Tjenester

Så enkelt kan du søke forbrukslån

- Financial Fair Play virker ikke, mener norsk ekspert.

Det europeiske fotballforbundet (UEFA) vedtok i 2009 å innføre det de kaller Financial Fair Play (FFP) for å skremme toppklubbene til å drive økonomisk forsvarlig. Under FFP får ikke klubbene lov til å bruke mer penger enn de tjener.

Behovet for noe slikt var stort - etter 2008/09-sesongen hadde de 20 lagene i Premier League en samlet gjeld på 3,1 milliarder pund.

Pengegaloppen førte til krise i for eksempel Portsmouth, som lenge satset knallhardt på spillerkjøp og lønninger uten å oppnå sportslige resultater som veide opp for utgiftene.

Utgir artikkel om FFP
Opprinnelig skulle FFP implementeres gradvis og første være fullstendig innført i 2015, men underveis har storklubbene klart å få igjennom drastiske endringer. UEFAs ønske om at FFP kun skulle gjelde for klubber med over 50 millioner pund i årlig omsetning, ble eksempelvis skrapet. UEFA har også vært nødt til å stryke overgangsnekt som sanksjonsmulighet.

- De fattige klubbene blir rammet av FFP og fotballverdenen går seg i enda større grad enn før mot stupet - det blir bare store og rike klubber igjen, sier Kjetil K. Haugen til Nettavisen.

Haugen er professor i logistikk ved Høgskolen i Molde, underviser blant annet i kurset Spillteori og sportsøkonomi, og er for tiden aktuell med boka «Always Change a Winning Team».

Sammen med to tyske professorer, Holger Preuss og Mathias Schubert, jobber Haugen for tiden med en artikkel om Financial Fair Play som skal publiseres internasjonalt. Med andre ord: Få personer i Norge er bedre skikket til å uttale seg om det Michel Platini håpet skulle bli hans mesterverk som UEFA-president.

- Hovedhensikten med FFP er å introdusere effektive kapitalskranker for klubber, slik at de ikke skal fristes til å overforbruke ressurser (penger) på å kjøpe spillere de ikke har «råd» til. Disse skrankene gjennomføres via kontroll av regnskapstall og vil, dersom de virker, begrense mulighet for låneopptak for spillerkjøp, forklarer Haugen.

70 prosent ut i lønn
Finansanalytikerne i Deloitte presenterte i mai skremmende tall fra Premier League. Totalt steg lønningene i Premier League med 201 millioner pund fra 2009/10 til 2010/11, helt til 1,6 milliarder pund.

Mens lønningene gikk opp 14 prosent, økte klubbenes omsetning kun med 12 prosent. 70 prosent av klubbenes omsetninger går rett ut i spillerlønninger.

- Dette er for høyt og klubbene må jobbe seg ned til et lavt 60-tall, uttalte Alan Switzer, direktør for Deloittes sportsanalytikergruppe.

Switzer mener at Manchester City og Chelsea er de to engelske klubbene som vil slite mest med å tilpasse seg FFP-regelverket. Det er ikke vanskelig å se for seg at Paris St. Germain i Frankrike vil slite med det samme.

NB! Sjekk flere nyheter fra Premier League i videospilleren til høyre for denne artikkelen.

Liverpools eier, John W. Henry, uttalte nylig til Irish Times at Premier League vurderer å innføre en egen versjon av FFP.

Kjetil K. Haugen poengterer at selv om systemet begrenser klubbenes mulighet for «feilbruk» av penger, vil det også kunne skade små og fattige klubber med «gode ideer». Financial Fair Play vil kunne føre til mer «Financial Unfair Play», advarer Haugen.

- Et investeringsprogram for en liten klubb med gode ideer vil åpenbart vanskeliggjøres med et virksomt FFP-system ettersom langvarig nødvendig opplåning vil begrenses.

- FFP virker ikke
- Kommer FFP etter hvert til å virke etter sin hensikt, og hvordan vil fansen i så tilfelle merke dette?

- Hovedargumentet i vår artikkel er knyttet til en mer eksotisk virkning – FFP virker ikke. Det å introdusere FFP innebærer at klubbene må kontrolleres fortløpende for å sjekke om reglene følges opp. Dersom dette ikke skjer må sanksjoner gjennomføres. Både kontroll og sanksjoner krever ressurser, antagelig ganske store.

Haugen ser for seg at de største og rikeste klubbene vil ha råd til å bruke store pengesummer på advokater og eksperter på finansakrobatikk, og enklere lure FFP-systemet enn mindre klubber vil være i stand til.

- Dette vil kunne gi en ekstra negativ effekt i favør av de store klubbene. Vi kan tenke oss at disse kan innrette seg ved et korps av advokater og luringer som holder UEFAs monitoringkorps unna de faktiske regnskapstallene og sånn sett kan operere som før – altså kjøpe de spillerne de ønsker, sier Haugen til Nettavisen.

Høyskoleprofessoren ser altså for seg følgende økonomiske konsekvenser av FFP:

- UEFA bruker penger på monitoring og sanksjoner. De rike klubbene bruker penger på advokater, men opptrer som før og skaffer seg de beste spillerne, og kanskje til for høye priser. De fattige klubbene blir rammet av FFP - de har ikke råd til gode nok finansakrobater - og fotballverdenen går i enda større grad enn før mot stupet – bare store og rike klubber igjen. Summa summarum kan en altså ved en slik utvikling raskt ende opp med mer ressursbruk totalt og enda større «competitive imbalance», konstaterer Haugen.