av to grupper á fem lag, hvor de to beste i hver gruppe kan bestille tur til Sør-Afrika og nummer tre i hver gruppe spiller en omspillkamp om retten til å møte vinneren av Oceania-kvalifiseringen.
Før kvalifiseringen starter, faktisk om en tre ukers tid, skal Drillo opereres i ryggen. Det er et lite, men nødvendig inngrep, og Drillo regner med å være frisk og rask allerede i desember.
Innen den tid har han forhåpentligvis fått et større apparat rundt seg, slik at han og Otto Ulseth kan konsentrere seg om det jobben egentlig går ut på: Å føre Irak til sitt første VM-sluttspill siden 1986.