• 
• 
• Størst tekst Større tekst Normal tekst
• 

BLOGG: Sannsynligvis er det nok en hel del som gråter sine bitre, blå tårer for tiden, for klubben har mange fans rundt omkring. Men for alle dem som ikke har lyseblått blod i årene, vil jeg anta at mange fryder seg over at det siste halvannet års kjøpegalskap ikke har avstedkommet stort annet enn et managerbytte og enda et nært forestående

Det er med en viss porsjon skadefryd jeg ser den ambisiøse klubben gå på smell etter smell, nå sist i FA-cupen mot den falmende storheten Nottingham Forest. City ble regelrett ydmyket, på hjemmebane, med 0-3. I serien ligger laget i skrivende stund på 13. plass. Det er kort vei ned til faresonen, samtidig som det også skal sies at det ikke er langt til atskillig hyggeligere terreng. Men å være med og kjempe i toppen, eller være i nærheten av å være et topplag, har ikke City og dets pengesterke eiere lyktes med. Ikke i det hele tatt.

Bare glimtvis har vi sett hva laget er gode for. De knuste Arsenal 3-0, blant annet, i høst, slo Schalke 04 2-0 borte, hadde en god sesongstart, vant 3-0 over West Ham, 3-0 over Sunderland og hele 6-0 over Portsmouth. I romjula ble det 5-1 over Hull. Potensialet er stort i City (det skulle bare mangle), men jeg synes det er deilig å konstatere at det ikke bare er å kjøpe seg en hel rekke spillere, og vips så får man et suksesslag.

Roman Abramovitsj klarte det i Chelsea (etter hvert), og jeg var ikke særlig begeistret for det heller. Jeg håper den etterlengtede suksessen klubben har opplevd de siste tre-fire årene ikke bare er bittersøt, men at den også har en besk ettersmak.

Bevares - lag som Arsenal, Manchester United og Liverpool har også brukt sjekkheftene flittig. United, for eksempel, satte overgangsrekord for sin egen del med kjøpet av Dimitar Berbatov i høst. Tidligere har klubben brukt 30 millioner pund på både Rio Ferdinand og Wayne Rooney. Men United henter også unge spillere, bygger dem opp, slipper dem til, i tillegg til at klubben de siste 15 årene kan vise til en solid egenproduksjon av toppspillere. Arsenal har også vært smarte i sine kjøp og latt de unge fremadstormende hordene få tillit. Det er litt mer salg og kjøp over Liverpool, men det er lenge mellom de høyprofilerte, pengemessig overdimensjonerte overgangene, slik Manchester City med kjøpet av Robinho har vist seg kapable til. Ikke minst er klubben og en rekke superstjerner daglig gjenstand for spekulasjoner i engelsk presse.

Premier League har godt av at andre lag er med og kjemper om topplassene, og det er ingen tvil om at de fire største (Liverpool, Chelsea, United og Arsenal) er de mest attraktive og pengesterke, som lettere tiltrekker seg de gode spillerne. Men det er noe annet å legge ut agn innsauset i pund etter Gud og hvermann, handle nærmest på måfå, slik Manchester City virker å ha gjort i de siste tre overgangsvinduene. Det er ikke bare å hente stjernespillere, betale dem skyhøye salærer og forvente at suksessen kommer. Det er noe med å ha et hjerte og en sjel i det man driver med også.

Noe av Chelseas problem, slik jeg ser det, noe av grunnen til at de ikke er mer dominerende enn de er med tanke på hva de har av spillere og lønnsutgifter, er nettopp det, at det er for mange av dem, stjernene, som var vant til den statusen i sine tidligere klubber, og som nå finner seg selv som en blant mange. De får ikke lov til å skinne, i kamp etter kamp, slik de gjorde før. Listen over stjernefeilkjøp er ganske lang også i Chelsea.

Jeg synes oppriktig synd på Mark Hughes, som gikk fra en trygg tilværelse i Blackburn til et City som knaker i sammenføyningene. Han har fått litt av en start på City of Manchester Stadium, der eierne, i kraft av sine investeringer, måler suksess i lite annet enn titler. Hughes har varslet ytterligere innkjøp nå i januar, mens overgangsvinduet er åpent, og han er godt i gang allerede. Wayne Bridge er klar, og det er ventet at Scott Parker også kommer. To fornuftige kjøp, tror jeg. Hughes kommer antakelig til å få en siste sjanse til å vise at han kan få til noe stort i klubben, men jeg håper han ikke klarer det. Ikke fordi jeg har noe imot Hughes eller Manchester City, men for det han er satt til å forvalte, troen på at kapital er alt man trenger for å vinne noe i fotball.

Det handler heldigvis om mye mer enn det.

THOMAS ENGER

• Trenger du regnskapsfører? Få anbud fra Nettavisens MittOppdrag.no

Dette skriver andre medier om saken:

Relaterte nyheter fra Norge

Relaterte nyheter er hentet fra Google News.