RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
EN SUKSESSHISTORIE: Her, i Ullerns lokaler på Oslo vest, bestemte de seg i 2008 for å endre fokus. Nå står talentutviklingen i høysetet, og klubben mener de har stor suksess med nettopp slik tankegang.
EN SUKSESSHISTORIE: Her, i Ullerns lokaler på Oslo vest, bestemte de seg i 2008 for å endre fokus. Nå står talentutviklingen i høysetet, og klubben mener de har stor suksess med nettopp slik tankegang. Foto: Egil Sande (Nettavisen)

Bak denne døren finner du en fotballsuksess

Sist oppdatert:
Her er historien om den lille osloklubben som tok et vågalt valg for seks år siden. I dag samarbeider den med Ajax.

ULLERN (Nettavisen): På beste vestkant i Oslo ble det i 2008 holdt et historisk styremøte i Ullern Idrettsforening.

Klubben vedtok der å satse på barn og unge fremfor klubbens seniorlag.

Ikke bare det, de legger til rette for at barn som ønsker å satse mye, får gode muligheter til det.

Den avgjørelsen har vært en formidabel suksess, skal vi tro klubben selv.

Sentralt i Ullerns talentarbeid står Johan Egil Rudi (hovedansvarlig barne- og ungdomsfotball) og Ole Johan Aas (Ullerns A-lagstrener).

Brukte pengene på A-laget
Nå har de invitert Nettavisen til Ullern for å dele sine erfaringer rundt talentutvikling, et tema vi har satt søkelys på den siste uken.

- I 2008 hadde vi et bra A-lag, et bra B-lag og et bra juniorlag. Men talentutvikling hadde vært neglisjert over veldig lang tid, forteller Rudi til Nettavisen.

Fakta: FAKTA: Artikkelserien

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Han betegner Ullern før 2008 som en klassisk norsk breddeklubb, der pengene gikk til å dyrke et A-lag i 2. divisjon i stedet for å satse på barn og unge.

Konsekvensen var at det ikke ble utviklet spillere.

- Vi merker det fortsatt, men nå er heldigvis de siste av de ekstremt dårlige kullene på vei ut. Før 2008 var det ingen plan over noe som helst når det gjelder talentutvikling, sier Rudi.

De snudde derfor opp-ned på hele klubbdriften, skiftet ut store deler av styret og begynte å bygge en ny klubb fra bunnen av.

Fokuset var enkelt og greit på å utvikle spillere, ikke skaffe resultater med A-laget.

Økonomisk suksesshistorie
Det har gitt store utslag i kvaliteten på de yngre og fremadstormende spillerne.

- Hvis du ser på rene resultater, er vi helt i toppen med alle kull, sier Rudi.

Ikke bare har klubben begynt å få frem flere spillere som gjør det godt i internasjonale eliteturneringer og er gode nok til å stadig hospitere med tippeligaklubber, men økonomisk har det vært en suksesshistorie.

Ullern er nemlig opptatt av å gi flest mulig barn et godt tilbud, og jo mer man ønsker å satse på fotball, jo mer koster det å være med. Hvis man som barn- og ungdomsspiller vil satse maksimalt, må man ut med rundt 7.800 kroner i året (2800 i vanlig avgift og 5000 kroner i satsingsavgift). Da får man flest økter med skolerte trenere, best oppfølging og størst krav til utvikling.

- Man betaler for det tilbudet man ønsker. Dermed kan en 13-åring som ikke er best få samme tilbud som 13-åringen som er best, de får de samme sjanse til å lykkes. Og det skjer at den nest beste blir best til slutt, sier Rudi.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BRENNER FOR TALENTUTVIKLING: Johan Egil Rudi (t.v) og Ole Johan Aas.

Klubben er samtidig opptatt av å ikke ekskludere spillere som vil satse maks, selv om de ikke har råd til å betale de drøyt 8000 kronene det koster.

- Det store volumet av spillere og familier som er villige til å betale gjør at vi har en pott som kan dekke utgiftene for dem. Kostnadene skal aldri være ekskluderende, og det er det styrevedtak på, forteller de.

- Og de aller fleste velger det beste og dyreste tilbudet, skyter Ole Johan Aas inn.

Enkelt og greit finansieres klubben av foreldre og spillere som ønsker et best mulig tilbud til barn og unge.

- Vi har gått fra 1,8 millioner i omsetning i 2007, til over syv millioner i omsetning nå, forteller Aas.

Økt rekruttering
Samtidig har de opplevd økt rekruttering og tilsig av spillere. Barn og unge i nærområdet velger Ullern i større grad enn tidligere, hevder de.

