Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold
LØPSMASKINER: Alexander Tettey (t.h.) og Per Ciljan Skjelbred (t.v.) kan løpe Norge til VM. Kanskje sammen med Kristofer Hæstad (i midten)?
Foto: Gorm Kallestad
( Scanpix )
KOMMENTAR: Det er å håpe at Rosenborg raskt dreper spenningen i Tippeligaen.
Det er ganske usannsynlig at Norge kommer til Fotball-VM neste sommer. Selv Egil Drillo Olsen skal ha ganske mange marginer på sin side for at Norge skal kunne reise seg fra to poeng på tre kvalifiseringskamper til en billett i sluttspillet i Sør-Afrika.
Likevel er det morsomt å leke med noen tanker om hvordan Norge eventuelt skal kunne komme seg til VM.
Det har undertegnede gjort. Min hovedteori er at det kan vise seg å være sterk sammenheng mellom utviklingen i Tippeligaen i år og Norges VM-sjanser. Nærmere bestemt ønsker jeg meg en hjemlig serie der Rosenborg varter opp med festfotball og rykker fra resten så fort som overhodet mulig.
Les alt om landskampene mot Sør-Afrika og Finland her!
Den kjedelige nøkkelen: Samhandling
Her er det kanskje verdt å bemerke følgende: Jeg er trønder, satt på tribunen
på Lerkendal som subjektiv tilskuer annenhver helg fra 1987 til 2002 – og
smiler fortsatt mest når RBK vinner fotballkamper.
Likevel mener jeg det er en relativt objektiv påstand at et RBK-lag i flytsonen vil øke Norges muligheter for å komme til VM (vel å merke hvis det skyldes at Rosenborg er gode – ikke at motstanderne er dårlige).
For om man liker det eller ikke, er det ikke sånn at en norsk landslagssjef anno 2009 kan velge og vrake blant spillere fra de beste ligaene i Europa. De individuelle ferdighetene er begrenset (selv om Drillo hevder spillerne han disponerer nå langt overgår dem han rådde over på 90-tallet, som kom til to VM-sluttspill).
Derfor er det relasjonelle ferdigheter Norge må tufte en eventuell kvalifiseringssuksess på. Samhandling, kjedelig sagt.
Selvtillit er noe man har
Og god samhandling er som kjent lettere å få til når de samme spillerne øver
sammen på de samme enkle tingene. Gang etter gang etter gang etter gang. Det
gjør man lettere i en klubb enn på et landslag.
Hvis man i tillegg opplever at man lykkes med det man har øvd på, gir det økt selvtillit. Nils Arne Eggen hevder riktig nok at selvtillit ikke er noe man har, men noe man får. Det er ikke undertegnede enig i, for på et eller annet tidspunkt må man faktisk ha det (som en konsekvens av at man har fått det ved å oppleve å lykkes).
Den selvtilliten tror jeg det er mulig å overføre fra et klubblag til et landslag, hvis tilstrekkelig mange elementer er like.
Hvis Rosenborg fortsetter på samme måte som de har startet sesongen, foreslår jeg derfor følgende startellever for Drillo i årets første VM-kvalifiseringskamp, borte mot Makedonia 6. juni:
Keeper: Rune Almenning Jarstein (Rosenborg)
Har startet sesongen glimrende for Rosenborg. Etter en mislykket 2008-sesong,
tyder mye på at Jarstein er tilbake på riktig spor. Skal Norge til
Fotball-VM, har vi ikke råd til keepertabber.
Høyre back: Tom Høgli (Tromsø)
Den høyre backplassen har vært en vanskelig posisjon for Norge i flere
sesonger. Tom Høgli ble litt overraskende hentet inn av Åge Hareide mot
slutten av hans regjeringstid, og har bitt seg fast. Ser i øyeblikket ut som
et rimelig klart førstevalg i denne posisjonen.
Midtstopper: Brede Hangeland (Fulham)
Mange mener han er den beste midtstopperen i Premier League. Da sier det seg
selv at han er en uhyre viktig mann for det norske landslaget.
Midtstopper: Vadim Demidov (Rosenborg)
Er per i dag ikke inne i landslagstroppen i det hele tatt. Må få ned
feilmarginen – og disiplineres – men er kompromissløs, og har ferdigheter
med ball som gjør ham til en såkalt spillende midtstoppertype. Må bruke
våren til å vise at han har vokst.
Venstre back: John Arne Riise (Roma)
Etter en dårlig start i Serie A, har Riise vokst seg stor i Roma. Veldig
solid defensivt, og har i tillegg kapasitet og ferdigheter til å bidra i det
offensive spillet – blant annet med et skudd som kan torpedere enhver
keeper.
Høyre flanke: Steffen Iversen (Rosenborg)
Rapporteres å være bedre trent enn på lenge. En Steffen Iversen i form er
godt nytt for Norge. Er et oppspillspunkt, og er i tillegg målfarlig – i
kraft av sin unike evne til å posisjonere seg riktig. Viktig mann på
dødballer både offensivt og defensivt.
Høyre indreløper: Alexander Tettey (Rosenborg)
Løper som en gal, og har i sesongens to første tippeligakamper vist at han
også er en farlig mann foran mål – fordi han fullfører de lange, seige
løpene med hundre prosent innsats. Å lykkes gir trygghet. Fortsetter Tettey
å lykkes i RBK, kan han vokse til å bli Norges nye Leo/Strand.
Sentral midtbane: Martin Andresen (Vålerenga)
Har ikke vært på sitt aller beste nivå siden overgangen fra Brann til
Vålerenga. Skal Norge komme til Fotball-VM, er vi trolig avhengig av at
Andresen kommer opp mot gamle høyder i løpet av våren. Er strategen Norge
trenger i den dype midtbanerollen i det øyeblikket han er 100 prosent klar,
fysisk og mentalt.
Venstre indreløper: Per Ciljan Skjelbred (Rosenborg)
Har etter at Erik Hamrén kom til Rosenborg i fjor sommer vokst til å bli
Norges stabilt beste midtbanespiller. Har alltid løpt enormt mye, og bruker
nå stadig mer av energien riktig. I tillegg til å være en god ballvinner,
har han ferdigheter med ballen som gjør at han sjelden gir bort overganger
imot.
Venstre flanke: Morten Gamst Pedersen (Blackburn)
Har fortsatt til gode å spille ut hele sitt register med flagget på brystet,
men har vist positive takter under Drillo. Løper mye, og både innleggene og
skuddene er viden kjent. En nøkkelmann på dødballer.
Spiss: John Carew (Aston Villa)
Nøkkelspiller nummer én for Norge. En sjelden pakke av hurtighet og kraft.
Kan avgjøre en kamp alene, men er også ekstremt viktig selv når han er helt
usynlig – fordi han binder opp et helt forsvar og skaper rom for andre.
Det aller viktigste – uansett hvem som spiller – er hundre prosent lojalitet mot kartet Drillo tegner opp.
Da er det kanskje lov å håpe at Norge finner veien til Sør-Afrika?
Les flere sportskommentarer her!