Av Dag Langerød

ÅRÅSEN (Nettavisen): - Det var vanskelig, sier Otto Fredrikson til Nettavisen. Han setter ord på hvordan det var å være reservekeeper i ett og et halvt år på Åråsen.

Det er et par dager igjen til cupfinalen når Nettavisen møter Lillestrøms finske keeper på Åråsen. Det vi lurer på er – hvem er egentlig Otto Fredrikson? Hvem er den finske keeperen som har tatt Tippeligaen med storm denne høsten?

Og når vi snakker om storm, overdriver vi ikke. Otto Fredrikson har nemlig holdt nullen i 14 av 24 kamper for romerikingene denne sesongen.

Han holdt nullen i fem av seks treningskamper. Likevel ble han henvist til benken når serien startet. I cupen har han holdt nullen i tre av fire kamper. I serien holdt han nullen i sine fem første seriekamper, og endte med seks nuller.

Likevel vet altså få i Norge noe særlig om finnen.

- Et spill for kloke mennesker
Etter å ha møtt ham skjønner vi kanskje hvorfor. Fredrikson fremstår reflektert, intelligent og medietrent. Han slenger ikke om seg med overskrifter, men veier sine ord. Han er tydelig ikke en del av Playstation-generasjonen. I stedet har han ved siden av fotballen studert på BI etter at han kom til Romerike. I tillegg har han plass på et universitet i Finland.

- Fotball er et spill for kloke mennesker. Jeg ser det som sjakk på en gressmatte. Likevel er det vi gjør til en stor grad fysisk. Derfor er det godt å jobbe litt med hodet også. Det er en del dødtid som fotballspiller, og det er godt å tenke på noe annet. Selv om jeg må innrømme at jeg ikke klarte å fullføre det kurset jeg meldte meg på i høst. Det ble for tungt, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)

Otto Fredrikson med en av flere gode redninger i cupkvartfinalen mot Lyn. Foto: Kyrre Lien

Det hele startet for snaut 20 år siden i Tyskland. Fredriksons far jobbet innen kjemiindustrien som har relasjoner til skogindustrien i Finland. Dermed fikk han en mulighet for å ta med seg familien til Tyskland. Med på lasset var selvsagt også lille Otto.

Han kom til Tyskland uten å kunne et ord tysk, og gikk rett inn i barnehagen. Det som kunne endt som en kjip og traumatisk tid, ble imidlertid et minne for livet. Lille Otto lærte seg språket og fikk venner for livet.

Men kanskje viktigst – han fikk smaken på fotball.

Fotballboom i Tyskland
- Jeg var der både under fotball-EM i 1988 og under VM i 1990 da Tyskland ble verdensmestere. Det var fotballboom i landet, og der var der jeg begynte. Jeg ble skikkelig inspirert, og mine første favorittspillere var tyskere – som Bodo Illgner og Pierre Littbarski, sier han.

Da familien returnerte til Finland prøvde han seg innen flere forskjellige idretter, og konkurrerte også en del innen tennis. Som 14-15-åring tok han imidlertid valget Lillestrøm nå kan være glad for. Det ble fotball.

- Og jeg tror faktisk at jeg valgte riktig, sier han glisende.

Talentet var nemlig stort, og han spilte seg etter hvert inn på 2. divisjonslaget Tervarit, samtidig som han gjorde seg bemerket på diverse juniorlandslag. Sommeren 2000 fikk europeiske klubber for alvor øynene opp for ham da Fredrikson imponerte mellom stengene da Finland ble nummer fem i U18-EM i Tyskland.

Møtte Saviola i VM
Året etter ble det en ny opptur for de finske unggutta under U20-VM i Argentina. Fredrikson og lagkameratene ble riktignok slått ut i gruppespillet, men kampen mot Argentina husker 25-åringen fortsatt godt.

- Det var Saviola (nå Real Madrid), Coloccini (nå Deportivo), Maxi Rodriguez (nå A. Madrid) og Andres Alessandro (nå Zaragoza). Vi tapte 0-2, men spilte helt ok. Senere vant de hele VM, mimrer Fredrikson.

Fredrikson var sammen med Mikael Forssell (Birmingham) og Mika Väyrynen (PSV Eindhoven) lagets største profil, og gjorde seg såpass bemerket blant Europas klubber at han gikk rett fra nest øverste nivå i Finland (med Tervarit) til Tyskland og Borussia Mönchengladbach.

(Saken fortsetter under bildet)

Otto Fredrikson bokser unna ballen under 1-1-kampen mot Viking. Foto: Alf Ove Hansen

Oppholdet der ble imidlertid alt annet enn suksess. Skader hadde sitt å si, og da Fredrikson returnerte til Finland to år senere, var det uten en eneste A-lagskamp.

- Det var en drøm som gikk i oppfyllelse, men det gikk ikke min vei, sier han.

I finske Jaro fikk han imidlertid tilbake selvtilliten og troen på en karriere som fotballkeeper. Etter to år som fast på øverste nivå i Finland tok så Lillestrøm kontakt.

- Høyere nivå
- Hvorfor reiste du til Norge?

- Jeg fikk muligheten, og er ambisiøs som type. Fotball spilles på et høyere nivå i Norge. Det er mye mer tilskuere, mye mer penger og alt rundt fotballen er større her enn i Finland. Jeg ville fortsette utviklingen, og mente at det var bra for karrieren, sier han.

De første 18 månedene i Norge ble imidlertid alt annet enn lette. Fredrikson måtte spille annenfiolin bak Heinz Müller.

- Det må da ha vært tøft?

- Det har vært vanskelig.

Men noen mer utbrodering får vi ikke. Otto Fredrikson vet hva som skaper overskrifter. Vanskelig, er alt vi får ham til å si om de 18 månedene hvor han kun fikk to kamper fra start i serien.

- Det handler om å ha en positiv innstilling. Det viktigste er uansett å tro på seg selv, og i år har det vært bedre. Treningskampene i vinter var veldig bra, og jeg har trent godt hele veien. Kanskje er det hele litt lettere også siden det er mitt andre år i et nytt land, sier han.

Har trivdes bra
- Jeg har også hele tiden trivdes bra her på Lillestrøm. Det har også hjulpet for å komme gjennom de tøffe tidene.

- Jeg har uansett jobbet bra hele veien, og føler at jeg har fått betalt for det. Jeg ser ingen grunn til å si at jeg er overrasket over at jeg har spilt så bra etter at jeg kom inn. Jeg skulle gjerne stått hele sesongen. Det føler jeg at jeg kan si. Jeg har en sunn selvtillit.

- Glad Barnsley ville ha Heinz Müller?

- Hehe ... Som keeper må man noen ganger være tålmodig, og det ble en vinn-vinn situasjon for begge. Samtidig er det motiverende å se at han gjør det bra i England også. Jeg har jo sett på treninger at jeg ikke er langt unna ham.

(Saken fortsetter under bildet)

Lillestrøms finske keeper var ikke altfor fornøyd etter at han måtte plukke fem baller ut av nettet i hjemmekampen mot Brann. Foto: Heiko Junge

Til tross for storspillet i Tippeligaen, tenker han ikke på landslaget. Konkurransen er nemlig stor – Jussi Jäskelainen (Bolton) og Antti Niemi (Fulham).

- Det er unødvendig å bruke energi på det. Finland har et par kjempegode keepere med mange år bak seg i Premier League. Det er så enkelt som at hvis man spiller godt nok, så skjer det.

- Fokuset mitt nå er uansett cupfinalen. Det er en kjempepositiv ting, og er et fantastisk opplegg her i Norge. Jeg ante ingenting om det da jeg kom hit. Det er fantastisk å ha en sånn fest som en avslutning på året, sier han.

Og drømmer om å juble sammen med Tom Nordlie og resten av Romerike når dommer Per Ivar Staberg blåser av kampen like etter klokka 15 søndag.

10.11.07 12:43

• Del på Facebook
• Del på MySpace
• Del på Nettby

Relaterte emner:

• Fotball-EM
• Playstation
• Barnehage
• Real Madrid
• Karriere