TRIKSEKONGENE: Triksingens «hall of fame» henger godt synlig på klubbhuset.


Siden 2007 har de også brukt pengene godt. De har betalt for ny kunstgressbane med undervarme, uten å ta opp lån, de har slettet all gjeld og investert i anlegg og trenere.

Nå har de åtte heltidsansatte og utdannede trenere, men fellestrekket er at alle er unge og ambisiøse. Derfor er heller ikke lønningene veldig høye. Samtidig trener man opp foreldre som ønsker å trene barna frem til de når 13-årsalderen.

- Hva skjer hvis en ufaglært pappa ønsker å trene et av Ullerns ungdomslag fra 13 år og oppover?

- Det er totalt uaktuelt, sier Rudi.

Han utdyper slik:

- Det er store fallgruver med å ha foreldre involvert, i hvert fall i et opplegg der folk betaler nærmere 8.000 kroner for å være med. Vi vil ikke ha situasjoner der noen mistenker forskjellsbehandling. Det handler også om at vi vil sikre kvaliteten på det som foregår, sier han.

Sentralt i talentutviklingen står Ullerns egendefinerte filosofi. Den går ut på at lagene, fra den perioden de begynner å spille elleverfotball, skal spille en ballbesittende 4-2-3-1-formasjon, hvor man er ute etter å etablere ballbesittelse på motstanders banehalvdel via pasningsspill langs bakken, men samtidig skal enhver situasjon løses best mulig ut fra de forutsetningene som ligger til grunn.

- Dette skal kunne sees igjen som en rød tråd gjennom hele klubben, sier Aas.

Differensierer spillere
Som et av de viktigste leddene i klubbens talentutvikling, står Ullern-akademiet.

Fakta: Ullern-modellen

Klikk for å åpne faktaboksen
 

3-6 år: Det legges til rette for at barn ned i treårsalderen kan komme og leke med ball på søndager, med voksne til stede som tilsynspersoner.

6-12 år: Vanlige barnelag som ikke er differensiert, i tillegg til Ullern-akademiet for dem som ønsker det. Akademiet er et ekstratilbud for de som ønsker å utvikle ferdighetene sine, og aktiviteten er differensiert. Tre økter i uka med skolerte trenere, og det tilrettelegges for dem som ønsker opp til fem økter i uka.

12 år: Akademi-laget, et overgangsår fra barnefotball til ungdomsfotball. Tre økter i uka med skolerte trenere, tilrettelagt for å gjøre overgangen til elleverfotball enklere. Her har de også foreldredrevet fotball ved siden av.

13-16 år: Ungdomsfotballen starter, og frem til nyttår på G13-nivå er spillerne samlet i én gruppe for at de nye trenerne skal danne seg et eget inntrykk. Etter nyttår differensieres lagene på flere lag, og får oppfølging av skolerte trenere. Det er en fri flyt mellom gruppene, men det er prestasjoner over tid både på og utenfor banen som er avgjørende for eventuell endring av gruppe for enkeltspillere. I tillegg starter basisakademiet, som består av morgentrening med fokus på fysiske basisferdigheter.

16-18 år: Juniorgruppa. Fra 2015 skal spillerne differensieres på flere lag, for eksempel satsing 1, satsing 2 og breddelag, og får oppfølging av skolerte trenere. Spillerne flyter mellom de tre lagene ut fra utvikling, motivasjon og prestasoner sesongen gjennom. De beste får trene og spille med A-laget.

18 -: Spill på A-laget (nå i 3. divisjon, mål om å bli stabil 2. divisjonsklubb) og hospitering/overgang til tippeligaklubber.


Det er et ekstratilbud for barn i alderen 6-12 år, foregår etter skoletid med godt kvalifiserte og utdannede trenere, og i overkant av 150 barn benytter seg i dag av tilbudet.

- Og all aktivitet differensieres, forteller Ole Johan Aas.

Med andre ord spiller de beste med de beste, og de nest beste med de nest beste. 

Differensierings-debatten er ikke en debatt som har gått stille for seg i norsk fotball. Men i Ullern har de nesten bare positive opplevelser med det.

- Vi differensierer fordi det er enorm forskjell på ferdigheter i den aldersgruppa. Barna får ikke noe ut av å spille mot noen som er et helt annet sted ferdighetsmessig, det er ikke noe gøy for noen av dem heller. Det har vært få problemer eller misnøye med differensieringen, sier Ole Johan Aas.

- Det er viktig å påpeke at man ikke får delta på akademiet uten også å delta på et av de respektive barnelagene. Vi kjører dermed ikke en enten-eller variant, men både-og, legger han til.

- Ikke si «topping»
Han liker ikke å bruke ordet «topping».

- Differensiering innebærer at alle får likt tilbud og like muligheter, topping betyr tradisjonelt sett at flere får lite spilletid, og få får et godt tilbud, mener Aas.

I tillegg har de startet opp det de har døpt Basisakademiet, som består av morgentrening med fokus på fysiske basisferdigheter for ungdom i alderen 13-15 år.

Ullern skiller seg ut fra mange andre norske klubber av flere grunner:

Hvert kull på ungdomssiden, altså fra 13 til 16 år, har to differensierte satsingsgrupper ledet av utdannede trenere, og én breddegruppe ledet av eksempelvis en juniorspiller.

- Spillerne velger selv om de vil delta i satsingsgruppen eller breddegruppen. Denne differensieringen av både ferdighet og ambisjoner har ført til at Ullern Fotball opplever tilsig av nye spillere, uten å rekruttere eksternt, i stedet for at flere spillere velger å gi seg, sier Aas.

Besøker storklubbene
Ullern-lederne forteller at klubben har nytt godt av erfaringer fra store klubber rundt om i Europa. Allerede har de har vært på 11-12 besøk hos Ajax i Amsterdam for å lære.

- Vi har et veldig tett forhold til Ajax, helt inn i kjernen av den klubben. Vi snakker nesten ukentlig med dem om ting vi kan ta med oss i vårt arbeid med Ullern, forteller Rudi.

GODT OG GAMMELT: Ullern fokuserer mer på talentutvikling enn skilt-renovering.


Han og andre Ullern-trenere har overvært over 100 treninger i alle ulike aldersklasser hos Ajax. I tillegg har de besøkt klubber som Arsenal, 1860 München og Atletic Bilbao for å utvide horisonten.

- Nå er det tidligere trenere fra Ajax-akademiet som er interessert i å komme til Norge for å jobbe i Ullern. Det er selvfølgelig en spennende tanke, men først og fremst er de en sparringspartner, forteller Rudi.

Det er lett å kun tenke på det sportslige når det gjelder utvikling av fotballspillere. Men Ullern påpeker at de er opptatte av å utvikle mennesker i samme slengen.

- Selv om man kanskje ikke blir tippeligaspiller, er det målet vårt at man skal lære verdier som kan være fine å ha i andre deler av livet, forteller Aas.

Ullern-lederne forteller at de også bruker mye tid på jobbe sosialt med de unge spillerne som er i klubben. Ikke bare skal de lære fotballferdigheter, de skal også tilegne seg verdier som står støtt i norsk fotball.

Fakta: Konkrete resultater etter den sportslige omleggingen

Klikk for å åpne faktaboksen
 

98-kullet er det første som har fulgt nåværende organisering:

  • G99 har hevdet seg i internasjonale og nasjonale eliteturneringer
  • Ullern var vinteren 2013-2014 representert på alle Oslos kretslag
  • I første kretslagsuttak for 2000-kullet var Ullern klubben med flest spillere, samtlige har vært i klubben hele livet

Kilde: Ullern Fotball

- Et godt eksempel på dette er Vegar Hedenstad, som jeg hentet inn som foredragsholder på sonelaget. Han fortalte at han var supersosial og sammen med vennene sine hele tiden, unntatt én kveld, nemlig lørdag kveld. Da gikk han hjem og la seg, og da vennene var slitne dagen derpå, tok han seg en joggetur eller lekte litt med ballen. Det handler om hva man er villig til å ofre, og Hedenstad angrer ikke, sier Aas.

- Det er den kulturen vi må tilrettelegge for, og det er vanskelig å være ung i dag. Vi må klare å skape en kultur for at det er kult å gjøre alt man kan for å bli flink i noe, og den kulturen er vi i ferd med å skape her. Samtidig skal vi også ta vare på dem som ikke er villige til å gjøre det, men de to gruppene kan fungere utrolig fint sammen, for han som vil bli best er sinnssykt avhengig av de som ikke vil bli best, legger han til.

I Ullern tok de et viktig valg i 2008. Nå, seks år senere, er de ikke i tvil om at de også tok et riktig valg.

- Vi har gått fra å ha en av Oslos svakeste ungdomsavdelinger til å ha en av de beste, mener Aas.

Men også i Ullern ser de rom for forbedring.

- Vi har på veien gjort et hav av feil, og kommer garantert til å fortsette å feile. Det er livet, og det er fotball, både for klubb, trenere og spillere. Dog prøver vi å lære av feilene, og tror det er oppskriften mot enda større grad av suksess, forteller Aas.

Det lar vi bli siste ord.

LES OGSÅ:


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen Sport her og få flere ferske sportsnyheter i feeden din!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere